Sumaya Jirde Ali anmeldte Atle Antonsen i november og anklaget ham for rasisme etter en hendelse på Bar Boca i Oslo 23. oktober. Hele Norge fikk innblikk i Alis opplevelse via hennes Facebook-side, der hun beskrev ikke «bare» Antonsens grovt rasistiske ytringer mot henne, men også hans truende kroppsspråk og hvordan han fysisk holdt henne fast.
Etter kort tid henla statsadvokaten anmeldelsen på grunn av bevisets stilling fordi Antonsens ytringer ikke var «kvalifisert krenkende». Etterforskningen viste at Antonsen ikke hadde holdt Ali fast, men derimot strukket ut hånden for å be Ali og hennes venninne bli værende på baren. Aftenposten oppsummerte henleggelsen:
Politiet innstilte på at Antonsen skulle tiltales etter den såkalte rasismeparagrafen i straffeloven. De mente også han burde tiltales for hensynsløs adferd. Men statsadvokat Ingelin Hauge henla saken.
Statsadvokaten mener det ikke er noen tvil om at Antonsen har sagt «du er for mørkhudet til å være her» til Ali. Men hun mener at ytringen ikke var «kvalifisert krenkende i den sammenhengen den er fremsatt».
– Det foreligger derfor rimelig tvil om hvorvidt vilkårene for straff er oppfylt.
Det skriver Hauge i henleggelsen, som Aftenposten har fått tilgang til.
Saken blir henlagt på bevisets stilling. Det vil si at bevisene ikke vurderes å være sterke nok til at komikeren ville blitt dømt i retten.
Henleggelsen vakte oppsikt og ble kommentert i stor skala i norske medier. Vi kommenterte også henleggelsen i artikkelen Brede pensler og lave forventningers rasisme i Atle Antonsen-saken.
Med forbehold om at vi ikke har annet å støtte oss på enn VGs og Aftenpostens gjennomgang av statsadvokatens begrunnelse for henleggelse, ser det unektelig ut til at den kjente forfatteren og redaktøren Ali har malt med bred pensel når hun har gjengitt hendelsen på sin Facebook-side. Det ser unektelig ut til at hun har malt med så bred pensel at hendelsen er helt ugjenkjennelig. Avstanden fra brøling, truende kroppsspråk og fastholding til å strekke ut en hånd er ikke bare stor, den er veldig stor.
Antirasistisk forferdelse
Når Sumaya Jirde Ali nå begjærer omgjøring av statsadvokatens henleggelse, er hun ikke alene om å ønske saken gjenopptatt. Antirasistisk senter (ARS) sendte forrige uke en klage på henleggelsen. Dagsavisen hadde i forkant intervjuet daglig leder i ARS, Hatem Ben Mansour, som var forferdet over Alis opplevelser.
Ben Mansour mener at ordene «du er for mørkhudet for å være her» bør, hvis man ser på rettspraksisen, være straffbart som en hatefull ytring.
– Det gjør det desto grovere at dette ble gjort i det offentlige rom, i en kontekst som er mer enn bare ordene som ble sagt.
– Hva slags effekt kan det gi at Ali forteller offentligheten dette?
– Det får en debatt-effekt, men jeg tenker den viktigste effekten er at andre reagerer på det hun skriver, og ikke minst at andre hvite, middelaldrende menn i maktposisjoner reagerer. På baren den kvelden kunne flere reagert, men ingen gjorde det før en dame kom og dro ham unna. Det at folk ikke reagerer, men bagatelliserer det og unnskylder det med alkohol, eller «et misforstått forsøk på humor», gjør at man ikke tar oppgjør med holdningene som egentlig ligger bak dette, svarer Ben Mansour og fortsetter:
– Vi må anerkjenne at hvite menn, og menn generelt, har en del privilegier de tar for gitt.
ARS mener altså at statsadvokatens vurdering av saken er feil. For at en sak som er henlagt grunnet bevisets stilling skal kunne gjenopptas, må den påklages med hjemmel i straffeprosessloven § 59a. Loven sier at ikke bare den som har levert anmeldelse kan klage på henleggelse, men også «andre med rettslig klageinteresse» har mulighet til det, og det er ingen tvil om at ARS har klageinteresse i denne saken.
Når en henleggelse klages inn, er det deretter riksadvokaten som vurderer hvorvidt klagen tas til følge og eventuelt begjærer gjenåpning saken. Dersom riksadvokaten vurderer at det ikke finnes grunnlag for gjenåpning av saken, er det ikke mulig å påklage denne avgjørelsen.
Hatparagrafen
Sumaya Jirde Ali kunne sittet stille i båten i denne prosessen, all den tid henleggelsen allerede er påklaget, men velger altså selv å gjøre det samme. Det vil si, hun gjør nesten det samme, hun ber via sin advokat om at henleggelsen blir omgjort.
Om ikke det blir gjort, vil saken bli sendt videre til Riksadvokaten som en klage, bekrefter hennes advokat Olle Nohlin overfor avisen.
Nohlin vil ikke kommentere ytterligere, da han ikke ønsker mer oppmerksomhet i mediene rundt saken.
Hvordan man kan ønske en sak gjenopptatt og på samme tid ikke ønske mer oppmerksomhet er ikke godt å si, men hovedpersonen selv har tilsynelatende også deaktivert sin Facebook-profil.
At Ali i realiteten ønsker mer fokus på saken er det liten grunn til å betvile, og kanskje er hun også opprørt over at debatten stilnet ganske raskt etter henleggelsen var et faktum. Hva hun føler kan vi selvsagt ikke vite, men det som vites med sikkerhet er at massiv debatt i kjølvannet av vår avsløring av henleggelsen av Drammensimamen Noor Ahmad Noors grove antisemittiske ytringer bidro til at den saken ble gjenåpnet.
Hatparagrafen var sentral også i Noor Ahmad Noor-saken, saken ble gjenåpnet og Noor tiltalt for hatefulle ytringer. Som en digresjon kan nevnes at saken skulle gått for Buskerud Tingrett i går, men ble utsatt grunnet mangel på tolk. En annen digresjon er at ARS beviselig ikke påklagde henleggelsen av hatimam Noors Hitlerhyllest og indirekte drapsoppfordringer mot jøder, slik de nå påklager henleggelsen av Atle Antonsens ytringer mot Ali.
Det vesentlige å ta med seg er at press i form av medieomtale og debatt, og da særskilt kritikk av henleggelse, øker sannsynligheten for gjenopptakelse. Kritikk fungerer, særlig når den kommer i stort monn.
Høyt spill
Atle Antonsen-saken kan selvsagt også ende med gjenopptakelse, men det er store skiller mellom Noor-saken og Antonsen-saken. I førstnevnte sak henla Drammenspolitiet selv, og det uten at de i ettertid vet hvilke vurderinger som lå til grunn for å henlegge. I og med at det ikke kom noen formell klage på henleggelsen innen tidsfristen på tre uker, forble dermed saken henlagt fram til politiet gjenåpnet den etter massiv kritikk.
– Har statsadvokaten vært involvert i henleggelsen? spurte DT da Drammenspolitiet besluttet å se på saken på nytt.
– Nei. Den har blitt foretatt her lokalt. Og de har heller ikke vært involvert i at vi ser på saken på nytt. Men det er trolig at den endelige vurderingen til slutt blir gjort hos statsadvokaten når den tid kommer, svarte politiinspektør Dag Einar Lyngås.
I Antonsen-saken har derimot statsadvokaten allerede foretatt en vurdering, og konkludert motsatt av hva tilfellet var i imamsaken.
Det er også utvilsomt forskjell mellom det skrevne ord og det uttalte ord.
Når statsadvokaten allerede har vurdert det dithen at Atle Antonsens ytringer ikke var «kvalifisert krenkende i den sammenhengen den er fremsatt», er det ingen automatikk i at riksadvokaten vil mene det samme, men begrunnelsene for henleggelse er både uttalt og tydelige. Slik oppsummerte Aftenposten:
Det er ingen tvil om hva Antonsen sa.
– Tatt på ordet er det rasistisk, uten tvil. Spørsmålet er om det skal tas på ordet, sier jusprofessor Alf Petter Høgberg til Aftenposten.
Avisen gjennomgikk de omstendighetene som skapte «usikkerheten som kommer Antonsen til gode»:
-
- Han forsøkte å få Ali til å bli, da hun reiste seg for å gå.
- Antonsen lo og søkte støtte fra omgivelsene.
- Antonsen sendte Ali en støttemelding fire år tidligere.
- Stemningen skal ha vært god i forkant av utsagnene.
- Påtalemyndigheten mener det er uklart om det var en krangel i forkant av utsagnet.
Ali har visst at Antonsen har vært vennlig innstilt mot henne og hennes antirasismeprosjekt. Derom hersker ingen tvil. Til tross for dette har Ali likevel kommet vinnende ut av saken moralsk sett, for henleggelsen til tross er det bred støtte i det norske folk: Antonsen oppførte seg elendig.
Hvorvidt riksadvokaten vil ta ARS’ klage til følge eller ei vites åpenbart ikke, men det finnes definitivt mulighet for at riksadvokaten vil foreta de samme vurderingene som statsadvokaten og avvise gjenåpning. Og nettopp derfor burde Ali droppet begjæring om omgjøring av henleggelsen. Hun burde sittet stille i båten og latt riksadvokaten vurdere uten selv å uttrykke så sterkt behov for å dra saken videre. Når hun ikke sitter stille, handler det kanskje, som i et av hennes dikt fra diktsamlingen Melanin hvitere enn blekemiddel, om at hun virkelig vil bruke den norske ytringsfriheten for alt den er verdt. Her hentet fra ARS’ nettsider, hvor Sumaya Jirde Ali presenteres som «Jente født 1997 som er glad i ord»:
En frekk og frimodig innvandrer
bøyer
ytringsfriheten så langt bak
at den knekker
klorer ytringsfriheten så hardt
at den blør.
Den sosiale, moralske «folkedomstolen» dømmer ikke sjeldent langt hardere enn hva strafferetten gjør, og denne folkedomstolen utpekte Antonsen som taper og Ali som vinner. Ali spiller et høyt spill fordi hun risikerer å miste det moralske overtaket hun har sittet med helt siden saken ble kjent. Hun risikerer å framstå uforsonlig og direkte hevngjerrig, ikke minst dersom riksadvokaten ender med å gi en detaljert begrunnet avvisning av begjæringen hennes. At det er stor forskjell på hva Ali har hevdet skjedde og hva som reelt sett skjedde den fuktige kvelden på Bar Boca, er ikke lenger tvil om. Ali risikerer at også folkedomstolen gjenopptar saken.