Det er med utgangspunkt i professor Hilde C. Bjørnland sin kritikk (Dagens Næringsliv, DN 1.august) av kostbare løfter i valgkampen og offentlig pengebruk, at finansanalytiker Christopher Rødsten tar til ordet for at kritikken er bra, men at den er for lite presis (dagens DN, ikke på nett). Rødsten mener at Bjørnland ikke forbeholder kritikken til dem som faktisk har sittet med flertallsmakt i snart åtte år og som slik sett har satt standarden.
Rødsten viser til at Bjørnland sier at «Stoltenberg tross alt har fulgt handlingsregelen». Men Rødsten peker på det faktum at da handlingsregelen ble utformet la samtlige partier, unntatt SV og FrP, til grunn følgende: «Oljepengene skal brukes på samferdsel, kunnskap og vekstfremmende skattelettelser.»
Deretter viser Rødsten til at Bondevik II-regjeringen hadde langt lavere petroleumsinntekter og svakere konjunkturer, men klarte å bruke 80 prosent av oljepengene på formålene samferdsel, kunnskap og vekstfremmende skattelettelser. Ifølge beregninger fra NHO har den rødgrønne regjeringen, med Stoltenberg i spissen, prioritert annerledes: Kun 10–15 prosent er gått til disse formålene.
«Når Stoltenberg har brukt 754 oljemilliarder, betyr det at 640–680 milliarder er brukt i strid med handlingsregelens forutsetninger. Hvor har samfunnsøkonomene og økonomijournalistene vært? Krass kritikk rettet spesifikt mot samfunnsøkonom Stoltenberg har mer eller mindre uteblitt.
Uttaler samfunnsøkonomene seg så servilt fordi Stoltenberg har gått på Økonomisk Institutt, som dem, og jobbet i SSB, som er en respektert arbeidsgiver for samfunnsøkonomer? Eller at mange også ønsker å få navnet sitt knyttet til en NOU, og at det da blir mindre kritikk?»
Innvandring
Rødsten slår fast at oljepengene har gått til forbruk i stedet for en mer robust økonomi og smøring av krevende reformer, og det samtidig med en rekordstor innvandring. Han viser til at «bare i 2012 fikk 32.000 ikke-vestlige utenfra EU/EØS varig opphold i Norge». Jeg er litt usikker på tallet 32.000, men at den ikke-vestlige innvandringen har vært rekordhøy de siste årene, er det derimot ingen tvil om. I 2008-2012 var nettoinnvandringen fra ikke-vestlige land på over 19.000 personer hvert år. I 2012 på hele 22.500 personer. Og som Rødsten påpeker:
«Det ble uomtvistelig klart at dette er en ikke-bærekraftig politikk for velferdsstaten da Stoltenbergs eget Brochmann-utvalg slo fast de enorme kostnadene dette påfører oss.
Det har nå gått to år, men det er ikke kommet et eneste forslag fra Stoltenberg som begrenser innvandringen og dens kostnader. Likevel har det ikke vært mye kritikk fra samfunnsøkonomene eller krav om handling. Hvorfor ikke?»
Spørsmålet får henge ubesvart i lufta av Rødsten, men verre: Heller ikke journalister evner å ta dette temaet opp i valgkampen. De er mest opptatt av «ufarlige tema» som småpenger ved å fjerne formueskatten eller at arbeidsmiljøloven «vil bli skrotet» hvis noen får jobbe 14 timer i strekk, slik som fengselsbetjenter har tatt til orde for.
Samferdsel og milliarder hit og dit
Rødsten viser til at parallelt med rekordstor befolkningsvekst, har Stoltenberg heller ikke prioritert samferdsel, som nettopp ville bidra til et fungerende samfunn. Og det til tross for at Stoltenberg (i DN 3. august), altså etter 7,5 år ved makten, sier «han at han vil gjøre det i fremtiden. Javel.»
Fakta er ifølge Rødsten dette:
«Sekretariatet for Oslopakke 3 har beregnet at gjennomsnittlig reisetid nær fordobles i årene fremover. Selv med full utbygging av Oslopakke 3 øker eksempelvis reisetiden fra Asker til Oslo fra 49 min. til 1 time og 15 min. Fattige Albania har nå snart dobbelt så mye motorvei, og vi har den laveste andelen dobbeltsporet jernbane i Europa.
Og vi bryter ikke konvensjoner om vi strammer inn asylpolitikken, alle land med unntak av Sverige praktiserer asyl- og oppholdsregler strengere enn oss, og ingen er dømt.
Integreringsdirektoratet får 12 milliarder kroner per år, mens investeringene i ny vei over statsbudsjettet er på syv milliarder og ditto seks milliarder på jernbane.
På det andre området, kunnskap, gjør vi det svært svakt i grunnskole, videregående, på universitetsnivå og innen forskning. På det siste området, vekstfremmende skattelettelser, har det skjedd lite. Først i år har Stoltenberg nedsatt et utvalg for å se på bedriftsskatten.
Uten rasjonalisering av kommunestrukturen har Stoltenberg økt kommunenes brutto driftsinntekter med 49,6 prosent fra 2006 til 2012. Samtidig har kommunal sektors gjeld eksplodert. Med dagens rekordlave rente har gjelden økt fra 15 prosent av inntektene i 2006 til 45 prosent i 2012.»
Tidenes gavepakke sløst vekk
Rødsten slår fast at en samfunnsøkonomledet regjering ikke er noen garanti for «ansvarlig økonomisk styring», handlingsregelen til tross:
«Den samfunnsøkonomledede regjeringen har brukt tidenes gavepakke i form av høye petroleumsinntekter på forbruk, innvandring og endringsvegring, ikke på å øke økonomiens vekstevne og skape en robust plattform for velferdssamfunnet. Og økonomijournalister og professorer hånler fremdeles ikke når Stoltenberg snakker om ansvarlig økonomisk styring, men gir ham honnør for å ha holdt handlingsregelen. Derfor tror fremdeles mange på denne besvergelsen, men Bjørnlands kritikk kommer godt, riktignok sent, bredt og altfor mildt, men det kommer da noe.
Men hva hjelper det kun å ha brukt opp studielånet, når man bare har kjøpt én pensumbok og brukt resten på øl? Etter Stoltenberg, syndefloden.»
For ikke å si hvordan det føles den dagen eksamen kommer. Den er vel 9.september.