#Mehtab Afsar

En mann i Pakistan er dømt til døden for angivelig å ha begått «blasfemi» på egen Facebook-vegg. Det skal være første gang i historien at slik dommer faller etter utsagn i sosiale medier. Som kjent er Islamsk Råds leder, Mehtab Afsar, en trofast tilhenger av mannen bak blasfemilovverket i Pakistan. Afsar har aldri blitt konfrontert av MSM for å støtte denne ekstremisten, Tahir ul-Qadri. Burde ikke vi som betaler skatt og slik lønner Afsar, ha krav på at MSM gjør jobben sin?

Det vanvittige drapet på journaliststudenten Mashal Khan på universitet i Pakistan får verdens oppmerksomhet, og norske medier følger opp. Men kanskje den mest naturlige norske vinklingen uteblir: Mannen som ideologisk jobbet frem dødsstraff for blasfemi i Pakistan er åndelig og organisatorisk leder for vår fremste islamske leder, Mehtab Afsar. Burde ikke dette vekke «litt oppmerksomhet», for å si det forsiktig?

Kunnskapen om islam og moské-Norge er ikke helt på topp i MSM, sist avdekket på lederplass i Dagbladet. Her hylles de største moskeene i Norge for sitt oppgjør med Islamsk Råd og ansettelsen av nikabkledde Leyla Hasic. Men hvem er disse moskeene? Se det har ikke berørt hodene i Dagbladets ledelse, antakelig av den enkle grunn at de ikke aner hvilken ideologi som forfektes av moskeene som avisen nå gjør et rørende knefall for. Alt er altså ved det gamle i avisa som en gang var så kjent for sitt opprør mot klamme prestehender.

Hvorfor valgte Islamsk Råd å ansette en kvinne iført det mobile kvinnefengslet nikab? Handler det om å bane enda bredere vei – en motorvei – for hijaben? Vi skal liksom være lettet når kvinner «bare» ikler seg det politiske symbolet hijab der vi fremdeles kan se ansiktet. Eller handler det fra rådets side om å sile ut hvem som er de trofaste islamistene kontra de vi kanskje kan kalle de mindre totalitære kreftene? Det lukter uansett en dypt uttenkt taktikk fra islamisten og generalsekretæren i rådet, Mehtab Afsar.

I dag skal Islamsk Råd Norge ha ros. Ros for sin åpenhet ved å ansette en kvinne i niqab som kommunikasjonsmedarbeider. Kvinnen i niqab er en salafist, altså arbeider hun for en totalitær stat. Ansettelsen av Leyla Hasic harmonerer med andre medlemmer i ledelsens totalitære ideologi. Hvordan kunne Kulturdepartementet (sic) presse frem en slik ansettelse? Synes Stortinget det fortsatt er i tråd med verdier og prinsipp i Norge å støtte dette rådet? Hvorfor tier mediene fremdeles om styrets ideologiske forankring og behandler rådet som helt troskyldig?

Det hersker kaos i ledelsen til Islamsk Råd. Styret ville sparke generalsekretær Mehtab Afsar, som styret mener er mer opptatt av halalslakt enn å forebygge radikalisering, at hans mediehåndtering er dårlig og svekker omdømmet til IRN. Afsar støttes imidlertid av Norges fremste, åpne salafist, Fahad Qureshi, som bl.a. støtter dødsstraff for homofile og steining som straffemetode.

Forretninger og restauranter forteller om press til å kjøpe halasertifikat fra Islamsk Råd Norge (IRN) til pris av 6 700 kroner. Kjøper man ikke IRNs sertifikat sender IRN folk som lager ubehag i butikken, sies det. Ikke nok med det. Hvis man har IRNs sertifikat, kan man kun handle kjøtt fra…

Dansk TV2 har satt landet på hodet med bruk av skjult kamera i moskeer. Bildene danskene fikk se var ikke til å misforstå: På innsiden av moskeer propaganderes det for brutale shariastraffer. Menn, kvinner og barn skal skyves helt ut av dansk verdifellesskap. Se første del av filmen…

Mange som henvender seg til meg disse dager er fortørnet over det de mener er en åpenbar kampanje fra Aftenpostens side. Avisen presenterer ikke bare mine tanker om hvordan vi må stå opp mot vår tids nye totalitære ideologi skjevt og tendensiøst. Avisen fortsetter å kjøre ut stemmer fra «slørene…

Jeg mener tiden er overmoden for å ta realpolitiske grep i forhold til politisk islams fremvekst – vår tids totalitære ideologi. Det var jo nettopp derfor jeg skrev varsleren Islam. De 11. landeplage. Da ingen andre instanser, særlig ikke ledende myndighetshold, i liten grad vil ta i problemene, anser jeg…

De groteske terrorangrepene i Paris fredag har helt klare paralleller til de samordnede og vanvittige terrorangrepene i Mumbai i 2008. Terroristene slår til på ulike steder til samme tid med mål om å drepe flest mulig. Samtidig vitnet vi en annen parallell i NRKs live studio i går: Islamsk Råd…

Statsministeren spiller et høyt spill som hun er dømt til å tape. Spillet er hyklerisk, det er kvalmende, og det vitner om en særdeles uklok statsleder. Solberg tror hun kan lure folket år ut og år inn ved å stille seg sammen med salafister og Brorskapets forlengede armer i Norge. Ikke fortell meg at hun ikke vet hvem hun besøkte i går i ekstremistmoskeen Islamic Cultural Centre. Solberg avslører at hun er livredd islam og muslimer. Så ille står det altså til i statsministerens hode.

Noen er så opptatt av å følge religiøse lover og forordninger at det omfatter alt i livet deres, fra påkledning og mat – til detaljer som halal-slips og halal-godteri. Hva er da sannsynligheten for at disse muslimske troende er likeglad med hva deres islamske lover sier om den aller største synden? Blasfemi som fortjener dødsstraff.

Etter terroren i Paris får profilerte muslimer ytterligere profilere seg i media. Det er deres selvsagte rett i et sekulært demokrati. I Storbritannia får Anjem Choudary fritt uttrykke at «muslimer ikke tror på ytringsfrihet» (sic) og indignert spørre «hvordan Frankrike kunne tillate en avis å provosere muslimer».

Verden endret seg dramatisk i året som forlot oss for noen timer siden. Og verden kom brutalt til Norge. Vi har måttet erkjenne at vi har mennesker i vår midte, dertil unge som skal være fremtiden vår, som er villige til å kutte hoder av oss foran åpent kamera. Fordi de avskyr våre verdier, de avskyr hele vårt levesett, verdier og levesett som skapte en av de mest velstående og humane nasjonene verden noensinne har sett. Norge og Europa er gjennom et par, tre tiår ført inn i en svært vanskelig situasjon av den politiske og akademiske eliten, som nå utmerker seg med både taushet og fornektelse. Med unntak av enkeltpersoner, som hedersmannen Christian Tybring-Gjedde, synes bildet å være at folket har kun folket å lene seg på i skjebneårene som ligger foran oss.

Den kristne kvinnen Asia Bibi ble i 2009 beskyldt av muslimske kvinner for å ha svertet islamstifteren Muhammed. Det hele skal ha handlet om press om å konvertere til islam, for så å nekte Bibi å drikke av samme vann som dem, da hun som kristen er ”uren”. Fembarnsmoren har siden dette sittet i fengsel, to toppolitikere er henrettet for å ha talt mot dødsstraff for blasfemi, og nå får Islamsk Råds, Mehtab Afsar, sitt idols ideologi manifestert i all sin grusomhet. Minhajbevegelsens øverste leder, Tahir ul-Qadri, er arkitekten bak Pakistans blasfemilovverk. Han er den fremste ledestjernen for Minhaj ul-Quran i Norge også.

I dag sender jeg en stor takk til Bergens tidende, som våger og ville publisere kronikken om det tittelen gjenspeiler. Andre større aviser fikk tilbudet først, men takket nei. De avslagene harmonerer godt med kronikkens første setninger.

Islam skal frikobles fra barbariet i Irak og Syria, i tråd med Jonas Gahr Støres syn, og mange politikere med han. Husk også: Fahad Qureshi i Islam Net, Mehtab Afsar i Islamsk Råd og forstander i Rabitamoskeen Basim Ghozlan er moderate muslimer. Vi kommer antakelig til å vitne en demonstrasjon i Oslo i ettermiddag mot IS som topper alt vi har sett av hykleri. Fordi media vil det slik, ut av frykt for vold?

I kronikk og innlegg har Lily Bandehy og HRS avkledd ekstremisme i sentrale norske moskeer. Vi fikk ”motstand” fra ett hold, den norske konvertitten i Minhaj ul-Quran, Yousuf Addidiq. Assidiq tilbakeviste ikke faktiske påviste forhold, dog. Men ingen av de andre vi pekte på føler behov for å forholde seg til vår fremlagte dokumentasjon. Og fra medias side er det som det pleier å være: taust. Man våger ikke eller vil ikke ta i dette?

"Etter at Profetens Ummah stod frem med budskapet sitt om å bekjempe det vestlige samfunnets livsnerve, kan ingen lenger benekte hvilke destruktive krefter som har slått røtter i Norge. Ledende politikere ser dog fremdeles ut til å vandre i søvne, sist eksemplifisert med Jonas Gahr Støre (Ap) og Audun Lysbakken (SV). Forstår de ikke at det finnes en mellomstasjon før man blir en voldelig salafist?" Slik åpner jeg kronikken i Aftenposten i dag.