Forskjellsbehandling og diskriminering

Hvis respekt og toleranse kan gi noen som helst mening

Regjering har nå den beste anledningen til å innføre et forbud mot bruk av heldekkende plagg. Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD) stadfestet nemlig i sommer at et forbud er innenfor menneskerettighetene.

Kronikk avvist av diverse redaksjoner.

Hvis respekt og toleranse kan gi noen som helst mening

Regjeringen har nå den beste anledningen til å innføre et forbud mot bruk av heldekkende plagg. Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD) stadfestet nemlig i sommer at et forbud er innenfor menneskerettighetene.

En stat kan etter konvensjonens artikkel 9 gripe inn når tre vilkår innfris. 1) at det foreligger et lovforbud, 2) at myndighetenes inngrep handler om hensyn til offentlig sikkerhet, helse, moral eller å verne andres rettigheter og friheter, 3) og når inngrepet er nødvendig i et demokratisk samfunn, som det heter.

hege_banner_rights_special_778x150

1) I utgangspunktet har ikke tildekningen noe som med religion å gjøre. Ansiktsslør dateres til en assyrisk lov 1300 år f.Kr, altså nesten 2000 år før islam. Gifte kvinner ble pålagt sløret, slavinner og prostituerte fikk forbud mot dette sløret for å markere deres lave sosiale rang. I nyere tid har ekstreme religionspolitiske krefter kapret disse uniformene fordi de passer perfekt med deres syn på kvinners eksistens. Kvinnen skal optisk fjernes for å ha maksimal kontroll over hennes seksualitet. Hun skal ikke ses, luktes eller høres. Flere niqabkledde kvinner, jo mer press vil andre kvinner oppleve på deres ”rettigheter og friheter”. Og jo flere som presses inn i disse uniformene, jo sterkere manifesterer disse kreftene sin totalitære ideologi i det offentlige rommet, et nytt angrep på vår felles frihet.

2) Disse klesplaggene symboliserer en ekstrem tolkning av sharia, den samme som vi ser i Den islamske staten i disse tider. Der er gifte kvinner pålagt svart niqab, ugifte hvit niqab. Vi demonstrerte mot IS 25.august i Oslo, vi er nå i krig med IS, men vi aksepterer IS-uniformer i våre gater. Logisk? Vi er mot nazisme, derfor er hakekors forbudt. Vi er mot rasisme, derfor er Ku-Klux-Klan-uniform forbudt. Våre politikere avskyr alt hva IS står for, men de aksepterer uniformene deres.

Niqaben er nå symbolet for IS sin ideologi, der mennesker slaktes for fote fordi de ikke er sunnimuslimer, de kidnapper jenter og kvinner til sexslaveri, de har innført alt av barbari i islamsk sharia-lov. Niqaben er en del av pakkeløsningen for deres samfunn. Så tillates det at ideologien reklameres for i våre gater.

Typisk argumenterer godtroende nordmenn ut fra norsk sammenheng: respekt for tro og religion, frihet og toleranse. Finnes denne respekten og toleransen blant dem som bruker IS-uniformen niqab? De kvinnene som bruker heldekkende plagg, er på en måte medlem av eller familie til IS-propagandaen i Norge, som Profeten Ummah. Når symbol for nazister og fascister ikke tåles, hvordan kan man tåle symbol for ideologi som er enda verre?

3) Hensyn til offentlig sikkerhet bør også veie tungt. Vi kan ikke ha det slik i disse tider med endog oppblomstring av terrorister i Norge; jihadistene som vender hjem etter kamper for IS og Al-Shabab, at ansiktsløse vandrer i gatene våre, enten det er en mann eller kvinne bak masken. Jeg er overbevist om at dersom en ny gruppe med ekstrem ideologi dukket opp og maskerte seg, da hadde politikerne satt foten kontant ned. Hvorfor får påstått religion særbehandling?

4) I islamske land finner man ulike kulturelle drakter (som bunader i Norge). De heldekkende plaggene visker ut kulturforskjellene. Resultatet er et monokulturelt samfunn. De rene dekker ansiktet, de urene, kafir, som ikke gjør det, skal utslettes.

Det sies at det er så få ansiktsslør i Norge. Da jeg kom til Norge for 26 år siden var det ingen hijab, men i dag ser vi hijab overalt. Ser ikke nordmenn inn i fremtiden? For å unngå konflikt her og nå, er de villig til å åpne seg for alt på bekostning av sitt samfunns grunnleggende verdier? Hvilken fremtid vil Norge oppleve hvis vi forsetter å akseptere verdier som er i kollisjon med vårt demokrati og likestilling? Det er lettere å vedta forbud i dag enn i ”morgen” når ansiktsslørene er blitt utbredt, en historisk lærdom.

Kan forbud skape mer ekstremisme? Nei, et forbud vil fjerne press på unge kvinner og familier. Politikerne har lenge vegret seg, antakelig i frykt for demonstrasjoner og vold. Resultatet ser vi: mer og mer ekstremisme blant våre unge. Strategien så langt har altså virket mot sin hensikt. De ekstreme religiøse skjønner kun kontante svar og handling som tilsvar på egen trusselkultur. Hvis ikke denne linjen følges, vil våre frihetsverdier forvitre mer og mer med årene som ligger foran oss. Når vi ser hvordan forholdsvis få klarer å skape frykt, hva med fryktnivået den dagen de kan ha blitt langt flere? Vi har ikke mer tid å miste nå. Som President Roosevelt sa det: Tapt terreng kan gjenerobres, men ikke tapt tid.