#sharia

Etter den voldsomme debatten om Jeanettes åpne brev til Hadia Tajik, melder det seg noen tanker. Den opplyste samfunnsåndens helsetilstand synes for meg å minne om en pasient på båre og med helsepersonell rundt den samme båren som klør seg i hodet på…

Det er knapt til å tro, men en jødisk stiftelse i Storbritannia skal dele scenen med den ytterliggående islamske organisasjonen iERA, som samarbeider med salafistene i Islam Net i Norge. På scenen skal de sammen bekjempe rasisme, jødehat og islamofobi. iERA har hele rekken av de mest kjente hatpredikantene i sine arkiv og styrer.

Moderne praksis reguleres av eldgamle lover. I debatten i kjølvannet av Jeanettes åpne brev til Hadia Tajik har mange hevdet at det må da være lov å gi islam det innhold man selv ønsker og likeledes tolke lovene som man vil.

Professor og samfunnsviter Anders Todal Jenssen hiver seg på debatten om Hadia Tajiks ekteskap med Stefan Heggelund. Dermed blotter Jenssen sin mangel på kunnskap om islam, mens Nettavisen på sin side kobler inn 22.juli. Hva skal man si?

Se for deg at KrF-leder Knut Arild Hareide, som er en uttalt avholdsmann, stadig observeres nytende det ene vinglasset etter det andre på byen. Hadde mediene brydd seg?

Om du står på venstresiden. Om du står på høyresiden. Om du er norsk, svensk, amerikaner, nederlender eller fransk. Det betyr ingenting for Den islamske staten og deres medløpere. Deres prosjekt er å underlegge hele verden islamsk lov. Det er det eneste som betyr noe, og hvis vi mister dette perspektivet, så mister vi ikke bare ytringsfriheten. Vi taper. Punktum.

Mohammad Usman Rana og Bushra Ishaq peker begge på over 100 lærdes brev til Den islamske statens leder, Baghdadi. Brevet mener de viser et moderat alternativ til Den islamske staten. Men det gjør brevet ikke, og Hege Storhaug hadde rett da hun påpekte dette: Brevet peker entydig på legitimiteten til shariastraffer.

Krisen i Nord-Afrika og Middelhavet fordrer rasjonalitet fra vår side. Langt de fleste av oss har menneskelighet og humanisme som ideal. Hva gjør vi når disse idealene kolliderer med neste trinn: at jo flere mennesker som plukkes opp i Middelhavet og bringes til Europa, dess verre blir den allerede dårlige integreringen av store grupper her, gettoene vil vokse, og radikaliseringen får mer næring? Resultatet blir altså mindre humanisme. Vi trenger mer enn noensinne etter andre verdenskrig politikere som følger i fotsporene til realpolitikkens far, Machiavelli. Tar FrP denne lærdommen på landsmøtet i dag, og snur ryggen til ”humanistene” i Ap som vil hente 10 000 syrere?

En sunnimuslimsk kvinne kan kun gifte seg med en sunnimuslimsk mann. Derfor har det offentlighetens interesse om Aps nestleder Hadia Tajik har falt fra islam, eller om hennes ektemann Stefan Hegglund har blitt muslim.

Han trives foran kameraet med avskårede hoder, og han lover utslettelse av oss i Vesten – hvis vi ikke konverterer. Den spanske mannen ber om å bli trodd når han sier at ingenting av den brutaliteten vi ser i Den islamske staten kan kalles vold. Nei, forklarer han, det er religion, og så peker han på blant annet Koranvers. Nå har kona fra Marokko født barn i Den islamske staten, ei kone som fikk hva hun ønsket seg i brudegave: selvmordsvest.

Dette er tittelen på tidligere generalsekretær i Islamsk Råd, Shoaib Sultan, sitt innlegg i avisen Dagen. Her forteller han at løgn, såkalt taqiyya, ikke har noen ”basis i islam”. Det er visstnok bare noe vi ”islamofobe”, som han skriver, tror. Men vi tror ingenting som helst. Vi setter oss tvert om inn i islams tekster, og her finner vi at Muhammed tillot løgn, eksempelvis da han ville ha drept en jødisk poet.

Det er ikke én pil som peker i riktig retning i vårt naboland knyttet til innvandringens konsekvenser. En dose realisme tilsier at noe svært dramatisk må skje før man vil se en politisk helomvending. Men til og med et slikt scenario kan vise seg ikke å kunne bote på de skadene det svenske samfunnet er påført gjennom en vanvittig og hodeløs politikk siste tiårene.

Venstresiden svikter brutalt verdimessig, det i en tid der Den islamske staten er en reell trussel mot oss i Norge også. Jenter og unge kvinner som drar til IS-land, gjør det med uniformen på, niqaben. Man må spørre seg: forstår ikke ledelsen ved Høyskolen i Oslo og Akershus (HiOA) den vannvittige ideologiske utfordringen som står foran dem når studenter insisterer på å uniformere seg? Frikobler de niqab på studenter med IS-ideologi – nå endog når vi vet at IS krever niqab på kvinner i staten sin?

Det er alltid så befriende når imamer i vesten er bunn ærlige. I Danmark er både en sjia- og sunni-imam skjønt enige om at muslimske kvinner må gifte seg med en muslimsk mann, mens en muslimsk mann, se han kan gifte seg med en ikke-muslim. De refererer jo kun til islams egne tekster, heter det. Det er ”en farlig idé” å rokke ved dette prinsippet, heter det fra dette ”moderate” holdet. Moderat, da det er slik mediene forholder seg til menn med slikt tankegods.

I morgen går startskuddet for årets ideologiske manipulasjonskonferanse, der vår ungdom fortelles at de skal snu ryggen til det åpne, frie og sekulære demokratiet som har gitt dem alt av muligheter og goder. Løsningen de presenteres for på Islam Nets ”Fredskonferanse” er sharialover skapt i de arabiske sanddynene for over 1 000 år siden. Vår regjering har tydeligvis ingen innvendinger mot at voksne menn – hatpredikanter – flys inn til Norge for å skape fiender av Norge. Egentlig litt merkelig, tatt i betraktning at samme regjering er så bekymret for såkalt radikalisering.

Danske Tina Magaard har utmerket seg gjennom årene som en sannhetssøkende islamforsker. Nå sier hun rett ut at kollegene hennes har fortiet hva som faktisk står i islams hellige skrifter, der terrorister og ideologiske formørkere henter sin motivasjon. Det samme har våre islamforskere i stor monn gjort, vil jeg påstå.

Mer islam. Det er løsningen på muslimenes lidelser i Storbritannia. Mindre ytringsfrihet gjennom ny lovgivning. Det er plaster på alle sårene ved å leve i et vitenskapsbasert samfunn. Et ”muslimsk manifest” er presentert for parlamentet, og det hele er en offerberetning av en annen verden der aktiv deltakelse i det britiske samfunnet er et ikke-tema.

Frankrike kutter velferdsytelser til 300 jihadister som har vervet seg til Den islamske staten. Pass inndras for å hindre at flere reiser i krigen, det utstedes reiseforbud, og nettsteder som glorifiserer terror og jihad blokkeres. Muslimske grupper reagerer med ”islamofobi-kortet”, mens Menneskerettighetsrådet til EU kritiserer Frankrike for å “begrense menneskerettigheter i kampen mot terror”.

Den svenske regjeringen bør ansette en islamkjenner hurtigst mulig for å redde eksporten til den islamdominerte verden, som nå raser mot Sverige etter at utenriksministeren løftet pekefingeren mot pisking og slikt. Saudi-Arabia verner jo om ytringsfrihet, og pisking og steining er bare islamsk lov, og dette må Sveriges utenriksminister forstå, heter det fra mullahpolitikerne. Ja, det forstår jeg, svarer Margot Wallström, jeg har jo ikke kritisert verdensreligionen islam, bedyrer hun, som nå er i samråd med svensk eksportindustri. Money talks, som alltid.

Østerrike har tatt grep for å sikre at landet får et islam som er kompatibelt med Østerrikes «karakter». Derfor forbys eksempelvis nå et land som Saudi-Arabia og Tyrkia å sponse islamske bevegelser i landet, som har opplevd en eksplosjon i radikalisering. I tillegg understrekes det at landets lover står over sharialover. Tyrkias regjering kaller dette «islamofobi», og fra øverste religiøse hold er beskjeden følgende: Ulike land kan ikke ha deres «egen versjon av islam. Islam er universell og dets kilder er tydelige». Dette er det Tyrkia Torbjørn Jagland så lenge har ivret for å få inn i EU, en drøm han ikke har gitt opp.

Aisha Shezadi Kausar (24) sin rolle som niqab-bruker ga henne støtte fra mange hold. ”Pene salonger” åpnet dørene for henne, og de såkalte liberale var raske på tastaturet for å fordømme oss som talte mot promoteringen av mobile kvinnefengsler og den ideologiske følgesvennen. Shezadi Kausar er nå kanskje det fremste offentlig kjente eksempelt på en ung kvinne som tar et selvstendig verdivalg, og hva dette valget innebærer i praksis.

Vi lever i en dramatisk skjebnetid. I løpet av fem til ti år kan Europas fremtid være beseglet grunnet særlig kaoset i Midtøsten og en innvandring uten verdimessig bærekraft. Vi trenger nå politiske ledere som tar ansvar og samler seg uten partipolitiske faner og skaper en bærekraftig politikk for Norges fremtid.

Kronikken om islams mangel på tilpasning til moderne tid og våre verdier, har skapt en nær sagt flodbølge av positiv respons. Responsen fra folket vitner om hvordan politikere og medier har ignorert en helt berettiget bekymring for vår fremtid. Vitner vi nå et paradigmeskifte? Eller skal den politiske ruletten om fremtiden fortsette?

Nytt terrorangrep, og vi vitner den samme teateroppsetningen: Islam skal frikjennes og vi må alle slå ring om de stakkars muslimene så ikke voldsnordmenn går løs på dem. Tror politikere og de vel så lite begavede redaktører og journalister at de kan fortsette dette narrespillet, år ut og år inn, uten at den gjengse borger utvikler en uhelbredelig forakt?