#kunnskap

Det danske Socialdemokratiet har fått en ny talsperson for innvandring og integrering, Frederik Vad Nielsen. Hans holdning til dette politikkområde sier i grunnen det meste om hvorfor danskene klarer seg bedre enn Norge - og hvorfor sosialdemokratene gjør det langt bedre enn vårt eget Arbeiderpartiet. Det handler om å være ærlig - ikke minst overfor seg selv.

Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) var på plass i Politisk kvarter for å legge skylden på Høyre for manglende disiplinforslag i ny skolelov, men hvor problematisk det er å ha en kunnskapsminister som selv mangler grunnleggende kunnskap kom tydelig fram i debatten. En ting kan fastslås først som sist: Skolevolden vil øke på Brennas vakt. Det finnes én løsning, men den løsningen har ikke et eneste parti tatt til orde for. 

Aftenposten har gjennom vinteren pekt på en urovekkende utvikling i frivilligheten. I Oslo dør klubbene ut, særlig på østkanten. Foreldre og frivillige stiller ikke lenger opp, særlig blant innvandrerbefolkningen. Men stemmer det at dette er den største utfordringen for frivilligheten? Hva sier forskningen?

Verden over koker det i gatene. Iranske kvinner og menn protesterer heftig mot det iranske regimets kvinnehat. De brenner den forhatte hijaben, kvinner klipper håret sitt foran kamera i sinne og etter higen om frihet på Irans jord. Mullahene i Teheran kan knapt annet enn å bivåne opprøret i verdens gater. De sitter avkledd tilbake i sine religiøse gevanter. Det er bildet av drepte Mahsa Amini som verdens øyne er rettet mot. Hva med våre politiske ledere? Har de empati for de undertrykte jentene og kvinnene i det norske offentlige rommet?

Yama Wolasmal er NRKs korrespondent i Midtøsten. På direkten får han spørsmål fra studiovert om "hvorfor Taliban er så redd kvinner". Akkurat som Ap-regjeringen fremstår med null innsikt i islam, gjør Wolasmal nøyaktig det samme. Enten kan han ikke islam, eller han unnlater å peke på at kvinneundertrykking er en forutsetning for islams makt. Dette er altså en reporter ansatt fordi han har rett bakgrunn fra Afghanistan og som skal være muslim. Hva hjelper en slik bakgrunn når man ikke klarer å formidle grunnleggende kunnskap om Taliban og islam?

Kunnskap og realisme, det er nettopp det vi trenger om innvandringens konsekvenser. Det er dette "den store innvandringsdebatten" burde handle om.

En journalist kles naken av Txxmy Roxxxson på skjult opptak der han direkte kobler islamkritikk med høyreekstremisme. Selv vet han åpenbart ingenting om islam. Da fikk vi bekreftelsen på hvorfor et parti som SV og mang en journalist kaller HRS høyreekstrem.

Justisminister Tor Mikkel Wara (FrP) har lovet å rydde opp i drabantbyene. Det er det ingen som har klart før ham i hele Europa. Vi venter i spenning.

Stadig vekk prøver noen å banke inn skam- og skyldfølelse fra andre verdenskrigen som et argument for å la migranter komme til Europa. "De drukner i Middelhavet", heter det, som om noe ville ha druknet om de ikke la ut på ferden med menneskesmuglere. Var redningsskipene vekk, var det heller ingen forretning for menneskesmuglere. Det forteller oss at det også finnes andre historier vi må ta lærdom av.

Norge står overfor en ny tid, noe vi minnes om med "livet etter oljen", der det som går igjen er "omstillinger", om det så gjelder staten eller arbeidsmarkedet samt betydningen av "innovasjon". Dette sammenfaller igjen med eldrebølgen og høy innvandring, ikke minst migrasjonsbølgen til Europa. Men hvor ny er egentlig denne nye tiden?

I motsetning til Lars Gule har jeg lest Islam den 11. landeplage, og kan meddele at det er interessant og spennende lesning. Det er kanskje på sin plass at en som har lest boken kommer med noen synspunkter, og dermed tar jeg meg denne friheten, skriver Mahmoud Farahmand.

Den pågående folkevandringen til Europa kan skape en situasjon der utfordringene viser seg å bli uoverkommelige, skriver Per-Willy Amundsen i FrP i Tromsø-avisa Nordlys, og legger til: Når politikere baserer avgjørelser på føleri i stedet for kunnskap kan resultatet bli fatalt. Det får kommentarfeltet til å gjøre akkurat det: kritikerne pusser på glorien, men fakta uteblir.

Finansanalytiker Christopher Rødsten kritiserer i dag økonomijournalister og samfunnsøkonomer for ikke å kritisere den rødgrønne regjeringen, med samfunnsøkonomen Jens Stoltenberg i spissen, sin bruk av den såkalte handlingsregelen. For ifølge Rødsten har pengene gått til forbruk heller enn til å gjøre Norges økonomi mer robust. I tillegg følger en ikke-bærekraftig innvandring, vi er bakpå hva gjelder samferdsel, vi gjør det svakt innen skole og forskning, samt har en eksplosjon i kommunenes gjeld. Men de som vet bedre hånler fremdeles ikke når Stoltenberg snakker om ansvarlig økonomisk styring, men gir ham honnør for å ha holdt handlingsregelen, påpeker Rødsten.