#ytringsfrihet

Det er tydelig at den britiske sosialistiske regjeringen frykter sitt eget folks evne til å se, høre og vurdere sitt lands utvikling mot mer og mer islam. Derfor går Starmer hardt til verks overfor enhver som ikke bøyer knærne for den nye herrefolks-ideologien islam. Det skal derfor samles inn data om alt tenkelig som kan defineres som "anti-muslimsk hat" og "islamofobi. Det britiske folket skal sosialiseres inn i islam.

"Jeg kjemper for gjenopprettelsen av det som gjorde Vesten stor", forteller somaliskfødte Ayaan Hirsi Ali, verdens ledende islamkritiker. Hirsi Ali har formulert et manifest som vil ta pusten fra alle norske og europeiske politikere, ene og alene fordi hun tør å si det som det er: Vestens evne til å skape pulserende og frie samfunn er enestående i historisk sammenheng. Vestens verdier er uslåelige, de er humane, og de setter individet fritt, først og fremst på grunn av den jødisk-kristne arven.

For noe over ett år siden holdt USAs visepresident JD Vance en tale ved sikkerhetskonferansen i München som nok kom som et sjokk på den europeiske eliten som var samlet der til sitt årlige møte. For ikke lenge siden ble det arrangert en ny sikkerhetskonferanse på samme sted, men nå møtte USAs utenriksminister Marco Rubio. Han ble møtt med stående applaus. Hva hadde skjedd i mellomtiden? Hadde USA skiftet politikk i det året som hadde gått?

En kjent nederlandsk islamkritiker er nektet innreise til Storbritannia. Hvorfor? «Din tilstedeværelse i Storbritannia anses ikke å være i offentlighetens interesse», sier myndighetene til den fredelige, velformulerte islamkritikeren. Med slike offentlig argument kan man like så godt avvikle ytringsfriheten, lyder det fra en dansk islamkritiker, filosofen Eva Selsing.

Bør det være krav om «norsk i hjertet» for å få statsborgerskap? Diskusjonen raser i Danmark og er like aktuell i vårt eget land. Tanken er at man må dele verdiene til majoritetssamfunnet for å være del av fellesskapet.

Kan vi ytre oss uten redsel for å bli drept? Nei, det kan vi ikke. Ikke når det gjelder å si noen sannhetens ord om islams iboende voldelighet. Dette ble med all tydelighet demonstrert da den nederlandske filmregissøren Theo van Gogh syklet fredelig på vei til jobb i Amsterdam i 2004. En jihadist ventet ham med sin kniv og sin pistol. Dette mordet fikk mange av oss til å våkne og forstå at med islam midt iblant oss er samfunnet vår utsatt for en eksistensiell kamp for vår overlevelse.

I et 30 siders dokument advarer president Trump om at Europa kan bli ugjenkjennelig om høyst 20 år. Hvorvidt Europa kan fortsette å være en stabil alliert sås det således tvil om. Dokumentet er langt på vei en fortsettelse av visepresident J.D. Vance sine tydelig uttalte bekymringer om den manglende politisk friheten i Europa, ytringsfrihetens magrere kår og den høye innvandringen fra mislykkede stater.

AirAsia vil nå tillate kvinnelige kabinansatte å bruke hijab på alle sine ruter. De kunngjorde i dag en omfattende endring, omtalt som «en stor oppdatering», av sin uniformspolitikk. Vi ikke bare går baklengs inn i fremtiden, vi flyr.

Den amerikanske journalisten og forfatteren Bari Weiss var rasende under forrige valgkamp i USA. Hun mente at blindt hat mot Donald Trump fikk amerikanske medier til å forsømme sitt journalistiske oppdrag. Weiss var overbevist om at en seier for Joe Biden bare ville forsterke den journalistiske elitens vrangforestillinger om et USA gjennomsyret av rasisme og undertrykkelse. Hun tok således opp kampen mot amerikansk MSM og intoleransen overfor meninger utenfor de etablerte og offisielle dogmer. Og hun vant. Eller?

Han heter Odd Isungset og har lang fartstid som gravejournalist. Ingen i Norge kan eksempelvis attentatet mot William Nygaard bedre enn han. Isungset er en ytringsfrihetens forkjemper av høyeste rang. Nå har han leverte et historisk dokument i bokform om Muhammed-karikaturene fra 2005, et dokument som vil stå for all ettertid. Tilbake står derimot norsk presse og Jonas Gahr Støre kliss nakne. AP-regjeringen sviktet durabelig vår sivilisasjons livsnerve, ytringsfriheten. Kan det samme skje igjen?

Den folkekjære artisten Carola har stukket hånden inn i det mange blant "eliten" har laget til et vepsebol. Carola er opprørt over kvinneundertrykkingen i islam. Derfor skal hun få kjenne de hissige vepsestikkene. Carola har nemlig vært så frekk at hun har postet bilder tatt av vestlig kledde muslimske kvinner 50 til 60 år tilbake i tid, og vist dagens påkledning der kvinner i de samme landene er pakket fullstendig inn i shariaklær. Så til det helt utålelige, for Carola spør: "Hva vil skje med Europa om noen få år?" For virkelig å svine til Carola går pressen til en helstøpt muslimsk fundamentalist som gis mikrofonen som sannhetsvitne.

På lørdag mobiliserte Tommy Robinson tusenvis av briter, der antallet er blitt en debatt i seg selv, under fanen "Unite the Kingdom" (Foren kongeriket) i en protest mot landets liberale innvandringspolitikk. Flere spørsmål henger i luften: Hvordan klarte Robinson å samle så mange mennesker? Hvorfor var ikke Nigel Farage (Reform UK) tilstede? Kan demonstrasjonen forklares som en slags ideologisk buffersone for å forhindre at ytterligere misnøye med innvandringen brer om seg i landet? Er Storbritannia i en tilstand av desperasjon? 

Forfatteren Kamel Daoud er en av de intellektuelle fra den arabiske verden som kritiserer islam, deres kvinnesyn og ikke minst muslimers dobbeltmoral overfor Vesten. Derfor er han gjort til en syndebukk i hjemlandet Algerie, blant islamister og blant den politiske venstresiden i Vesten, både i politikk og presse. – Jeg måler graden av sivilisasjon etter hvordan kvinner blir behandlet, sier Daoud, og da skjønner en del av oss hvorfor han ikke er en «god araber».

Kulturminister Lubna Jaffery (Ap) fronter regjeringens ønske om å innføre EUs Digital Services Act i Norge. Det markerer et betydelig skritt mot større offentlig kontroll over informasjon og ytringer. Parallellene til bokbålene på 1930-tallet er tydelige: begge involverer undertrykkelse av uenige stemmer, straff av de som tenker annerledes, og skjuling av informasjon ansett som uønsket.

Det står stadig klarere at Vest-Europa, der åndsfrihet, likeverd og demokrati skulle være blant våre sentrale bærebjelker, stadig oftere står overfor dilemmaet: ytringsfrihet eller sikkerhet? Da verden ble satt i brann med Muhammed-karikaturene rygget vi av sikkerhetsgrunner. Denne gangen er det Israel-Hamas-konflikten, som i Danmark nå nettopp er til debatt - på et rimelig prinsipielt grunnlag: Spørsmålet er om temaet "Anerkjennelse av Palestina som en uavhengig stat" skal forbys under neste års skolevalg - av sikkerhetsgrunner.

Vi lever i en skjebnetid. Årsaken er innvandringens dyptgripende konsekvenser. Alt for mange bor fysisk i Norge men har fravalgt det norske - vår måte å leve på. En nasjonal reaksjon på denne tragedien for fellesskapet, ligger åpent i dagen: Vi må sette i gang en repatriering. Usmakelig? Ja, i første omgang får man kanskje frysninger av ideen om å sende folk hjem. Men der hjemme kan de leve i full frihet i kjente omgivelser. Det er et vell av nasjoner man kan bo helt greit i, samtidig som Norge forsvarer sin egenart og overbringer den trygt videre til neste generasjon. Nettopp defor er ikke dette en usmakelig løsning. Det er sunn realpolitikk.

En dag i fjor var sykepleier Ingrid Neverdahl (61) på jobb ved legevakten i Strand kommune i Rogaland. På føttene hadde hun joggesko i hvitt og blått med en Davidsstjerne, såkalte Jewish Sneakers, som en pasient med en følgeperson reagerte på. Pasienten, følget eller begge, klaget inn opplevelsen til Statsforvalteren. I klagen heter det at det var «en ubehagelig opplevelse», som gjorde klageren «svært urolig og ukomfortabel». Så var vi der igjen. Debatten - og konflikten - rundt ulike symboler gjentar seg gang på gang, og viser vel bare nok én gang at det såkalte flerkulturelle samfunnet bærer med seg mange kimer til konflikter. Men problemet er: Vi rydder ikke opp. Vi rygger. Vi lar det eskalere.

Nylig stemplet den tyske etterretningstjenesten Alternative für Deutschland (AfD) som antidemokratiske ekstremister. Nå har rapporten lekket, og har utløst en skarp debatt om etterretningstjenestens metoder og politiske motiver. Dette er en debatt som også bør knyttes til andre etater i mange europeiske land, da med samme utgangspunkt; kritiske spørsmål om metoder og politiske motiver.

Det skjedde nylig på et universitet i franske Lyon: Læreren måtte rømme auditoriet da hettekledde muslimer gikk til angrep på han. Læreren advarer nå om et Samuel Paty-syndrom ved universitetene i landet. Til stadighet blokkerer og saboterer studenter undervisningen. Læreren forteller om radikalisering av studenter. Angrepet på han skjedde etter at han ga uttrykk for at en iftar-feiring ved universitetet ikke burde tillates. Islam overtar med andre ord mer og mer våre fremste utdannelses-institusjoner.

Etablissementet har også innsett at det er alvorlige problemer i «visse miljøer», som man sier det på unnvikende norsk. Det man ikke vil snakke høyt om er at innvandringen, med islam i dens midte, er det som avgjør fremtiden for Norge. Ingen andre tema har større innvirkning i årene som kommer. Like fullt vil innvandring og islam høyst sannsynlig ikke bli et tema i valgkampen som snart starter. Taperen er nasjonen Norge og de oppvoksende generasjonene.

Statsadvokaten er ikke er tvil om at Sylvi Listhaug (FrP) ble forfulgt og ropt slagord etter av Gaza-aktivister. Aktoratet ber om ubetinget fengsel for alle de tre tiltalte.

Mens bombene smeller i ett sett i Sverige i de fire ukene av det nye året, og politiet knapt klarer å halse etter, drepes den irakiske koranbrenneren Salwan Momika mens han sender live fra en ny koranbrenning på Tik Tok. Politiet evnet ikke å beskytte han, eller manglet det på vilje?

Bokbrenningen i Nazi-Tyskland var en viktig symbolsk og ideologisk handling som bidro til Holocaust på flere måter. Den tjente som et tidlig varselsignal om regimets totalitære ambisjoner og deres mål om å kontrollere tankegang og kultur. Vår tids sensur av ytringer bærer i seg kimen til det samme, og at ord straffes hardere enn vold er allerede et faktum. Opphevingen av det meste av den politiske sensuren på Metas plattformer er en stor seier mot vår tids destruktive, demokratiundergravende parallell til bokbålene. 

Endelig! Ytringsfriheten kan vinne - for Meta-sjef Mark Zuckerberg har tatt til vettet. Metas program for faktasjekking skal nedlegges, og samtidig oppheves restriksjoner for å «gjenopprette frie ytringer» på Facebook, Instagram og Meta-plattformer. Ytringsfriheten skal gjenopprettes, sier Zuckerberg.