Islam

Paris og Mumbai samme sak. Men ikke bland inn islam

De groteske terrorangrepene i Paris fredag har helt klare paralleller til de samordnede og vanvittige terrorangrepene i Mumbai i 2008. Terroristene slår til på ulike steder til samme tid med mål om å drepe flest mulig. Samtidig vitnet vi en annen parallell i NRKs live studio i går: Islamsk Råd…

De groteske terrorangrepene i Paris fredag har helt klare paralleller til de samordnede og vanvittige terrorangrepene i Mumbai i 2008. Terroristene slår til på ulike steder til samme tid med mål om å drepe flest mulig. Samtidig vitnet vi en annen parallell i NRKs live studio i går: Islamsk Råd ved Mehtab Afsar får igjen frikjenne islam for noen som helst befatning med terror. Han får ingen motstand fra NRKs Nina Owing.

Dette skjedde i Mumbai i 2008: Terrorister med mål om å drepe amerikanere, briter og jøder, gikk berserk med skytevåpen i et samlet angrep på en jernbanestasjon, en fullpakket restaurant, to femstjerners hoteller, en kino, en jødisk institusjon og et sykehus. Resultatet ble minst 172 drepte og rundt 370 skadde.

Slik er det foreløpige bildet fra Paris-terroren fredag (lørdag 14.11):

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

Storbritannia har lenge fryktet «Mumbai-style-terror». I fjor sa innenriksminister Theresa May at britene har avverget 40 slike Mumbai-angrep siden Londonbombene i 2007: London børs skulle bombes, en britisk ambassadør skulle tas, det samme skulle militærpersonell, og et fly skulle styrtes. Alt dette har blitt avverget av etterretningen, ifølge May.

Så engstelig har May vært for slike terrorangrep at hun i fjor sørget for å utarbeide en brosjyre til folket, som politi deler ut på jernbanestasjoner i forebyggelsens ånd. «Run, hide, tell», sier instruksens overskrift til britene hvis blodbadet skulle inntreffe. May og kollegaer frykter hjemmeavlede terrorister og hjemvendte IS-krigere. Seks millioner briter tar toget daglig. Formaningen er: Vær på alert, bruk instinktene og varsle ved enhver mistanke om noe som ikke stemmer. «Vi er midt i en generasjonskamp mot dødelig terroristideologi», sa May.

Blodet vaskes i Paris' gater

Blodet vaskes i Paris’ gater

Men det var altså på den andre siden av kanalen slik terror rammet en nasjon. Ikke overraskende. Frankrike står med begge benene i en radikal generasjon, tittelen på en regjeringsbestilt rapport fra i sommer. Integreringen i de såkalte «tapte territoriene» er langt på vei et totalhavari. Foreløpig ser det ut til at en av de unge mennene bak terroren er fransk statsborger og kjent for politiet. En annen kan være kommet gjennom folkevandringen inn i Europa. Et pass liggende ved den døde terroristen forteller at han kan være syrer.

Frankrike har et omfattende jihad-problem på innsiden av landets grenser. Fra 2014 til 2015 økte andelen franskmenn med bånd til islamske krigere eller terrornettverk i Syria og Irak med 130 prosent, til nesten 3 000 personer, omtalt som «mistenkte jihadister». Hvor mange av disse som befinner seg i Frankrike og hvor mange som er i krig i utlandet, er noe uklart. Det som er sikkert er at langt de fleste befinner seg i Frankrike, der anslaget i år er at 300 personer med fransk statsborgerskap eller permanent opphold i landet, «har vært innblandet i jihad-aktiviteter siden 2012».  Det kreves 20 – 25 personer for å overvåke én person 24 timer i døgnet. Frankrike er altså i den posisjonen at landet kan trenge rundt 50 000 ansatte i politi og sikkerhetstjeneste for å ha optimal kontroll med gruppen «mistenkte jihadister» i dag.

Hvordan myndighetene skal klare å ha kontroll over alle potensielle terrorelementer, fremstår mer og mer som en gåte, noe også terroranalytiker Thomas Hegghammer påpekte i NRK Dagsrevyen i går. Det er nettopp dette som kan bli vår terrorbane: De blir for mange, sikkerhetsmyndighetene kveles.

Alle oss som velger ikke å være optifobe – angst for å åpne øynene – forstår at det er noe forferdelig galt med islam. Ikke minst fordi ingen annen religiøs gruppe er en trussel mot vår eksistens og åpne levemåte. Likevel tror NRK og Mehtab Afsar i Islamsk Råd at «leken» kan fortsette, det endog før likene knapt har rukket å bli kalde. Afsar fikk sitte alene i studio i går ettermiddag sammen med Nina Owing og hvitvaske islam fullstendig fra enhver befatning med vold. Dette kan han kun gjøre fordi han antakelig forventer at Owing ikke har kunnskap om islam. Men kunnskap har flere og flere i samfunnet vårt om denne religionens opphavsmann, Muhammed, og hans vanvittige volds- og terrorutøvelse for 1 400 år siden. Terroristene i Paris (og Mumbai) kopierte Muhammed.

Afsar fortsatte med denne generelle formuleringene: «Muslimene» i Norge har de samme verdiene som Norge er bygget på. Snakker om å blande alle i samme gryte. Nei, de har ikke samme verdier, Afsar og Owing. Vi har dem som er våre venner, de frihetsorienterte muslimene som har snudd Muhammeds voldsepoke i Medina ryggen og som kun forholder seg til forkynneren som startet opp i Mekka. Medina-muslimene, de voldelige (jihadistene), og salafistene og Brorskapet med samme mål om et kalifat, står mange mil fra våre verdier. Du er en av dem Afsar. Journalisten Owing skjønner det bare ikke – hun heller.

David Cameron tok et voldsomt oppgjør med personer som Afsar tidligere i år. Å «benekte en forbindelse mellom islam og ekstremisme fungerer ikke», uttalte statsministeren i en bredt anlagt tale om hvordan Storbritannia må bekjempe ekstremisme og styrke det nasjonale samholdet.

Ved denne helomvendingen er Cameron den første og eneste stats­lederen i Vest-Europa som åpent erkjenner de faktiske forholdene.

Cameron løfter nå frem frihetsverdiene som samfunnets umistelige lim. Derfor går han løs på mellomstasjonene, springbrettene, som skaper voldelig ekstremisme, som moskeer og bevegelser som aktivt nører oppunder Medina-islam. Vi «slåss mot en ideologi», «en ekstrem ideologi», sier Cameron:

«(…) du trenger ikke å støtte vold for å abonnere på visse intolerante ideer som skaper et klima der ekstremister kan blomstre. Ideer som er fiendtlig innstilt til grunnleggende liberale verdier som demo­krati, frihet og likestilling. Ideer som aktivt fremmer diskriminering, sekterisme og segregering».

Vi trenger statsledere som Cameron nå, som ærlig plasserer det ideologiske skapet. Og journalister med kompetanse på islam.

Alle kilder til ovennevnte finner du i Islam. Den 11. landeplage.