#identitetspolitikk

Sjefredaktør Danby Choi i kulturavisen Subjekt har skrevet boka «Kanseller meg hvis du kan. Mitt oppgjør med woke». Skal man tro Nettavisen er det all grunn til å gratulere Choi med utgivelsen, men Erik Stephansens anmeldelse gir også grunn til å mistenke Choi for selv å ha gått i en av identitetspolitikkens vanligste feller. Når Hege Storhaug brukes som eksempel på høyresidens woke og beskrives å ha «kolerisk» årvåkenhet, ser Choi ut til å være mer opptatt av å posisjonere seg tydelig blant dem som er "innafor" i kultureliten enn hva han synes opptatt av redelighet.

I dag kom rapporten den oppnevnte Sannhet- og forsoningskommisjonen har jobbet med de siste fem årene. Sannhetskommisjonen har sett på fornorskningspolitikken som har vært ført overfor samer, kvener og skogfinner, og stortingspresident Masud Gharahkhani kaller den "en bekreftelse på hvordan Norge har sviktet minoriteter og urfolk". Når Aslak Syse, professor emeritus ved Institutt for offentlig rett på Universitetet i Oslo (UiO), er det eneste medlemmet som kritiserer rapporten for fremstiller den samiske historien som en «ensidig offerrolle» gjør han det med rette. Joikakake-oppstandelsen for tre år siden er velegnet til å illustrere problemet ved rapportens konklusjon. 

Flere og flere land diskuterer seriøst om det skal betales ut erstatninger til etterkommere av kolonitiden og slaveriet. Men hvorfor kreve erstatning fra dem som ikke er gjerningsmenn til dem som ikke er ofre?

DNB reklamerer for sine tjenester i en reklamefilm med samme navn som produktet de selger; Fra hjem til hjem. På DNBs nettsider forklarer banken at "Med våre produkter får du en trygg, ryddig og enkel salgsprosess – uten bekymringer". Reklamefilmen gir dog grunn til bekymring for hva DNB i realiteten selger inn. Er den alminnelige norske kjernefamilien virkelig så ille som DNB portretterer den som? 

I læreboka Arena 6 som benyttes i utstrakt grad i samfunnsfagundervisning for landets sjetteklasser, skal elevene levnes liten tvil om hvor intolerante kristne foreldre er. Boka beskriver den kristne, homofile gutten Emil og hans frykt for å fortelle om egen legning. «Hvis de hadde fått vite noe, og Emil ikke hadde dødd av skam, ville mamma skreket og pappa hadde låst ham inn på rommet uten mat», heter det. Far til sjetteklassing reagerer.

Lite gjør meg mer forbannet enn forskningsfokuset hos Norsk kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). En stor studie viser at innvandrerungdom er langt mer utsatt for grov vold enn hva norske barn er. Hva fokuserer forskerne videre på, med utgangspunkt i studien? Jo, at de nordmenn som utøver "mildere" vold oftere slår familiens kjæledyr. 

Kristne i Europa utsettes i stadig større grad for diskriminering, trusler og vold. Verst er det i landene med høy andel muslimske innvandrere. Forskning peker på to sammenfallende årsaker: Offentlig "sekulær intolenranse" i kombinasjon med importert sosial kontroll gjør at kristne er under stadig større press i et Europa i endring. 

Vår lammende frykt for å forårsake krenkelser hindrer oss i å takle terrorisme, skriver terrorekspert Wasiq Wasiq. Identitetspolitikken gjør det stadig vanskeligere å kalle islamsk terrorisme nettopp islamsk, mener terroreksperten. 

Arbeiderpartiets varaordfører i Oslo, Kamzy Gunaratnam, fronter en woke-politikk som i verste fall vil føre til tap av menneskeliv dersom den innføres. Varaordføreren evner ikke å forstå politiets mandat og vil i praksis avvikle håndhevende myndighet.

(LANGLESNING) Man trenger ikke være psykolog for å forstå at planter man inn et verdensbilde fra to års alder, så sitter det der for resten av livet. Hvorfor kryr det ikke av bekymrede spørsmål blant psykologene? Hvorfor er ikke psykologene opptatt av koranens innhold? Hvordan kan man vinne over en ideologi som bruker vold eller trussel om vold ved bare å se en tegning?

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) "utvikler kunnskap om vold". Det svært kvinnedominerte kunnskapssenteret skal nå forstå vold mot migranter i et feministisk og dekolonialisert perspektiv.

En uke før han tiltrer som USAs president, åpner Biden lommeboken for å hjelpe små bedrifter. Forutsetningen er at innehaveren enten har brun hud eller er kvinne.

Hvem er det som skal bli invitert til universitetene? Skal det være plass for de ubehagelige og kontroversielle debattene eller ønsker vi amerikanske tilstander?

I disse identitetspolitiske dager må sunn fornuft overta for det glade vanvidd, hevder den danske folketingspolitikeren Henrik Dahl. Han viser blant annet til en voldtektsforbryter som hevder han er kvinne og fikk sone i et kvinnefengsel - hvor han/hun begikk nye seksuelle overgrep.

Venstresiden snudde ryggen til den store saka, klassekampen, og omfavnet minoriteter og miljø som fanesakene. Politisk korrekthet ble normen, reelle diskusjoner av problemer tilhørende innvandrere ble avvist. Ikke bare avvist, men også etterfulgt av stempling av dem som pekte på realiteter. Parallelt går det mot økonomisk nedgangstid. Ser vi en repetisjon av mellomkrigstiden, i dag symbolisert med De Gule Vestene i Frankrike?

Det er bare én god ting med alle de krenkelsessakene vi hører om for tiden, og det er at de faktisk blir gjenstand for offentlig debatt. Men så er det også på tide å si ifra: Identitetspolitikkens galskap må stoppes.

En pedofil mann og voldtektsforbryter hevder hans identitet er kvinne, og forlanger å sone i et kvinnefengsel. Det får han, og der forgriper han seg seksuelt på nytt på fire kvinner. Hvordan er dette mulig? Svaret finner vi langt på vei i galskapens identitetspolitikk.

Suksesspappa Ingebrigsten fostrer tre sønner til verdenstoppen i idrett, og advarer om at barn får for mye ros. Jordan Peterson ber om at folk rydder hos seg selv før de prøver å lede andre.

Det finnes ingen nedre grense for hva en kan bli krenket av, men alt må ikke bli politikk.

Norge har aldri vært en kolonimakt, rett og slett fordi vi ikke hadde makt. Den såkalte "avkoloniseringen" av norsk akademia foregår derfor under falskt flagg. "Avkoloniseringen" - ved at vestlige tenkere skal vike på vegne av ikke-vestlige - er en motorvei for den udemokratiske identitetspolitikken.

Jeg ble spurt av en venn om jeg kunne forklare hva identitetspolitikk er. Siden har jeg tenkt litt på akkurat det.

Det handler om følelser dere. Hvilken gruppe tilhører du? Hvordan føler du deg i dag, er det noen som har krenket deg eller behandlet deg urettferdig? Vi synes ikke å bli ferdig med alle Metoo-privilegerte kvinner som på et eller annet tidspunkt i livet har følte seg krenket av det motsatte kjønn. Føler du deg derimot krenket av islamister - har du ikke en god sak.

Lyset på, jublet Metoo-aktivister fra alle yrkesgrupper - og da særlig innen kulturliv og media - høsten 2017: endelig skulle ekkel manns- og voldtektskultur belyses. Det bejublede lyset er imidlertid ikke ønskelig når det er bevegelsens egen opptreden og pressens dekning som ikke tåler dagslys.

Den er den danske journalisten og debattanten Anna Libak som har skrevet dødsdommen, og ikke over hvem som helst: For globalismen er det tankesettet som en hel generasjon av ledere i Vesten og resten av verden har trodd på i årtier. Nå er den død, og Vesten mister makt. Erstatningen synes å være identitetspolitikken, som kan ende opp som Vestens sikre død.