Integrering og integreringspolitikk

Nasjonale og religiøse helligdager

Det fleretniske og -religiøse samfunnet bringer med seg en ny utfordring. Hvordan skal vi forholde oss til de ulike nasjonale og religiøse helligdagene? Ikke minst vil utfordringen gjøre seg gjeldende i skolen.

New York Times hadde for noen dager siden en artikkel som fortalte om amerikanske skoledistrikt som har innført muslimske helligdager på sin skolekalender. Dette gjelder id al-fitr (feiring som avslutter fastemåneden ramadan) og id al-adha (offerfest til minne om Abraham/Ibrahim som ofret sin sønn til Allah). Nå er ordningen også etablert i New York-skolene etter at muslimske aktivister i flere år har jobbet for for å få i stand en slik løsning. Det innebærer at 1,1 millioner skolebarn i metropolen nå kan se frem til to ekstra fridager i året. Ifølge en studie fra Colombia University (fra 2008) utgjorde muslimene omlag 10 prosent av elevmassen i NY.

Borgermesteren i NY har lenge jobbet for en slik løsning, da hans målsetting er å skape en mer «tolerant og inkluderende by» og dermed er det ifølge han et «spørsmål om rettferdighet». Han jobber også for å innføre kinesisk nyttår som fridag på skolen.

Nettavisen.no omtalte også saken, der de har sett på hvilke rettigheter norske elever har. I opplæringslova heter det (min utheving):

§ 2-11. Permisjon frå den pliktige opplæringa

Når det er forsvarleg, kan kommunen etter søknad gi den enkelte eleven permisjon i inntil to veker.

Elevar som høyrer til eit trussamfunn utanfor Den norske kyrkja, har etter søknad rett til å vere borte frå skolen dei dagane trussamfunnet deira har helgedag. Det er eit vilkår for retten at foreldra sørgjer for nødvendig undervisning i permisjonstida, slik at eleven kan følgje med i den allmenne undervisninga etter at permisjonstida er ute.

Overfor Nettavisen bekrefter flere skoler med høy andel av elever med innvandrerbakgrunn at de mottar mange permisjonssøknader og at dette først og fremst gjelder muslimer. Rektor ved Tøyen skole (med 227 elever hvor rundt 96 prosent er minoritetsspråklige med bakgrunn i 50 forskjellige nasjonaliteter) sier til avisen at han ikke kan huske å ha mottatt noen søknader om permisjon til andre feiringer.

Rettferdig?

Det er forståelig at ulike nasjonalitetsopphav og/eller religiøs tilknytning ønsker å videreføre helligdager i Norge, men de fleste ser vel at innføring av et slikt system kan bli mer enn utfordrende. Men norske elever kunne selvsagt juble over at det kan bli et ras av fridager. Et lite eksempel fra mars måned:

Listen kan selvagt gjøres mye lenger – jmf. f.eks. Wikipedia.

Jeg vil anta at det om ikke altfor lenge settes på dagsorden hvilke dager som skal være offisielle helligdager, og da blir spørsmålet om alle religiøse helligdager må vike i «rettferdighetens navn»?