De som tok seg en tur ned mot et av Norges mest kjente signalbygg, Operahuset i Oslo, utpå ettermiddagen lørdag 28. oktober, må ha fått seg litt av en overraskelse. Det hadde samlet seg et stort antall demonstranter med palestinaflagg både foran operaen og oppe på taket, der det er fri adgang for publikum. Ikke nok med det – en stor del av fasaden var blitt dekket av et enormt palestinaflagg.
I ren nysgjerrighet over hvordan dette kunne ha seg, kontaktet HRS operaens administrasjon for å få en forklaring på hva som hadde skjedd, og om det var gitt tillatelse til en slik demonstrasjon. Det vi særlig lurte på var om det var greit at en stor del av fasaden på den ikoniske bygningen var dekket av et palestinaflagg, noe som i dagens situasjon vanskelig kan tolkes som noe annet enn støtte til terrororganisasjonen Hamas.
Vi fikk raskt et hyggelig svar fra Kenneth Fredstie, markeds- og kommunikasjonsdirektør ved Den Norske Opera & Ballett. Der skriver han følgende:
Markeringen oppsto i etterkant av demonstrasjonen foran Stortinget tidligere på dagen (dvs. lørdag 28. oktober – vår anmerkning). Vi var i dialog med politiet på stedet når situasjonen oppsto foran Operaen, og markeringen fremsto fredelig.
Den Norske Opera & Ballett ble ikke forespurt markeringen, og har heller ikke myndighet til å godkjenne demonstrasjoner. Søknader og spørsmål om slike godkjenninger må rettes til grunneier, samt Oslo Kommune og Politiet.
Ut fra forklaringen fra operaens kommunikasjonsdirektør kan vi slutte at det ikke var gitt tillatelse til demonstrasjonen på operaen, men at politiet ikke fant noen grunn til å gripe inn fordi demonstrasjonen gikk fredelig for seg.
Det er selvsagt bra at det gikk fredelig for seg, men da reiser spørsmålet seg – hva om det hadde vært motsatt?
Hva om det hadde vært motsatt?
Søndag 15 oktober arrangerte foreningen Med Israel for fred (Miff) i samarbeide med en rekke andre israelvennlige organisasjonen en markering foran Stortinget til støtte for Israel. Politiet hadde gitt tillatelse til demonstrasjonen, men den gikk langt fra like rolig for seg.
Politiet var mannsterkt tilstede, og det var satt opp gjerder for å forhindre at såkalte motdemonstranter skulle forstyrre den lovlige markeringen. Flere av motdemonstrantene ble arrestert eller bortvist, blant annet for steinkasting.
Hva hadde skjedd hvis noen fra støttemarkeringen for Israel hadde marsjert nedover Karl Johans gate, samlet seg på operaen og hengt opp et gigantisk israelsk flagg på fasaden? Vi vet alle hva som hadde skjedd – de hadde aldri kommet særlig langt nedover Karl Johans gate før de hadde blitt stoppet av en mobb som ikke hadde hatt noen betenkeligheter med å gå til fysisk angrep på dem. Derfor skjedde det heller ikke.
Grunnlovens §100
Retten til å ytre seg fritt er en sentral menneskerettighet. Hos oss finner vi dette i Grunnlovens §100:
Ytringsfrihet bør finne sted.
Ingen kan holdes rettslig ansvarlig for å ha meddelt eller mottatt opplysninger, ideer og budskap med mindre det lar seg forsvare holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelse i sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse. Det rettslige ansvar bør være foreskrevet i lov.
Frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som helst annen gjenstand er tillatt for enhver. Det kan bare settes klart definerte grenser for denne rett der særlig tungtveiende hensyn gjør det forsvarlig holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelser.
Forhåndssensur og andre forebyggende forholdsregler kan ikke benyttes med mindre det er nødvendig for å beskytte barn og unge mot skadelig påvirkning fra levende bilder. Brevsensur kan ikke settes i verk utenfor anstalter.
Enhver har rett til innsyn i statens og kommunenes dokumenter og til å følge forhandlingene i rettsmøter og folkevalgte organer. Det kan i lov fastsettes begrensninger i denne rett ut fra hensyn til personvern og av andre tungtveiende grunner.
Det som er helt klart er at det er nettopp de ytringer vi er uenige i som er beskyttet av denne bestemmelsen – ytringer alle er enige i behøver ingen beskyttelse. Ytringsfriheten omfatter også retten til å rope ut de mest ufordragelige ytringer i det offentlige rom ved en demonstrasjon eller markering. Uansett om det skulle være til støtte for Israel eller Hamas.
Hos oss er den eneste forutsetning at politiet har gitt sin tillatelse, men den kan bare nektes dersom hensynet til ro og sikkerhet tilsier det.
Så kan noen og enhver av oss filosofere over hvorfor det alltid er slik at ytringer fra de som av de venstreorienterte defineres som høyreorienterte, alltid må ha politibeskyttelse, mens du aldri ser en eneste motdemonstrant når de venstreorienterte roper ut de mest avskyelige slagord.
Selv om den grunnlovfestede retten til å ytre seg fritt gjelder for alle.
(Forsidebildet: montasje hvor bildet har sirkulert på sosiale medier, fotografen er ukjent)