Sikkerhetssituasjonen i Sverige har forverret seg. Nå må det iverksettes tiltak for å beskytte svenske borgere, opplyste den svenske regjeringen på dagens pressekonferanse, representert ved statsminister Ulf Kristersson (M) og justisminister Gunnar Strömmer (M).
I forrige uke opplyste den svenske sikkerhetstjenesten Säpo at sikkerhetssituasjonen har forverret seg i Sverige på grunn av koranbrenning. Koranbrenningene i Sverige (som i Danmark og Norge, men sistnevnte går under radaren for mediene), har ført til sinne og protester i flere muslimske land, blant muslimer i diasporaen og OIC rasler selvsagt med de sedvanlige truslene og bidrar til å hisse opp stemningen.
– Som alle vet har vi en komplisert sikkerhetssituasjon både i og rundt Sverige, sa den svenske statsministeren, og fortsatte:
– Folk med svært svak tilknytning til Sverige skal ikke kunne komme hit for å begå kriminalitet.
Justisministeren fulgte opp med at økt grensekontroll gir «forutsetninger for å identifisere reisende som kan true vår sikkerhet». Det betyr at politiet vil kunne foreta kroppsvisitasjon, ransaking av kjøretøy og kontroll av ID-dokumenter.
Men de tiltak som Sverige nå kommer med, er farlig sent. Man kan ikke først gi omtrent frislipp for innvandring, der man faktisk ikke vet om det er fienden som tilbys opphold i Sverige, for så å tro at det «bare» er å stenge landet for de som enda ikke har kommet seg inn. Slik fungerer ikke verden lengre, og det vet man. I en rekke saker sitter det aktører i andre muslimske land, som Egypt og Pakistan, og hisser opp stemningen med propaganda og «gode råd». Det så man for eksempel i saken der det ble hevdet at svenske myndigheter stjal muslimske barn og omvendte dem til «svensker». Opptøyene var langt på vei regissert av en i Egypt, der resultatet ble enda mer fiendskap mellom (en del) muslimer og svenske myndigheter og politikere. Og nå skjer kanskje det samme igjen, der det er masseutsendelser av SMS til privatpersoner i Sverige med oppfordring til hevnaksjoner overfor personer som har skjendet koranen. Avsenderen er anonym. Säpo er på saken. Men hvor mye mer Säpo vet om den forverrede sikkerhetssituasjonen i landet, er usikkert. Og det selv om justisminister Strömmer viste til at det er forhindret en rekke terrorangrep mot Sverige i mai og juni.
Veien til en ny blasfemiparagraf
Regjeringen vurderer også å se på muligheten for å endre loven om forsamlinger, het det på pressekonferansen. Det er straks en mer komplisert tilnærming, da det kan være en forkledd blasfemiparagraf.
Ordensloven inneholder regler for offentlige sammenkomster og arrangementer og for offentlig orden og sikkerhet ved sammenkomster, arrangementer og på offentlige steder. Dette inkluderer demonstrasjoner og religiøse sammenkomster.
Fokuset i regjeringens arbeid er utelukkende på ordningsloven, bedyret den svenske regjeringen. Endring av loven om hets mot befolkningsgrupper er ikke aktuelt het det, og det samme gjelder for den grunnleggende ytringsfriheten.
– Regjeringens utgangspunkt er at det må være innenfor rammen av dagens grunnlovsbeskyttede ytringsfrihet, sa Strömmer.
Men den rammen gjøres stadig vanskeligere å fastsette, slik vi også har erfart situasjonen i Norge. For man ender raskt opp med en følelsesbasert holdning heller enn en faktuell holdning til ytringsfriheten. Argumentet med at man liker eller ikke liker koranbrenninger er helt irrelevant. For da blir det lett slik at land som (tilsynelatende) ikke liker koranbrenning (fordi man frykter konsekvensene sikkerhetsmessig og økonomisk) i praksis får et forbud mot slike forsamlinger.
Ingen sekulære liberale demokratier må tillate seg den veien som Danmark og Sverige nå har begynt å rote seg inn i. Det finnes grenser for å beholde husfreden, på samme måte som at ikke alle ekteskap har livets rett. Klarer ikke muslimer i Vesten å forholde seg til vårt styresett og våre verdier, finnes det kun en farbar vei: repatriering til den muslimske kulturen og praksisen de samme kjemper for. Det skulle en jo tro at den såkalte muslimske samarbeidsorganisasjonen OIC vil være tilhenger av, for de vil vel ha sine muslimske venner i eget hus?
Her er det på plass å minne om ordene til Benjamin Franklin: «Den som er villig til å ofre sin frihet for en stund i trygghet, fortjener verken frihet eller trygghet.»