Er det noe vi begynner å bli gode på i Norge, så er det å kamuflere årsaker til ulike problemer. Da er det ikke bare enkelt å innføre tiltak, da tiltakene kan virke uforståelig, overdrevne eller uønsket. Men da reglene om fysisk inngripen overfor elever ble innført, først overfor vold og skadeverk, og nå overfor forstyrrelser i undervisning eller verbale angrep, syntes de fleste å være fornøyd.
– Det er på tide at loven beskytter retten til undervisning for det store fellesskapet i klasserommet. Skolen skal være et sted der elevene og ansatte er trygge, trives og lærer. Verbal mobbing og trakassering kan være like alvorlig som fysisk vold, og det er viktig å beskytte elever og ansatte mot dette, sa kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) ved lanseringen av forslaget, som ikke er ulikt hva hun sa ved innføring av muligheten for fysisk inngripen overfor vold og skadeverk.
Bakenforliggende er altså at mange elever og ansatte i norske skoler opplever seg utrygge, som om utviklingen er en slags naturlov.
Manglende interesse for årsaker
Da HRS sendte innsynsbegjæring til Utdanningsetaten i 2022 for å få en oversikt over volden i Osloskolene fikk vi det raskt, selv om vi var kjent med at gjentatte forsøk på å få innsyn i det samme materialet hadde blitt møtt med avslag av andre som hadde forsøkt. Muligens ga etaten bare opp til slutt, okke som satt vi plutselig med materialet. Som vi tidligere har kommentert:
Den eskalerende volden i Osloskolen har vært belyst av en rekke medier, men ingen medier har vist interesse for å dokumentere hvilke elever det er som begår volden. Når sant skal sies har det heller ikke vært interesse for å avdekke dette fra verken politisk hold eller fra Utdanningsetaten selv heller, det har tvert imot vært interesse for å kamuflere at volden er et innvandret fenomen.
Og da er katta sluppet ut av sekken. Det er åpenbart frykten for at de økende urolighetene og volden i hovedsak kan tilskrives elever med innvandrerbakgrunn som fører til berøringsangsten.
Denne manglende interesse for årsaker ble nettopp et tema for avisen Berlingske, da Danmark har de samme problemene som Norge. Dette dypdykket som Berlingske har foretatt har vi omtalt i flere saker, for eksempel her, og nå kan avisen innkassere en stor seier: Et politisk flertall sjøsetter en nasjonal undersøkelse av vold i grunnskolen.
For selv om Berlingske har avdekket en rekke hårreisende tilfeller av vold mot elever og lærere i grunnskolen, er det noen spørsmål som har vist seg vanskelige å svare på:
Hvor utbredt er vold i grunnskolen? Hva er voldens natur? Og er det større problemer på skoler med mange ikke-vestlige elever?
Tirsdag ettermiddag besluttet det danske Folketingets barne- og utdanningskomité å iverksette en nasjonal gransking av problemet. Kunnskapsdepartementet får i oppdrag å utarbeide et forslag til hvordan undersøkelsen skal gjennomføres.
Nasjonal undersøkelse
- Omfanget av vold blant elever i grunnskolen.
- Hvilke typer vold som utøves.
- Hvem som utøver volden – inkludert sosial bakgrunn og etnisitet.
- Konsekvensene av volden for eleven som utøver volden, eleven(e) som blir utsatt for volden, de øvrige elevene og lærerne.
- Årsaker til volden.
– Det er et av de første skrittene for å bryte tabuet rundt vold i grunnskolen. Det er ekstremt undereksponert, og vi trenger å vite mer hvis vi skal få slutt på volden, uttalte en svært fornøyd Helena Artmann Andresen (Liberal Alliance) etter beslutningen.
Fornøyd er nok også kunnskapsminister Mattias Tesfaye (Socialdemokratiet) som tidligere har påpekt at det er begrenset hva han som minister har sett av dokumentasjon på skolevold. Han sa videre at tallene som Berlingske har innhentet er «faktisk den mest omfattende kartleggingen jeg har sett så langt».
Datainnsamlingen og eksemplene som Berlingskes har omtalt er fra landets kommuner og grunnskoler. Innsamlingen viste at elever ved omtrent en tredjedel av landets grunnskoler hadde blitt utvist minst 1.778 ganger de siste to årene. Mest som følge av vold. men avisen har også avdekket at det mange steder ikke finnes oversikt over utviklingen i det hele tatt. Med andre ord er det potensiale for enorme mørketall.
Det er ingen grunn til ikke å tro at situasjonen er den samme i Norge.
Mørketallene handler også om at skolen må oppdage volden, hvilket ikke nødvendigvis er så enkelt i alle tilfeller, i tillegg til at rapporter fra den danske arbeidstilsynet viser at ikke alle skoler registrerer hendelser og der selv skoler med massive voldsproblemer ikke registrerer hvor omfattende volden er.
Først kunnskap – så tiltak
Kunnskapsminister Tesfaye har i dag informert ordførerne om at regjeringen vil iverksette en etterforskning av vold i skolene, med ambisjon om å komme i gang innen få måneder.
«Selv om vi alle ønsker en skole uten vold, er det ingen hemmelighet at det også er uenigheter mellom partene om metodene for å nå dette målet – inkludert hva som egentlig bør undersøkes og hvordan», skriver ministeren til Berlingske, og legger til:
«Men jeg mener vi trenger mer kunnskap.»
Dermed går Danmark en mer fornuftig vei enn Norge; først kunnskap, så tiltak. For Tesfaye legger ikke skjul på at hans ønske er at den nasjonale studien «kan bidra til å kvalifisere og støtte en fremtidig lovendring som vil gi lærere bedre muligheter til å gripe inn fysisk når elever forstyrrer undervisningen eller er voldelige mot andre elever». Han kunne med fordel lagt til at også lærere utsettes for slik vold.
Men i og med at tiltak iverksettes etter at flere fakta ligger på bordet, så kan vi også anta det gir bedre muligheter for treffsikre tiltak, kanskje også av forebyggende art.
Den danske undersøkelsen vil ha overføringsverdi til de nordiske landene, og det er kunnskap vi trenger. For eksempel viste en undersøkelse i fjor fra Sverige at en stor andel av foreldrene uttrykker bekymring for mobbing, trusler og vold i skolemiljøet, og mange var usikre på skolens evne til å opprettholde et høyt sikkerhetsnivå ved alvorlige hendelser.
Sandnesposten har gjort samme dypdykk som Berlingske om uroligheter og vold i skolen, men da begrenset til Sandnesområdet og spesifikt knyttet til vold mot skoleansatte (se lenken over). Her fremkom det at ved skoleåret 2023-2024 ble det registrert 1.644 avviksmeldinger om vold og utagering mot lærere og andre skoleansatte, at problemet var sterkt økende og at økningen var størst på barnetrinnet.
Og selv om norske skoleansatte nå kan gripe inn fysisk overfor elever, så forsvinner nok ikke problemene av den grunn. Hva gjør vi da?