#frykt

I flere tiår har frykten styrt Iran. I går kveld skiftet frykten side. Millioner svarte i kor – og avslørte et regime som ikke lenger kontrollerer folket, sannheten eller historien. Klokken var 20:00. Og en hel nasjon svarte.

Kan vi ytre oss uten redsel for å bli drept? Nei, det kan vi ikke. Ikke når det gjelder å si noen sannhetens ord om islams iboende voldelighet. Dette ble med all tydelighet demonstrert da den nederlandske filmregissøren Theo van Gogh syklet fredelig på vei til jobb i Amsterdam i 2004. En jihadist ventet ham med sin kniv og sin pistol. Dette mordet fikk mange av oss til å våkne og forstå at med islam midt iblant oss er samfunnet vår utsatt for en eksistensiell kamp for vår overlevelse.

Islams makt øker år for år tross at Frankrike innførte i 2004 forbud mot hijab i skolene. Forbudet var et forsøk på å beskytte muslimske jenter fra islams kontrollerende klør. Frankrike ville rett og slett sette jentene fri fra åk ikledd religion. I dag 21 år senere sitter jenter i leiligheter og opplever seg urettferdig behandlet av en stat som ville vise omsorg. Uten kanskje å ville det, støtter jenter som dette oppunder islamiseringen av det franske samfunnet. Utviklingen går hele tiden i feil retning i republikken - men slett ikke for islam.

Det skulle egentlig være Sveriges første jødiske filmfestival, og den skulle egentlig holdes i Malmö. Men det kommer ikke til å skje. «Ingen kino ønsker å delta», sier Ola Tedin, initiativtaker til den jødiske internasjonale filmfestivalen i den sydsvenske byen. Det var voldens veto som vant frem - igjen.

I år er det ti år siden terrorangrepet på satiremagasinet Charlie Hebdo hvor 12 personer ble drept, og i dag er det nøyaktig fem år siden den franske historielæreren Samuel Paty på åpen gate på høylys dag ble drept med en kjøttøks og fikk hodet kappet av. Paty ble bestialsk drept av en islamist fordi han i undervisning om ytringsfrihet hadde med seg karikaturer av Muhammed, publisert av Charlie Hebdo. Europas taushet i dag sier egentlig alt: Vi har lært hvordan vi skal "holde fred"; vi har underkastet oss islam.

Terje Bjøranger har levert nok en krim av altoppslukende varemerke. Plottet er genialt og fullt av overraskelser. I vår nye kriminelle tid kunne Bjøranger knapt truffet bedre. Han har en penn, en fortellerglede, en innlevelse i karakterene og en faglig troverdighet som ingen annen krimforfatter i landet vårt har på sitt felt. Ja, ikke bare i Norge. Bjøranger ruver i Europa, som bør se sitt snitt til å rulle ut hedersløperen for ham. Maken til forfatter!

Tysklands forbundskansler klarte i 2015 å slippe inn en million asylsøkere som hun ikke kjente identiteten til. Hun fryktet pressen da grensene ble åpnet, for hva om det ville sive ut redselsfulle bilder av kvinner og barn som ble avvist av væpnet politi på grensen dersom slusene ble lukket. Det var denne redselen som fikk Merkel til å hive fornuften på båten. I dag, ti år senere, er det fremdeles behovet for å være på den riktige siden av historien som dominerer tysk politikk.

I løpet av det siste året har nesten én av fem personer unngått å gå ut om kvelden i frykt for vold og trusler. For kvinner er tallet hele 27 prosent. Dette er det nye Sverige som politikere intenst har jobber for å skape - i "det gode" mangfoldets navn.

Journalist Rimi Iraki, tidligere NRK, nå samfunnsredaktør i Romerikes Blad, har ytret seg i egen avis, der hun viser til at etterkommere av innvandrere nå vil "reise hjem igjen". Det gjelder spesielt etterkommere i hennes egen generasjon (Iraki er 42 år) som har høy utdanning, gode karrierer og gode norskkunnskaper. Problemet deres er at de "ikke føler seg godtatt som norske". Hennes kommentar har fått stor oppmerksomhet på sosiale medier - og det er bra, for dette er en fremlegging som behøver offentlighetens søkelys. 

Å skape frykt - for deretter å fremstille seg selv som redningen - synes å være den nye styringsformen i Vesten. I lang tid har det sett ut som de konservative enkelt skulle vinne det canadiske valget, men så kom Donald Trump tilbake i Det hvite hus. Her lanserte han ikke bare toll på alle produkter fra Canada, men han mente også at Canada burde innlemmes som en delstat i USA. Det brukte det liberale partiet for hva det var verdt, for USA sviktet Canada, lød det.

Vi har nå blitt overøst i mediene med islam den siste måneden grunnet ramadan og etterfølgende id. Mediene selv, politiske parti, organisasjoner og endog bibliotek tilrettelegger for en enorm oppmerksomhet. Man har ikke skjønt at å utvise toleranse overfor en særdeles intolerant ideologi fører til at toleranse taper i kampen mot intoleranse? En sykepleier i Danmark som i sin tid flyktet fra kommunismen øst i Europa, har skjønt det våre "ledere" ikke ser ut til å forstå, nemlig at islam i sitt daglige virke beseirer vår kultur basert på de kristne verdiene. Selvtilliten til de islamske "misjonærene" er på toppnivå.

Budskapet til Trump-administrasjonen må fremføres høyt, tydelig og med én stemme, og det er at fred i Ukraina ikke skal forhandles direkte mellom Trump og Putin uten at Ukraina og Europa er med, lyder det fra europeiske ledere og eksperter. Men der "alle" før var enige i at krigen kun kan få sin slutt ved forhandlingsbordet, synes Europa nå - ikke minst etter helgas sikkerhetskonferanse - å bli mer enige om at krigen mot Russland må vinnes. Frykten for samtalene Trump har hatt med Putin er åpenbart at det skal bli en «urettferdig fred» og at Putin kan oppleve seg som en seiersherre – og dermed også angripe andre i land i Europa.

Forholdene ligger godt til rette for grooming av innfødte jenter i Norge, Sverige og Danmark. Fagfolkene med ansvar i de tre landene har nemlig den samme livsfarlige trangen til å tie i hjel dårlige historier om muslimer til fordel for drømmen og de uttalte vyene om den flerkulturelle suksesshistorien. Det var nettopp dette som skjedde i Storbritannia, der rundt 50 byer ble rammet av grooming i løpet av førti år.

I en ny sikkerhetsrapport fremkommer hva som er tyskernes største bekymringer nå, som er inflasjon, krig, usikker verdenssituasjon og tilstrømning av innvandrere. Over 80 prosent av tyskerne sier de har liten eller ingen tillit til den føderale regjeringens innvandringspolitikk.

28. mars i fjor ble Khadijeh Saed (20) og Najah Alsharaa (42) funnet hardt skadet i Kristiansand, og begge døde etter kort tid. I går var et nytt dobbeltdrap et faktum i sørlandsbyen, denne gang en mor og hennes åtte år gamle datter. Politiet er sparsomme med detaljene, men utelukker verken flere gjerningsmenn eller at siktede kan ha forlatt landet.

Æresrelatert vold har slått dype røtter i Norge og Skandinavia, landene der jenters og kvinners frihet stod sterkest i verden. Det man nå ser er en resignasjon, man gir opp overfor disse mørke kreftene og ofrer jentene og kvinnene. Og verre skal det bli, for på Stortinget er det kun ett parti som sier nei til mer innvandring fra kvinnehatende, islamske kulturer. Og det er FrP.

Korankrisen vokser i omfang, og både vestlige regjeringer og medier velger det enkleste; å tro på påstandene om islamofobi og vestlig undertrykking, og med det gradvis gi etter for press fra islam. Mens ytringsfrihetens oppgave er å søke etter sannhet, mener ekstremister alltid at de allerede vet sannheten. Nettopp derfor er det viktig å gjøre det vanskeligste; stille krav om at muslimer må tåle krenkelser, selv om de ikke liker det. 

16. oktober 2020 ble læreren Samuel Paty strupeskåret og fikk hode kappet av fordi han i undervisningen viste en karikatur av Muhammed. Alle undersøkelser viser at lærere er redde og praktiserer selvsensur. I 10 år har ikke lærere undervist om Holocaust. De har også gitt opp å ta opp temaene som førte til Patys drap: sekularisme, toleranse og retten til å kritisere religioner. Den samme resignasjonen ses hos den franske staten.

Mordet på den franske skolelærer Samuel Paty har kun understreget betydningen af at undervise i det, der vedrører os alle. Muhammed skal ikke have forkørselsret i Danmark, uanset hvad venstrefløjen drømmer om.

NRK kom i går med en sak som på flere måter er oppsiktsvekkende. Den handler om varsling av "alvorlige funn på mottak for mindreårige asylsøkere". Men en kan spørre seg hvor alvorlige disse funnene er, både fordi tilsynsrapporten ikke er ferdig og fordi NRKs journalister ikke engang prøver å se saken i kontekst.

Et fåtall nazister, herav en håndfull norske, viste seg frem i Oslos gater i helga, de fleste visstnok fra Sverige. Men de fikk enorm oppmerksomhet. Samtidig var det 847 personer stemte på nazistene i Den nordiske motstandsbevegelsen i Sverige. Men andre ord svært få. Like fullt ropes det fremdeles om nazisme fra ytre venstre når Sverigedemokraterna kommenteres. Hva tenker denne venstresiden om de 2.000 potensielle islamistiske terroristene i landet sitt? Hva tenker venstresiden om at nesten 30.000 personer stemte på sharia-partiet Nyans? Kunne man etterlyse en noe mer balansert og virkelighetsnær debatt?

Putin har servert litt av et krigshissende kinderegg i form av innkalling av reservister, annektering av ukrainske områder og trussel om bruk av atomvåpen, og hvor langt han er villig til å gå er umulig å forutse, sannsynligvis også for eksperter. At Norge har mottatt en indirekte trussel i form av anklagende pekefinger fra Kreml mot den ødelagte Nord Stream-kabelen, er en del av krigsspillet og en tydelig beskjed om at vi bør frykte den enorme naboen i øst. Mens Putin rasler med atomsabelen, påpeker Ole Nyeng i Weekendavisen at noe har endret seg blant de sikkerhetspolitiske ekspertene: De svarer ikke lenger kontant "nei" når de blir spurt om det er sannsynlig at Putin vil gjøre alvor av atomtrusselen. 

Svenske kvinnelige velgere går til rød blokk, menn til blå. Samtidig er den svenske valgkampen blitt så politisk betent, at velgere frykter at ekteskap kan bryte sammen og familier splittes hvis man forteller at man stemmer på noen i blå blokk. Lyder ikke dette kjent? Og hva førte det til?

Talen den amerikanske presidenten Joe Biden holdt i går kveld vekker stor oppmerksomhet verden over. Den dystre talen varsler bud om at Biden vil gjøre det kommende midtveisvalget til en folkeavstemning for eller imot Donald Trump. Biden beskyldte store deler av det republikanske partiet å være en trussel mot demokratiets overlevelse i USA. Han spiller således på frykt.