Integrering og integreringspolitikk

Ap-politiker som støtter ekstremisme mener vi må jobbe for mer mangfold

Han vil ha flere som seg selv inn i ledende offentlige stillinger, og han mener Norge må bli flinkere til bekjempe "rasisme og diskriminering i arbeidslivet". Selv tilhører Ap-politikeren en bevegelse som i programmet sitt har dødstraff for blasfemi og et ekstrempatriarkalskt samfunnssyn i tråd med Taliban-tilstander. Skal vi virkelig fortsatt bedras etter all dokumentasjon som ligger åpent i dagen?

– Vi må se på hvorfor norske arbeidsgivere er mer komfortable med å ansette folk som er lik dem, og ikke dem som kan virke for fremmed for dem, sier Nasir Ahmed, en tro tilhenger av lederen for den verdensomspennende fascistiske bevegelsen Minhaj ul-Quran, Tahir ul-Qadri. Og Ahmed representerer Ap i Oslo bystyre.

Ahmed fortsetter slik: – Hvis man f. eks. leser om at en muslimsk mann ikke vil håndhilse på en kvinnelig medansatt, så vil man naturligvis tenke ‘vi må velge vekk potensielle konflikter’. Man har allerede formet seg en negativ oppfatning, som man tar med seg videre når man leser en jobbsøknad eller skal ha en kandidat til jobbintervju. Man velger heller dette enn å se på folk som individer, uavhengig av kulturbakgrunn.

Allerede nå skurrer det noe forferdelig. Ja, islamsk ekstremisme virker fremmed på alle som ikke frivillig er medlem av totalitære krefter som vil omstyrte samfunnet. For det er dette som er målet til Minhaj-bevegelsen, som Ahmed er medlem av. Det er programfestet.

Tahir ul-Qadri var i Norge på konferanse i 2017, arrangert av hans Minhaj-bevegelse. Der var også Sylvi Listhaug, som plasserte det ideologiske skapet til islamisten Qadri direkte fra talestolen. Qadri står nemlig for et shariastyrt samfunn på alle nivå, og han avskyr derfor sekulært, vestlig lovverk og vårt levesett. Dette har han eksempelvis forklart i boken, Islamic Penal System and Philosophy.

Død over andre mennesker

Særlig kjent er ul-Qadri for denne uttalelsen til et urduspråklig publikum:

«Jeg klarte å få gjort det til en lov at den som begår blasfemi muslim eller ikke-muslim, mann eller kvinne jøder, kristne, hinduer elle uansett hvem, uansett hvem av dem som begår blasfemi skal de staffes med døden!»

«Mitt andre synspunkt var at den som er frafallen fra islam kan gjerne angre, men det gis ingen mulighet for anger og tilgivelse for blasfemi mot profeten – vedkommende må henrettes umiddelbart!»

«Jeg kjemper en kamp for å stenge alle muligheter for blasfemi ute og de som åpner munnen; muslim, jøde, kristen, vantro, mann eller kvinne vil bli henrettet som en hund!»

Da ul-Qadri besøkte Norge for halvannet år siden, stilte Ap-politikeren og tvillingbroren seg skulder ved skulder med ul-Qadri. Teksten på fotoet han la ut på Facebook 2. august 2017, levner lite tvil om hans sympatier. Ap-politikeren til høyre:

 

Ahmed har altså gjort karriere i Ap, og i politiet i Oslo, ifølge hans Facebook-profil. Like fullt etterlyser han som altså er med i en ekstremt kvinneundertrykkende bevegelse, som dertil setter muslimers menneskeverd og lovmessige rettigheter over ikke-muslimer, mer likebehandling i Norge.

– Hvis vi eksempelvis visste at 27 prosent ble utsatt for negativ sosial kontroll, så ville vi ha jobbet aktivt for å bekjempe det, gjennom tiltaksplaner og diverse seminarer. Vi ville laget tiltaksplaner og satt opp seminarer mellom politikere og organisasjoner med en gang. Vi tar tak i problemet og kommer med løsninger, fra alle parter. Hvor er den samme politiske viljen til handling når det gjelder rasisme og diskriminering i arbeidslivet? Vi stopper da ofte opp i diskusjonsprosessen, og kommer oss ikke videre. Integreringsarbeid må handle om mer enn kun å bekjempe patriarkalsk kultur.

Rasisme og diskriminering er i henhold til han skepsis til muslimer som er bokstavtro? Er ikke det å bekjempe patriarkalsk kultur, slik at kvinner, særlig muslimske kvinner, kan få lov til å arbeide, viktig nok i seg selv? Hva med å bekjempe patriarkalske Minhaj? Eller er Minhaj-holdninger en berikelse for Norge? Hva mener Ahmed?

Avisen Utrop stiller ingen slike spørsmål. Og nei, i HRS mener vi ingen diskriminerende praksis er greit. Men det var noe med fokus og sannhetsgehalt den andre veien.

Ahmed vil ha mer mangfold. Mangfold, slik jeg mer og mer har forstått dette begrepet handler om mer islam, ikke mer thailandsk kultur, ikke mer hinduisme i det offentlige rommet, men flere moskeer, se det er mangfold, må vite.

– Skal det være en prioritert offentlig oppgave å tilrettelegge for mer mangfold?

– Først og fremst er dette en oppgave for hele samfunnet, hvor både myndigheter, politikere og organisasjoner skal involveres. Jeg ser dette som en viktig del av min oppgave som folkevalgt og vil komme til å jobbe med denne problemstilling, men ikke minst også fordi jeg tilhører en gruppe, hvor mange opplever denne formen for diskriminering i arbeidslivet.

Det islamske enfoldet

Kanskje nordmenn flest er lei av det islamske enfoldet? Har tanken slått Utrop og Ahmed? Og igjen trekkes diskrimineringskortet mot nordmenn, dertil fra en politiker med bakgrunn i pakistansk ekstremt diskriminerende kultur, der svarte anses som undermennesker, kvinner det samme, hinduer, sikher og kristne også, for ikke å snakke om indere generelt – en hovedfiende. Jøder kan man knapt nevne i denne kulturen uten at det blir et verbalt blodbad. Og denne ukulturen har pakistanere tatt med seg til Norge. Alt dette vet selvsagt Ahmed svært godt. Pent sagt må hans uttalelser kalles frekkhetens nådegave.

Hvor mange pakistanere ville ansatt en kristen, hvit norsk kvinne i sine restauranter, eksempelvis?

Samtidig går ting den rette veien på flere plan, mener bystyrepolitikeren.

– Offentlig sektor ansetter stadig flere med innvandrerbakgrunn på bakkeplan. Vi må bare få flere opp på toppnivå. To ting er veldig viktige å få til for å lykkes. Det ene er å satse helhetlig på arbeidslivet når det kommer til å håndtere og motarbeide jobbdiskriminering. Og det andre er å få større aksept for «det ikke-typisk norske» i norsk arbeidslivskultur. Integrering handler tross alt om aksept begge veier, avrunder han.

Enhver fornuftig arbeidsgiver uansett kulturelt eller religiøs opphav (unntatt de bokstavtro) vil selvsagt takke nei til å ansette folk med holdninger og verdier som er i full kollisjon med enhver fornuft og et sivilisert samfunn.

Kan Ap leve med å ha slike folk i maktposisjoner? Svaret er kun et ja dersom Ap virkelig er så kynisk at man bevisst vil ha «muslimer» i sine valgte rekker for å sikre seg stemmer ved neste valg.

Foto med Stoltenberg, 22. juli 2018, fra Facebooksiden til Nasir Ahmed.Ahmed nest til venstre bakerst.