#kronikk

Kronikken min i Dagbladet om den økende forfølgelsen, trakasseringen og endog drap av jøder i vår tids Europa, har utløst de vanlige reaksjonene fra de vanlige holdene. Et stod på trykk i Dagbladet i går, i morgen er Ervin Kohn på banen i samme avis, og samme mann skal jeg i debatt med i NRK Søndagsavisa i morgen. Slik sett bekreftes mitt anliggende fullt og helt: benektelsen av hva som faktisk foregår og som er dokumentert.

Jeg er nok ikke den eneste de siste årene som har registrert at i omgivelsene mine er det flere som diskuterer på hvilket kontinent barn og barnebarn kan ha en fremtid. De har gitt opp troen på Europas fremtid grunnet innvandringens åpenbare negative konsekvenser i dag, og de like åpenbare perspektivene rundt befolkningsveksten som kommer i islamdominerte land i Afrika og Asia. Det vl si at de har gitt opp troen på at vårt politiske lederskap vil makte å ta ansvar. Der snakkes det fremdeles lovprisende om ”integrering” – vår tids trylleformular?

Vi gudløse, vi som alltid har stått opp for ytringsfriheten - uansett trusler fra skjeggene, uansett sjikane fra salongene. Vi som tilber kun en eneste ”gud” – det frie ordet – vi kan nå velge å tro at de 12 heltene i Paris åpnet øynene til makteliten. Vi kan klamre oss til håpet om at massakren i Charlie Hebdos lokaler var et reelt tidsskille. Foreløpig er det ikke annet enn et skjørt håp.

Da ble det klart i dag at Sverige har fått en koalisjon bestående av seks parti, de borgelige og sosialistene – alt for å hindre at Sverigedemokraterna får noen som helst innflytelse, som nå har om lag en million svensker i ryggen. Den politiske tilstanden er foruroligende. Det legges til rette for sosiale opptøyer?

Norge og Sverige har mange likheter, men forskjellene er også dyptgående. Den svenske antinasjonalismen har vanskeliggjort integreringen av innvandrere i Sverige. Den har også smittet over på beskrivelser av norsk kultur.

Krigerne i IS vil holde på i flere tiår. Dette mener den amerikanske generalen John Kelly. Tør våre politikere håpe det motsatte, eller skal det handles i tråd med føre var-prinsippet på hjemmebane? Vi snakker altså om potensielle og vedvarende krigsliknende tilstander som ligger foran oss i minst en generasjon – også på innsiden av Norges grenser, i dag i form av usikkerhet om når vi opplever det første angrepet. Foreløpig anslås det at 12 personer fra Norge er drept i kamp for IS. Vi får ikke vite hvem de er. I tillegg har flere titalls norsksomaliere latt seg verve til al-Shabab.

Dette er en trist historie. Ikke fordi jeg først i dag fikk vite at jeg visstnok har vært elsket i ni år - uten å vite det. Det triste er at det handler om en mann som kan ha ruinert sitt eget liv grunnet norsk og europeisk politikk. Men Trine og Knut Arild, se de bryr seg ikke?

Den islamske staten har en helt annen tiltrekning på unge muslimer enn al-Qaida noensinne har hatt. Kan det være fordi IS lever fullt og helt opp til profetens eksempel, i motsetning til al-Qaida? IS har utpekt en kalif, opprettet en egen stat, som er ren, hellig og uforfalsket. De går frem på samme måte som Muhammed og hans etterfølgere i det 7.århundre: de vantro slaktes eller selges på slavemarkeder, kirker og klostre plyndres, folk tvinges til å konvertere, shariastraffer følges til punkt og prikke, kvinner selges som sexslaver. Sistnevnte er kanskje særlig tiltrekkende for unge muslimske menn som grunnet islams strenge kjønnssegregering har liten tilgang på kjærester i sine respektive land?

Bergesenstiftelsens pris til Faten Mahdi Al-Hussaini ble delt ut i Oslo i går. Jeg var tilstede, og kan konstatere at de samme spørsmålene til prisutnevnelsen en del av oss har stilt, forblir ubesvarte. Men en god del annet besvares, og fremstår som et lite oppbyggende tegn for samfunnet vårt.

I VG i dag ryddes kronikkplassen til Faten Mahdi Al-Hussaini som skal levere oss den lenge tillyste oppklaringen av påståtte og dokumenterte ekstreme holdninger. Som kjent er nordmenn typisk preget av gode handlinger i de beste meninger, og å hjelpe en ung kvinne i nød, må sies å lunne føres høyt opp på godhetslisten. Al-Hussaini-kronikken vitner nettopp om norske menn som har skrevet kronikk til norske hoder for å redde Al-Hussaini opp i en renvasket livbåt før prisutdeling i kveld. Neppe tilfeldig har kronikken én lenke til kritikken mot henne, til oss på rights.no.

Regjering har nå den beste anledningen til å innføre et forbud mot bruk av heldekkende plagg. Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD) stadfestet nemlig i sommer at et forbud er innenfor menneskerettighetene.

Innvandringsforsker Silje Bringsrud Fekjærs flyttemelding har skapt sus i sivet. Først avviser innvandringsforsker Ida Tolgensbakk Fekjærs personlige erfaringer og observasjoner med tungtveiende argumenter som sine egne av slagsen, egen oppvekst og egne venner. Deretter entrer forskere ved Institutt for samfunnsforskning, Guro Ødegård og Arnfinn H. Midtbøen, banen og…

Det er helt nye tider i Danmark etter Anders Fogh Rasmussens regjering, den såkalte VK-regjeringen. Socialdemokratiet og Radikale Venstre har sørget for åpnere grenser. Med den flyktningstrømmen som er på vei mot Europa, kan dette nå få dramatiske konsekvenser for våre naboer. Ja, Karen Jespersen skriver i Berlingske tidende i dag at det som skjer foran øynene på landets borgere er historisk. Danmark kan bli dramatisk endret for alltid.

"Skal mediene fortsette å dysse ned forhold knyttet til islam som man med åpne øyne velger ikke å se? Oriana Fallaci hadde noen tanker om nettopp det." Slik åpner jeg kronikk hos Vår Land i dag.

- Slik utkjempes ideologiske slag og slik vinnes politisk makt, men slik mister vi også grunnleggende frihetsverdier, og muligheten til å løse kompliserte og viktige samfunnsproblemer, fordi dette ikke lenger er det primære. Det primære er å definere problemer ideologisk korrekt, og så finne de mest salgbare politiske løsningene – ikke at de skal fungere, skriver forfatter Jon Gulbrandsen.

Linda Alzaghari takker for seg i norske islamistmiljø. Det forteller oss mye om viktigheten av åpenhet. Vi håper nå på enda mer åpenhet og informasjon fra Alzaghari i kampen mot ekstremisme.

”Dette tiåret tror jeg blir avgjørende for Norge og Europas fremtid. Klarer vi å stå imot den åpenbare islamiseringen og tvinge den på retrett?” Slik åpnet jeg kronikk hos Aftenposten for noen år siden, en kronikk som (dessverre) er svært aktuell. Men det er lyspunkt i horisonten. En av dem heter Linda Alzaghari.

”Islam er i krise, i den islamdominerte verden, og i Europa og Norge. Enhver person med ærlige briller på, ser tragedien. Hva gikk galt?” Slik åpner jeg tilsvar på kritikk fra en ahmadiyyamuslim i Bergens tidende.

«Den islamske statens (IS) framferd og metoder er sjokkerende og brutale, selv i en verden der vi har sett det meste av terror og forbrytelser», skriver Bjørgulv Braanen i sin leder 22. august. Alexandra Irene Larsen går i rette med Brannen.

I dag sender jeg en stor takk til Bergens tidende, som våger og ville publisere kronikken om det tittelen gjenspeiler. Andre større aviser fikk tilbudet først, men takket nei. De avslagene harmonerer godt med kronikkens første setninger.

All den tid media i disse dager har bestemt seg for å frede islamister i Norge generelt, og islam spesielt, bør man minne nasjonen om de lite hyggelige båndene mellom de som fremstår, eller fremstilles, som moderate og de åpenbare ekstremistene. Om du ser ut som en ekstremist, kvekker som en ekstremist, så kan du være temmelig trygg på at du slipper unna radaren til media.

Den europeiske menneskerettighetsdomstolens avgjørelse i niqab-saken er et svar på utfordringene med islam i Europa. Nå kan Stortinget ta grep, før problemet blir stort også i Norge, skriver HRS i kronikk hos NRK Ytring i dag.

I ny HRS-rapport avdekker vi at Oslo i 2030 vil ha åtte delbydeler med en innvandrerbefolkning som Rosengård hadde i 2008, da denne bydelen i Malmö allerede for lengst var ansett som en sosialt belastet getto. Forutsetningen er at innvandring og flyttemønster fortsetter som siste fem år. Vi har også fremskrevet Oslos 15 bydeler. I Dagbladet stiller vi oss kritiske til at SSB ikke gjør denne jobben selv.

”I et høymoderne land som Norge, der humanisme står i front, oppleves det som fullstendig meningsløst at jentebarn ned på babystadiet ikke beskyttes mot rituell legemsbeskadigelse i kjønnsorganene. Flere tusen jenter er nå i risikosonen, lang de fleste med foreldre fra høyrisikoland.” Slik åpner Hege Storhaug kronikk i dagens Klassekampen.