Innvandring

Mer humanisme = mer ødeleggelse

Krisen i Nord-Afrika og Middelhavet fordrer rasjonalitet fra vår side. Langt de fleste av oss har menneskelighet og humanisme som ideal. Hva gjør vi når disse idealene kolliderer med neste trinn: at jo flere mennesker som plukkes opp i Middelhavet og bringes til Europa, dess verre blir den allerede dårlige integreringen av store grupper her, gettoene vil vokse, og radikaliseringen får mer næring? Resultatet blir altså mindre humanisme. Vi trenger mer enn noensinne etter andre verdenskrig politikere som følger i fotsporene til realpolitikkens far, Machiavelli. Tar FrP denne lærdommen på landsmøtet i dag, og snur ryggen til ”humanistene” i Ap som vil hente 10 000 syrere?

Når et onde er lite, er det få som registrerer det. Men det er da ondet er lett å løse. Når ondet er åpenbart for enhver sjel, har det blitt så dyptgripende at det knapt er mulig å løse.

Logikken er enkel, og den tilhører Machiavelli.

Portrait_of_Niccolò_Machiavelli_by_Santi_di_Tito

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

Det er her vi står i dagens Norge og Europa: Innvandringen fra den islamdominerte verden har i stort vært en belastning. La det være sagt med en gang: Det er selvsagt ikke vanskelig å peke på enkeltindivid som har vært en reell berikelse og bidragsyter av beste sort. Skal vi dog være ærlige og løfte oss opp i fugleperspektivet, er bildet entydig: verdimessig og økonomisk er det de landgruppene der trofastheten til islams dogmer trives, som selv har kjørt seg ut over sidelinjen. Det er de med makten over enkeltindividene som resultert i denne tragedien: Religiøse leder, stamme- og klanledere, familieoverhoder. De holder individet nede i samme mentalitet som landene de opprinnelig flyttet fra.

Mønsteret har satt seg fast. Europa over. Du finner ikke en eneste hindugetto. Sikhgetto. Kristen getto. Buddhistisk getto.

Lekeplass i getto i Marseille. Jeg kunne aldri tatt med hunden min her. Man kunne knapt gå ett skritt uten å tråkke på glasskår.

Lekeplass i getto i Marseille. Jeg kunne aldri tatt med hunden min her. Man kunne knapt gå ett skritt uten å tråkke på glasskår.

Alle gettoene er dominert av én religiøs gruppe, og ingen land har klart å løse ”gåten”: hvordan få til en reell integrering av muslimer? Ubehagelig? Ja, utvilsomt er det et ubehagelig tema. Hvem ønsker å sette seg i posisjonen å bringe de dårlige nyhetene til torgs – dertil når man blir nødt til å peke på én gruppe mennesker?

Men dersom man våger å være realist, våger å ta til seg historisk og nåtidens lærdom, peker alle aktuelle variabler i en eneste retning: ”De” vil ikke bli en del av oss. Eller man kan si det på denne måten: De får ikke lov (av sine ”egne”) å bli en del av oss. De holdes nede, de holdes utenfor.

Nå har dette mønsteret, avtegnet blant annet på sysselsettingsstatistikker, sosialstønadsstatistikker, statistikk over ekteskapsmønstre og kriminalstatistikk, år ut og år inn vist oss det samme: De gruppene som har røtter i land der islam hersker over mennesket, blir stående på sidelinjen. Uansett hvilken politikk som er ført på integreringsfeltet. Se til Frankrike, se til Tyskland, se til Storbritannia, Sverige, Danmark.  Alle land med ulik politikk, men samme resultat.

Burde ikke et slikt blikk få våre politikere til å våkne?

Eller tror de på reform av islam? Etter 1 400 år uten reform?

Demografi er dessverre en avgjørende brikke for hvordan vår nære fremtid vil se ut. ”Demografi” er også omtalt i koranen. 10 prosent er det magiske antallet for seier: ”Hør Profet! Anspor de troende til kamp! Finnes der tyve standhaftige blant dere, vil de vinne over to hundre! Er der hundre blant dere, vil de overvinne tusen av de vantro.! For de er folk som intet forstår! (8:66).” Dette verset er knyttet til slaget ved Badr i 624, slaget som feires på muslimenes ”julaften”, Id. Slaget var et historisk vendepunkt for Muhammed. Det viste at til tross for at den jødiske stammen Banu Quraish i Mekka hadde langt større militær kapasitet enn Muhammeds hær, vant Muhammed slaget, ”ved hjelp av 1 000 engler”, eller en ”støvsky av engler”, som de historiske kildene sier det. Like før slaget ga Muhammed sine menn en uovertruffen ”oppskrift”: Vinner vi, skal krigsbyttet foredles mellom dere alle. Dør du i slaget, venter paradis deg og alle de himmelske godene (jomfruer, vin, vakre hager, tjenestegutter, all verdens delikatesser, silkeputer etc).

Har dette relevans i dag? Så lenge koranen ikke reformeres, og Muhammeds liv anses som perfekt, så har det høy relevans. Selvsagt har de religiøse lederne notert seg «10 prosent». Spør sikkerhetstjenestene i Europa. De ligger ikke på nettsidene til buddhister, for å si det slik.

Hadde islam vært reformert, det vil si humanisert, hadde ikke denne artikkelen vært aktuell. Når vi nå også vet at krigere for Den islamske staten, tar seg inn i Europa via flyktningstrømmen, er spørsmålet: Skal politikerne utsette oss for enda større potensial for vold og terror i våre egne gater ved å hente tusener av nye mennesker, der man kan anta at majoriteten ikke har parkert ureformert islam?

På landsmøtet til FrP sa nettopp Siv Jensen nei til å ta imot 10 000 ekstra syrere.  Hun peker på bosettingsproblem i kommunene, de økonomiske kostnadene ved å hente en person hit opp mot muligheten til å hjelpe langt flere i nærområdene for samme sum.

Jensen nevner selvsagt ikke verdiene. Det våger knapt noen andre politikere enn Christian Tybring-Gjedde og Per Sandberg. Men det kommer en dag da nettopp verdiene er i front. Demografien vil sørge for det.

Hvis FrPs landsmøte vedtar å hente flere syrere, er det å be om lavere oppslutning på neste meningsmåling.