#OIC

Den islamske samarbeidsorganisasjonen OIC har nå så mange medlemmer i FNs menneskerettighetsråd at de uten motstand kan presse fram kritikk mot Israel, og det benytter de enhver anledning til. Mandag kveld var rådet samlet, og i kjølvannet av Hamas terrorangrep ble det avholdt ett minutts stillhet - ikke for brutalt nedslaktede sivile israelere, men for palestinske ofre. 

Stadig mer minner oss om at Vestens storhetstid er forbi, i alle fall for denne gang. Mens utviklingen synes å rase avsted i det som i sin tid ble kalt u-land, famler Vesten - både på den ene og andre måten. Vi snakker penger, makt og innflytelse - og nord-sør aksen.

Den islamske verdens paraplyorganisasjon, OIC, har vind i seilene som aldri før. En statsviter på Færøyene mener at Vesten er på vei til å tape verdikampen grunnet en allianse mellom OIC og autokratiske land som Russland og Kina. Akkurat derfor advarer han mot å forby koranbrenning, da et forbud vil være å bukke under for presset fra OIC og dets udemokratiske allierte.

Den danske regjeringen har helt åpenlyst akseptert at en sammenslutning av udemokratiske og dobbeltmoralske land, det såkalte OIC, blander seg inn i Danmarks indre anliggende. Folketingspolitiker Henrik Dahl (LA) har laget en liste over hva regjeringen burde gjort - en liste som ethvert liberalt demokrati kan ta lærdom av.

Etter at den islamske samarbeidsorganisasjonen OIC igjen har kastet seg inn i nok en islamstrid i Europa, virker det som mange tillegger denne organisasjonen mye makt. Men har de egentlig så mye makt, til tross for 57 medlemsland? Videre er det uhørt at europeiske ledere skal gi etter for muslimske krav i Europa, uten å stille motkrav. For hvordan behandles kristne i mange av disse OIC-medlemslandene?

Den danske regjeringen åpner nå for at islamske diktatur bestemmer over friheten. At dette skjer i Danmark, er særlig oppsiktsvekkende all den tid Danmark stod opp for friheten under karikaturstriden i 2006 og ikke bøyde av i frykt for reaksjoner fra den islamdominerte verden. Nå ligger det an til at islamske diktatur oppnår det de ikke gjorde i 2006. Da vil i så fall verden bli et nytt sted der den vestlige sivilisasjonen lar seg tvinge ned på knærne. Det vil skape intet mindre enn en global katastrofe for ytringsfriheten.

Korankrisen vokser i omfang, og både vestlige regjeringer og medier velger det enkleste; å tro på påstandene om islamofobi og vestlig undertrykking, og med det gradvis gi etter for press fra islam. Mens ytringsfrihetens oppgave er å søke etter sannhet, mener ekstremister alltid at de allerede vet sannheten. Nettopp derfor er det viktig å gjøre det vanskeligste; stille krav om at muslimer må tåle krenkelser, selv om de ikke liker det. 

Koranbrenninger har skapt nye gnisninger mellom muslimske land og Vesten. Denne gangen, som så mange ganger før, står den muslimske samarbeidsorganisasjonen OIC i spissen og krever at land i Vesten, denne gangen anført av Sverige og Danmark, iverksetter tiltak som forhindrer at koranen brennes eller at islam på annen måte forulempes. Konturene av en ny verdensomspennende krise mellom den islamske verden og Vesten synes å skremme våre politiske ledere mer enn muslimske diktaturstaters og voldelige islamisters forsøk på å tvinge sekulære liberale demokratier til å gi slipp på ytringsfriheten. OIC gir Vesten ikke noe valg: rist den klamme islamske hånden vekk - før den tar skikkelig grep.

FN har valgt å gå ned på knærne for islam og den islamske samarbeidsorganisasjonen OIC. I dag, 15. mars, er nå utpekt av FN som en særlig internasjonal aksjonsdag mot "islamofobi". Hva er det neste man kan vente fra OIC og FN? At sobre islamkritikere skal slepes for domstolen - verden over?

Pandemien har vist at Norge er et delt folk. Smitten i grupper fra OIC-land har vært betydelig høyere enn blant nordmenn. En pakistansk kvinne forklarer hvorfor: Det handler om mangel på den harde æreskulturen i Norge. Bruk bøter som svir, foreslår hun.

Integreringen fra muslimske land går dårlig, sier Kjell Erik Eilertsen, som belegger påstanden med sysselsettingstall. Han inviterer politikere og samfunnsforskere til å forholde seg til tallene for å utforme en fungerende innvandring- og integreringspolitikk.

Vi har seilt inn i nok et nytt år, der de politiske høydepunktene ligger an til å bli EU-valget og kommunevalget i Norge. HRS vil fortsette fokuset på vår tids viktigste tema; konsekvensene ved innvandringen fra den islamdominerte delen av verden. At mange i Norge deler vår bekymring, viser oppsiktsvekkende tall fra sosiale medier.

Når man ikke har noe substansielt å komme med, kan det nok oppleves som smart å sette opp en bataljon stråmenn, og parallelt underslå fakta, for så å gyve løs. Dette brukte Dagbladet pinsen på. Igjen var Human Rights Service målskiven for den fortapte Dagblad-feminismen. Skal de aldri lære?

En oppfordring om å drepe budskapet, kan lett bli en oppfordring om å drepe budbringeren. OIC og andre æresbrigader jobber mer og mer intenst for å beskytte islams grimme ansikt, det i en tid som mer enn noen gang i moderne tid krever en sann revolusjon av religionen som legger for dagen slik et hat mot jøder og andre «kafir».

Den islamske statens hoderullinger, sexhandel med barn i Storbritannia, nedslakting av kristne og andre minoriteter i Midtøsten og Nigeria, terroren mot Charlie Hebdos ærverdige tegnere og journalister – alt i islams navn. Mange spør seg: Hva er egentlig islams sanne natur? Er det slik at selv om det finnes svært mange fredelige muslimer, så er ikke islam i seg selv fredelig?

Etter terroren i Paris får profilerte muslimer ytterligere profilere seg i media. Det er deres selvsagte rett i et sekulært demokrati. I Storbritannia får Anjem Choudary fritt uttrykke at «muslimer ikke tror på ytringsfrihet» (sic) og indignert spørre «hvordan Frankrike kunne tillate en avis å provosere muslimer».

Den spanske domstolen har dømt pakistaneren og konvertitten Imran Firasat til deportasjon til enten Pakistan eller Indonesia. Slik handler de feige i tråd med OICs syn på blasfemi. Det er knapt til å tro at kritikk av religion i Europa 2014 kan få slike dramatiske konsekvenser, sannelig et særdeles stygt tegn i tiden, et regelrett varsku om hva som kan komme. Mannen risikerer å bli drept.

Hva forbinder vi med islam fra nyhetsbildet det siste året? Hodeavskjæringene til IS-krigerne, grooming-sakene fra Storbritannia, kristne jenter som tas til slaver av Boko Haram, det samme gjelder kristne i Egypt og andre land i Midtøsten, massakre mot kristne i Midtøsten og Pakistan, nedslaktningen av Lee Rigby, massakren på det jødiske museet i Brussel, og personer med norsk tilknytning og også statsborgerskap som går i terrorens fotspor. Så hva er islams sanne natur? Er det slik at det finnes mange fredlige og tolerante muslimer, men islam er ikke fredelig og tolerant?

I den rødgrønne regjeringsperioden, fra 2005 til 2014, doblet innvandringsbefolkningen seg. 470 000 nye innbyggere fikk Norge i denne perioden og innvandrerbefolkningen utgjør nå om lag 760 00 personer, 15 prosent av befolkningen, i Oslo hele 31 prosent. Siden 2005 har dette kostet mer enn 210 milliarder kroner, melder Finansavisen.

Dommen mot Marte Deborah Dalelv, inviterer til en mer prinsipiell debatt om hvor vi trekker grensene for hva vi tillater under dekke av religion. Skal kritikken av FAE nå frem, må den få FAE til å tre ut av sitt arkaiske og foreldede kvinnesyn, og spørsmålet er om så lar seg gjøre uten at islam som grunnlag for FAEs rettspraksis faller fra hverandre.

Hat og vold mot homofile i Norge og Europa har økt det siste tiåret. En fersk PEW-undersøkelse mer enn indikerer hvorfor: gjennom innvandringen kommer homohatet med på lasset. De mest utbredte negative holdningene finner man i landene under OIC.

I årevis har OIC (Organisation of Islamic Cooperation) prøvd å få FNs menneskerettighetsråd til å vedta en resolusjon som skal forby religionskritikk. Nå har de klart det. Hokuspokuset heter tradisjonelle verdier.