Innvandring

Riksadvokaten henlegger Sumaya Jirde Alis anmeldelse av Atle Antonsen

I formiddag kontaktet HRS riksadvokatens kontor for å høre hvorvidt det var fattet noen avgjørelse i den mye omtalte anmeldelsen Sumaya Jirde Ali anla mot Atle Antonsen. Statsadvokaten henla den opprinnelige anmeldelsen, og både Ali og Antirasistisk Senter ønsket saken vurdert av riksadvokaten. Nå er det endelig avgjort: Riksadvokaten henlegger saken, og det finnes ingen flere klagemuligheter. 

Sumaya Jirde Ali anmeldte Atle Antonsen i november og anklaget ham for rasisme etter en hendelse på Bar Boca i Oslo 23. oktober. Hele Norge fikk innblikk i Alis opplevelse via hennes Facebook-side, der hun beskrev ikke «bare» Antonsens grovt rasistiske ytringer mot henne, men også hans truende kroppsspråk og hvordan han fysisk holdt henne fast.

Etter kort tid henla statsadvokaten anmeldelsen på grunn av bevisets stilling fordi Antonsens ytringer ikke var «kvalifisert krenkende». Etterforskningen viste at Antonsen ikke hadde holdt Ali fast, men derimot strukket ut hånden for å be Ali og hennes venninne bli værende på baren. Aftenposten oppsummerte henleggelsen:

Politiet innstilte på at Antonsen skulle tiltales etter den såkalte rasismeparagrafen i straffeloven. De mente også han burde tiltales for hensynsløs adferd. Men statsadvokat Ingelin Hauge henla saken.

Statsadvokaten mener det ikke er noen tvil om at Antonsen har sagt «du er for mørkhudet til å være her» til Ali. Men hun mener at ytringen ikke var «kvalifisert krenkende i den sammenhengen den er fremsatt».

– Det foreligger derfor rimelig tvil om hvorvidt vilkårene for straff er oppfylt.

Det skriver Hauge i henleggelsen, som Aftenposten har fått tilgang til.

Saken blir henlagt på bevisets stilling. Det vil si at bevisene ikke vurderes å være sterke nok til at komikeren ville blitt dømt i retten.

Henleggelsen vakte oppsikt og ble kommentert i stor skala i norske medier. Vi kommenterte også henleggelsen i artikkelen Brede pensler og lave forventningers rasisme i Atle Antonsen-saken.

Med forbehold om at vi ikke har annet å støtte oss på enn VGs og Aftenpostens gjennomgang av statsadvokatens begrunnelse for henleggelse, ser det unektelig ut til at den kjente forfatteren og redaktøren Ali har malt med bred pensel når hun har gjengitt hendelsen på sin Facebook-side. Det ser unektelig ut til at hun har malt med så bred pensel at hendelsen er helt ugjenkjennelig. Avstanden fra brøling, truende kroppsspråk og fastholding til å strekke ut en hånd er ikke bare stor, den er veldig stor, kommenterte vi.

Håpløs hatparagraf

Når riksadvokaten i dag henlegger saken for godt, innebærer det at det ikke finnes noe høyere organ Sumaya Jirde Ali kan klage henleggelsen inn for. Riksadvokatens avgjørelse er endelig.

Hvorvidt man anser henleggelsen som en seier for ytringsfriheten eller ei, vil være opp til den enkelte. Det som utvilsomt er enkelt å enes om er at henleggelsen til fulle viser hvor ubrukelig hatparagrafen er i praksis, for hvilke nyanser som har vært utslagsgivende for at denne saken ble henlagt, mens Bernt Hulsker-saken endte i dom, er sannelig ikke helt enkelt å peke på.

Hulsker var i likhet med Antonsen i aksjon på fylla. Ikke som «ufyselig hvit mann»-parodi som Antonsen, men som John Cleese-parodi (i rollen som hotelleier Basil Fawlty). Han kom med tyske gloser, nazi-hilsen og kalte dørvakten Jwan Hussein Rasho for «jævla neger» og noe sånt som «hvordan kan du be en hvit mann om å gå ut», da han ble kastet ut av utestedet. Hulsker ble anmeldt av Rasho, og dømt til betinget fengsel i 24 dager med en prøvetid på to år, og en bot på 15.000 kroner, pluss 5.000 kroner i saksomkostninger.

Sumaya Jirde Ali anmeldte Atle Antonsen for straffelovens §185 (hatefulle ytringer) og §226 (hensynsløs atferd), samme paragrafer som Hulsker sto tiltalt for, fordi Antonsen blant annet hadde uttalt «du er for mørkhudet til å være her.»

Nå foreligger foreløpig ingen uttalelse fra riksadvokaten som begrunner henleggelsen, men som nevnt argumenterte og begrunnet statsadvokaten henleggelsen med at ytringen «kvalifisert krenkende i den sammenhengen den er fremsatt». Så kan både du og jeg klø oss i hodet over hvorfor Hulskers ytringer, som var langt mer åpenbart av humoristisk karakter, kvalifiserte til straff, mens Antonsens ikke gjør det, men forklaringen ligger kanskje i tidligere kontakt mellom Ali og Antonsen, der han åpenbart gir henne både ros og støtte.

Problematisk for Ali

Da Sumaya Jirde Ali klaget statsadvokatens henleggelse videre til riksadvokaten, skrev vi at hun spilte et høyt spill.

Ali har visst at Antonsen har vært vennlig innstilt mot henne og hennes antirasismeprosjekt. Derom hersker ingen tvil. Til tross for dette har Ali likevel kommet vinnende ut av saken moralsk sett, for henleggelsen til tross er det bred støtte i det norske folk: Antonsen oppførte seg elendig.

Hvorvidt riksadvokaten vil ta ARS’ klage til følge eller ei vites åpenbart ikke, men det finnes definitivt mulighet for at riksadvokaten vil foreta de samme vurderingene som statsadvokaten og avvise gjenåpning. Og nettopp derfor burde Ali droppet begjæring om omgjøring av henleggelsen. Hun burde sittet stille i båten og latt riksadvokaten vurdere uten selv å uttrykke så sterkt behov for å dra saken videre.

(…) Den sosiale, moralske «folkedomstolen» dømmer ikke sjeldent langt hardere enn hva strafferetten gjør, og denne folkedomstolen utpekte Antonsen som taper og Ali som vinner. Ali spiller et høyt spill fordi hun risikerer å miste det moralske overtaket hun har sittet med helt siden saken ble kjent. Hun risikerer å framstå uforsonlig og direkte hevngjerrig, ikke minst dersom riksadvokaten ender med å gi en detaljert begrunnet avvisning av begjæringen hennes. At det er stor forskjell på hva Ali har hevdet skjedde og hva som reelt sett skjedde den fuktige kvelden på Bar Boca, er ikke lenger tvil om. Ali risikerer at også folkedomstolen gjenopptar saken.

Dette er fremdeles gyldige ord. Nå er det fastslått fra høyeste juridiske hold at Ali ikke ble utsatt for noe straffbart. Med det er også endelig fastslått at det hjerteskjærende innlegget hennes på Facebook i forbindelse med den opprinnelige anmeldelsen, er en svært omskrevet gjengivelse av sannheten. Med mindre hun selv eller Antirasistisk Senter vil framholde påstanden om at hele det norske rettssystemet er gjennomsyret av institusjonell rasisme, har Ali lite annet å gjøre enn å godta avgjørelsen og kanskje være villig til å godta en unnskyldning neste gang hun blir krenket.