#Sumaya Jirde Ali

Store norske leksikon påberoper seg selv å være et "fritt tilgjengelig oppslagsverk skrevet av fagfolk" og "Norges største nettsted for forskningsformidling". Leksikonet er eid av de norske universitetene og flere ideelle stiftelser/organisasjoner, men hvor pålitelig informasjonen som gis er, se det er ikke godt å vite. HRS kan avsløre at redaktøren fjernet saksopplysninger den fagansvarlige la inn i artikkelen om Sumaya Jirde Ali etter den famøse Bar Boca-episoden - og bevisst omskrev virkeligheten.

Leder for Antirasistisk senter (ARS), Hatem Ben Mansour, sier til TV2 at det er for tidlig at Atle Antonsen returnerer til rampelyset. Han uttaler seg av medfølelse for Sumaya Jirde Ali, som opplevde at både stats- og riksadvokaten henla hennes anmeldelse av rasistiske ytringer. Antonsen er i dag tilbake som programleder i P4-programmet Misjonen. – Det er for tidlig. Årsaken til det er at det kan virke re-traumatiserende, sier Mansour.

I formiddag kontaktet HRS riksadvokatens kontor for å høre hvorvidt det var fattet noen avgjørelse i den mye omtalte anmeldelsen Sumaya Jirde Ali anla mot Atle Antonsen. Statsadvokaten henla den opprinnelige anmeldelsen, og både Ali og Antirasistisk Senter ønsket saken vurdert av riksadvokaten. Nå er det endelig avgjort: Riksadvokaten henlegger saken, og det finnes ingen flere klagemuligheter. 

I går ble det kjent at Sumaya Jirde Ali har begjært omgjøring av henleggelsen av saken mot Atle Antonsen.  – Hvis statsadvokaten ikke omgjør, vil saken bli sendt videre til Riksadvokaten som en klage på henleggelsen, sier Alis advokat til Aftenposten. Hvor klokt det er av Ali å begjære omgjøring av henleggelsen kan diskuteres. Fram til nå har hun tross henleggelsen framstått som en moralsk vinner. Det utfallet kan endre seg.

I etterkant av Bar Boca-episoden forrige uke har enhver kjendis med respekt for seg selv gått ut og fordømt Atle Antonsens rasisme. Men selv ikke da statsadvokaten henla anmeldelsen klarer en eneste kjendis - ei heller blant Atle Antonsens kjendisvenner - å si at til tross for at Ali opplevde det krenkende, er tiden inne for å tilgi og ta til seg at det ikke var vondt ment. Finnes det ikke en eneste kjendis i dette landet som tør å påpeke at kampen nå ikke er en kamp mot rasisme, men en kamp om rasisme?

Statsadvokaten henla rasismesaken mot Atle Antonsen fordi uttalelsen "du er for mørk til å være her" ikke var "kvalifisert krenkende i den sammenhengen den er fremsatt". Mens Antirasistisk Senter vil påklage henleggelsen, er det andre punktet ved Sumaya Jirde Alis anmeldelse knapt nevnt i norske medier. Den prisvinnende forfatteren og redaktøren Ali anmeldte også for hensynsløs adferd og framsatte påstander om at Antonsen hadde truende kroppsspråk og fysisk holdt henne fast. Etterforskningen viser derimot at "Antonsen strakte ut hånden og ba dem bli, men Ali slo bort hånden hans". 

De har minoritetsbakgrunn, de er mektige og de er kvinner. Med fast spalteplass i norske medier og iboende definisjonsmakt i kraft av å tilhøre "sårbare minoriteter" mener de Bar Boca-episoden med Atle Antonsen og Sumaya Jirde Ali avdekker "strukturen i det norske samfunnet".

En drittsekk og en aktivist, en uoverkommelig generasjonskløft, dårlige venner kontra litt for gode "venner", helgefyll og haram barbesøk, påstått moral, tilsvarende påstått modighet og forutsigbar lynsjestemning, godt dyppet i norske mediers doble standarder. Sumaya Jirde Alis møte med Atle Antonsen inneholder alle elementene. Å løfte dette inn i rettssalen via hatparagrafen vil ikke løse noe som helst. 

Sumaya Jirde Ali forteller om sitt - mildt sagt - uhyggelige møte med komikeren Atle Antonsen. Han har etter alle solemerker prøvd å være morsom og ironisk, men så tonedøv som denne oppførselen til Antonsen er det faktisk ikke lov å være. Ikke dritings engang.

Det virker noe underlig at det i hovedsak kun er muslimske kvinner som må dekke seg til i det offentlige rom, mens muslimske menn stort sett kan kle seg som de vil. Jeg vil utfordre muslimske feminister til å ta debatten: Hvorfor arver muslimske kvinner bare halvparten av hva menn arver? Hva tenker muslimske feminister om at i retten teller en kvinnes vitnesbyrd bare halvparten av en manns vitnesbyrd? Og hvordan vil de forsvare, at hvis en kvinne drepes eller skades, er kompensasjonen gjerningsmannen må betale offerets familie eller offeret selv, halvparten av beløpet for en mann?

Dagsavisen publiserte en tragisk Norges-historie i helgen. Forsiden på lørdagens utgave var preget av unge somaliske kvinner i hijab. Avisens journalister hyllet dem for deres modighet til å bruke hijab, verdens mest utbredte kvinneundertrykkende plagg. Forstår ikke avisen hvilken ideologiske vei de legger ut på? Har de engang intet lært av Khomeinis revolusjon, en revolusjon som kostet de iranske kvinnene friheten?

Når en leder av et statsbærende parti mener det er smart av ham å svine til forkjempere for menneskerettigheter, da har han knapt noen kort igjen, verken på hånden eller bordet.

Klassekampens oppslag i dag om at HRS er anmeldt for rasisme, oser av kampanje. Vi er ikke overrasket.

Sumaya Jirde Ali kan ikke stemples som kakerlakk. Men det kan islam. Dette kan vi utlede av konklusjonen til Høyesterett.

En 70 år gammel norsk kvinne dømmes for å ha omtalt Sumaya Jirde Ali for "korrupt kakerlakk". Bak anmeldelsen står Antirasistisk senter, som varsler at det skal bli flere dommer som dette. Vi kan jo vise til et par uttalelser som kanskje ARS og dets like vil mene ikke hører hjemme i det offentlige ordskiftet, som å stemple folk som "sinnsforvirret" og "innlagt på galehus", og ønske om at man må "råtne i helvete" eller "brenne i helvete".

Ikke kritiser meg, jeg er mørkhudet?