#Tahir ul-Qadri

En hatpredikant som vil drepe frafalne og blasfemikere, forsvares med hans ytringsfrihet av sentral muslimsk leder i Rogaland. Denne lederen viser dermed at han selv er en del av problemene med ekstrem-islam i Norge.

Når Aftenposten velger å promotere forskning utført av en sentral person i islamdebatten siste 10 årene, hvorfor sjekker ikke avisen eget arkiv og viser denne personens islamistiske ansikt?

Aps representant i Oslo bystyre, Nasir Ahmed (34), hyller Tahir ul-Qadri, mannen som ønsker en verden underlagt islam. Ahmed lar seg avbilde med Qadri, og omtaler han i rosende ordlag. Dette skjer bare dager etter at byrådsleder Raymond Johansen (Ap) omfavnet Brorskapets fremste mann i Norge, Basim Ghozlan, under id-feiring i Oslo.

Talen til Sylvi Listhaug i Sarpsborg sist fredag ble et historisk skille: Ingen politiker kan nå gå i «dialog» med ekstreme krefter og late som om de samme er elskelige demokrater. Islamisten Tahir ul-Qadri i Minhaj-bevegelsen er avkledd en gang for alle. En av hans undersåtter, Muniba Ahmad, var konferansier i Sarpsborg. Aftenposten slapp henne løs på meg i 2015. Angrepet er noe av det styggeste jeg har sett løftet frem av MSM. Innlegget til Ahmad ble hypet av avisen på forsiden i dagevis. Hva tenker redaksjonen i dag? Var det riktig å la Minhaj-medlemmet Ahmad ekstremisere den som har dokumentert totalitære krefter som vil ødelegge det frie demokratiet?

Sylvi Listhaugs tale fredag 4. august 2017 i Sarpsborg, der hun tok et oppgjør med islamisten Tahir ul-Qadris forkastelige verdier, bør føre til et historisk skille: Slutt på fornektelse fra politisk hold av islamistiske krefter i Norge. Det kan dog bare skje dersom NRK og andre hovedstrømsmedier nå tar et oppgjør med moskeer og bevegelser som forfekter vår tids totalitære ideologi, islamismen. Vi har ikke mer tid å miste. NRK klages derfor inn til Kringkastingsrådet.

Sylvi Listhaug gikk i strupen på ekstrem-teologen og pakistaneren Tahir ul-Qadri på konferanse i Sarpsborg sist fredag. Qadri er leder av verdensomspennende Minhaj ul-Quran, som vil innføre et shariastyrt samfunn. Han var invitert av Minhaj ul-Quran-avdelingen i Norge. Men talspersonen i Norge, Hamza Ansari, kjenner ikke til Qadris ideologiske ståsted, som at blasfemikere skal drepes, sier han. Og VG tror ham? Dette er det samme som at lederen for FpU verken vet hva Sylvi Listhaug eller partiprogrammet til FrP står for. Hvorfor lar norske medier ekstremister slippe unna med dette?

Så skjer det igjen: Faktiske forhold - dertil grove forhold - nevnes ikke av MSM, her ved statskanalen NRK. Det er slike forhold i mediene; skjeve vinklinger, unndragelser og fortielser, som er de virkelige fake news. Og tenk, NRK tillater seg dette når Sylvi Listhaug tar et historisk steg - og det i en tid med en ny totalitær ideologi som vokser blant unge rett foran øynene våre: Som første statsråd går Listhaug på talerstolen foran en islamistisk forsamling og snakker deres islamisme og "fører-teolog", pakistanske Tahir ul-Qadri, midt imot. Men Qadris ekstremisme nevnes ikke med ett ord av NRK. Dette bør være en sak for Kringkastingsrådet.

Den angivelig anti-ekstremistiske organisasjonen Minhaj ul-Qurans øverste leder Muhammad Tahir-ul-Qadri ville ikke svare på Frps Sylvi Listhaugs spørsmål om han støtter dødsstraff. Skal tro hvorfor ikke?

På Minhaj ul-Qurans "sommerleir mot ekstremisme" avleverer bevegelsens angivelig anti-ekstremistiske leder Muhammad Tahir-ul-Qadri det islamistiske standardsvaret. Er det noen som er overrasket?

Sylvi Listhaug (FrP) omtalte islamismen som nåtidens skrekkideologi - en ideologi som skal bekjempes og som er uforenelig med norske og vestlige verdier. Hun påpekte videre at dagens hovedtaler, ul-Qadri, tidligere er tatt med buksene nede. Han "fronter ett sett med holdninger i vesten, og et annet hjemme", fastslo Listhaug.

I dag åpner internasjonale Minhaj ul-Quran sin "Camp" i Sarpsborg, et arrangement som tidligere ble avholdt i Storbritannia, der deres leder, Tahir ul-Qadri, er den store stjernen. Men før de omlag 500 deltakerne får høre sin høyt elskede ul-Qadri skal de få møte ei de neppe verdsetter like mye: Sylvi Listhaug. Spørsmålet er om Listhaug pønsker på noe?

Fredag 4. august åpner verdensomspennende Minhaj ul-Quran dørene i Østfold med hovedgjest og leder Tahir ul-Qadri. Denne bevegelsen som står for et shariastyrt kalifat med dets barbariske menneskesyn og straffemetoder, får ikke norske medier til å lette på øyelokket. Tvert om er det "feststemning", for nå skal de samme islamistene visstnok forebygge "ekstremisme og terror". Venstrepolitikeren Abid Raja "applauderer" initiativet. Selvsagt vet denne tidligere moskétalsmannen Raja hvem Minhaj og Qadri er. Hvordan våger han slik å bryte med alt av verdier samtlige parti på Stortinget står for, som likestilling, religiøs frihet, likeverd og ytringsfrihet?

Det vanvittige drapet på journaliststudenten Mashal Khan på universitet i Pakistan får verdens oppmerksomhet, og norske medier følger opp. Men kanskje den mest naturlige norske vinklingen uteblir: Mannen som ideologisk jobbet frem dødsstraff for blasfemi i Pakistan er åndelig og organisatorisk leder for vår fremste islamske leder, Mehtab Afsar. Burde ikke dette vekke «litt oppmerksomhet», for å si det forsiktig?

Hvorfor valgte Islamsk Råd å ansette en kvinne iført det mobile kvinnefengslet nikab? Handler det om å bane enda bredere vei – en motorvei – for hijaben? Vi skal liksom være lettet når kvinner «bare» ikler seg det politiske symbolet hijab der vi fremdeles kan se ansiktet. Eller handler det fra rådets side om å sile ut hvem som er de trofaste islamistene kontra de vi kanskje kan kalle de mindre totalitære kreftene? Det lukter uansett en dypt uttenkt taktikk fra islamisten og generalsekretæren i rådet, Mehtab Afsar.

Farjam Movafagh i Senter for Sekulær Integrering skriver åpent brev til Cappelen Damm grunnskole, hvis forlagssjef Fride Bergem besvarer på klassisk God dag mann økseskaft-manér.

Det hersker kaos i ledelsen til Islamsk Råd. Styret ville sparke generalsekretær Mehtab Afsar, som styret mener er mer opptatt av halalslakt enn å forebygge radikalisering, at hans mediehåndtering er dårlig og svekker omdømmet til IRN. Afsar støttes imidlertid av Norges fremste, åpne salafist, Fahad Qureshi, som bl.a. støtter dødsstraff for homofile og steining som straffemetode.

Arrangert ekteskap er en del av norsk kultur. Det må vi akseptere. Det sier en kvinne i hijab, sosionom og vokst opp i Norge. Ja, du som leser dette, har helt rett. Kvinners rettigheter er reversert i landet vårt. Den selvbevisste kvinnen i hijab er med på det.

Noen er så opptatt av å følge religiøse lover og forordninger at det omfatter alt i livet deres, fra påkledning og mat – til detaljer som halal-slips og halal-godteri. Hva er da sannsynligheten for at disse muslimske troende er likeglad med hva deres islamske lover sier om den aller største synden? Blasfemi som fortjener dødsstraff.

Den kristne kvinnen Asia Bibi ble i 2009 beskyldt av muslimske kvinner for å ha svertet islamstifteren Muhammed. Det hele skal ha handlet om press om å konvertere til islam, for så å nekte Bibi å drikke av samme vann som dem, da hun som kristen er ”uren”. Fembarnsmoren har siden dette sittet i fengsel, to toppolitikere er henrettet for å ha talt mot dødsstraff for blasfemi, og nå får Islamsk Råds, Mehtab Afsar, sitt idols ideologi manifestert i all sin grusomhet. Minhajbevegelsens øverste leder, Tahir ul-Qadri, er arkitekten bak Pakistans blasfemilovverk. Han er den fremste ledestjernen for Minhaj ul-Quran i Norge også.

I dag sender jeg en stor takk til Bergens tidende, som våger og ville publisere kronikken om det tittelen gjenspeiler. Andre større aviser fikk tilbudet først, men takket nei. De avslagene harmonerer godt med kronikkens første setninger.

Islam skal frikobles fra barbariet i Irak og Syria, i tråd med Jonas Gahr Støres syn, og mange politikere med han. Husk også: Fahad Qureshi i Islam Net, Mehtab Afsar i Islamsk Råd og forstander i Rabitamoskeen Basim Ghozlan er moderate muslimer. Vi kommer antakelig til å vitne en demonstrasjon i Oslo i ettermiddag mot IS som topper alt vi har sett av hykleri. Fordi media vil det slik, ut av frykt for vold?

Å gi sin hjertelige støtte til ideologisk ekstremisme, får ikke økonomiske konsekvenser i Norge. Ikke så lenge ekstremismen er koblet til religion, eller mer presist islam. Derfor kan Mehtab Afsar være generalsekretær i Islamsk Råd, til tross for at han er sentral i Minhaj ul-Quran som ledes av forkjemperen for steining og pisking, Tahir ul-Qadri. Ikke en eneste politiker eller et eneste medium har noensinne brydd seg om Minhaj og Afsar. Derfor ruller statlige kroner inn på deres kontoer. I Danmark er tonen en annen: hver eneste krone er tapt på budsjettet til en ungdomsorganisasjon fordi den promoterte Minhaj og ul-Qadri.

Er det bare de som utøver vold som er ekstremister? Har ikke ideologiske førere som initierer volden et like stort ansvar – minst? Jeg har kikket et par ideologiske førere i kortene, førere som er sentrale i Norge.

Dagbladets debattredaktør, Marte Michelet, takker Islamsk Råd (IRN) og moskeene for at vi ikke har fått slike ekstreme islamistiske organisasjoner som vi ser i Storbritannia. IRN og moskeene har gjort et ”iherdig arbeid” i ”frontlinjen mot radikalisering”, skriver Michelet om den såkalt ”fredelige demonstrasjonen på Youngstorget”. Noe må ha gått Michelet huse forbi.