#frykt

Vi har nå blitt overøst i mediene med islam den siste måneden grunnet ramadan og etterfølgende id. Mediene selv, politiske parti, organisasjoner og endog bibliotek tilrettelegger for en enorm oppmerksomhet. Man har ikke skjønt at å utvise toleranse overfor en særdeles intolerant ideologi fører til at toleranse taper i kampen mot intoleranse? En sykepleier i Danmark som i sin tid flyktet fra kommunismen øst i Europa, har skjønt det våre "ledere" ikke ser ut til å forstå, nemlig at islam i sitt daglige virke beseirer vår kultur basert på de kristne verdiene. Selvtilliten til de islamske "misjonærene" er på toppnivå.

Budskapet til Trump-administrasjonen må fremføres høyt, tydelig og med én stemme, og det er at fred i Ukraina ikke skal forhandles direkte mellom Trump og Putin uten at Ukraina og Europa er med, lyder det fra europeiske ledere og eksperter. Men der "alle" før var enige i at krigen kun kan få sin slutt ved forhandlingsbordet, synes Europa nå - ikke minst etter helgas sikkerhetskonferanse - å bli mer enige om at krigen mot Russland må vinnes. Frykten for samtalene Trump har hatt med Putin er åpenbart at det skal bli en «urettferdig fred» og at Putin kan oppleve seg som en seiersherre – og dermed også angripe andre i land i Europa.

Forholdene ligger godt til rette for grooming av innfødte jenter i Norge, Sverige og Danmark. Fagfolkene med ansvar i de tre landene har nemlig den samme livsfarlige trangen til å tie i hjel dårlige historier om muslimer til fordel for drømmen og de uttalte vyene om den flerkulturelle suksesshistorien. Det var nettopp dette som skjedde i Storbritannia, der rundt 50 byer ble rammet av grooming i løpet av førti år.

I en ny sikkerhetsrapport fremkommer hva som er tyskernes største bekymringer nå, som er inflasjon, krig, usikker verdenssituasjon og tilstrømning av innvandrere. Over 80 prosent av tyskerne sier de har liten eller ingen tillit til den føderale regjeringens innvandringspolitikk.

28. mars i fjor ble Khadijeh Saed (20) og Najah Alsharaa (42) funnet hardt skadet i Kristiansand, og begge døde etter kort tid. I går var et nytt dobbeltdrap et faktum i sørlandsbyen, denne gang en mor og hennes åtte år gamle datter. Politiet er sparsomme med detaljene, men utelukker verken flere gjerningsmenn eller at siktede kan ha forlatt landet.

Æresrelatert vold har slått dype røtter i Norge og Skandinavia, landene der jenters og kvinners frihet stod sterkest i verden. Det man nå ser er en resignasjon, man gir opp overfor disse mørke kreftene og ofrer jentene og kvinnene. Og verre skal det bli, for på Stortinget er det kun ett parti som sier nei til mer innvandring fra kvinnehatende, islamske kulturer. Og det er FrP.

Korankrisen vokser i omfang, og både vestlige regjeringer og medier velger det enkleste; å tro på påstandene om islamofobi og vestlig undertrykking, og med det gradvis gi etter for press fra islam. Mens ytringsfrihetens oppgave er å søke etter sannhet, mener ekstremister alltid at de allerede vet sannheten. Nettopp derfor er det viktig å gjøre det vanskeligste; stille krav om at muslimer må tåle krenkelser, selv om de ikke liker det. 

16. oktober 2020 ble læreren Samuel Paty strupeskåret og fikk hode kappet av fordi han i undervisningen viste en karikatur av Muhammed. Alle undersøkelser viser at lærere er redde og praktiserer selvsensur. I 10 år har ikke lærere undervist om Holocaust. De har også gitt opp å ta opp temaene som førte til Patys drap: sekularisme, toleranse og retten til å kritisere religioner. Den samme resignasjonen ses hos den franske staten.

Mordet på den franske skolelærer Samuel Paty har kun understreget betydningen af at undervise i det, der vedrører os alle. Muhammed skal ikke have forkørselsret i Danmark, uanset hvad venstrefløjen drømmer om.

NRK kom i går med en sak som på flere måter er oppsiktsvekkende. Den handler om varsling av "alvorlige funn på mottak for mindreårige asylsøkere". Men en kan spørre seg hvor alvorlige disse funnene er, både fordi tilsynsrapporten ikke er ferdig og fordi NRKs journalister ikke engang prøver å se saken i kontekst.

Et fåtall nazister, herav en håndfull norske, viste seg frem i Oslos gater i helga, de fleste visstnok fra Sverige. Men de fikk enorm oppmerksomhet. Samtidig var det 847 personer stemte på nazistene i Den nordiske motstandsbevegelsen i Sverige. Men andre ord svært få. Like fullt ropes det fremdeles om nazisme fra ytre venstre når Sverigedemokraterna kommenteres. Hva tenker denne venstresiden om de 2.000 potensielle islamistiske terroristene i landet sitt? Hva tenker venstresiden om at nesten 30.000 personer stemte på sharia-partiet Nyans? Kunne man etterlyse en noe mer balansert og virkelighetsnær debatt?

Putin har servert litt av et krigshissende kinderegg i form av innkalling av reservister, annektering av ukrainske områder og trussel om bruk av atomvåpen, og hvor langt han er villig til å gå er umulig å forutse, sannsynligvis også for eksperter. At Norge har mottatt en indirekte trussel i form av anklagende pekefinger fra Kreml mot den ødelagte Nord Stream-kabelen, er en del av krigsspillet og en tydelig beskjed om at vi bør frykte den enorme naboen i øst. Mens Putin rasler med atomsabelen, påpeker Ole Nyeng i Weekendavisen at noe har endret seg blant de sikkerhetspolitiske ekspertene: De svarer ikke lenger kontant "nei" når de blir spurt om det er sannsynlig at Putin vil gjøre alvor av atomtrusselen. 

Svenske kvinnelige velgere går til rød blokk, menn til blå. Samtidig er den svenske valgkampen blitt så politisk betent, at velgere frykter at ekteskap kan bryte sammen og familier splittes hvis man forteller at man stemmer på noen i blå blokk. Lyder ikke dette kjent? Og hva førte det til?

Talen den amerikanske presidenten Joe Biden holdt i går kveld vekker stor oppmerksomhet verden over. Den dystre talen varsler bud om at Biden vil gjøre det kommende midtveisvalget til en folkeavstemning for eller imot Donald Trump. Biden beskyldte store deler av det republikanske partiet å være en trussel mot demokratiets overlevelse i USA. Han spiller således på frykt. 

En ny undersøkelse avdekker at forskere i Norge er en tydelig venstreorientert gruppe, men anser det ikke for å være et problem. Samtidig kvier forskere, særlig innenfor kjønn/identitet- og innvandrings/integreringsforskning å formidle "ubehagelige" funn. De frykter blant annet hets, trusler, offentlig kritikk, at funnene kan krenke minoritetsgrupper, ikke er politisk korrekte eller kan misbrukes politisk. Selvsensuren ser ut til å ha gode kår i akademia.

To journalister fikk årets Nobels fredspris og et stort sett samlet pressekorps tar det til inntekt for seg selv. Det har de ingen grunn til da malen for ytringsfriheten blir stadig trangere, også i Norge. Det sørger pressen og politikerne for. HRS er i så måte et godt eksempel på akkurat det.

Der var katta ute av sekken: Den svenske innenriksministeren innrømmer at frykten for å bli stemplet som rasist førte til at Socialdemokraterna i regjering ikke har våget å ta vanvittige kriminalitetsutviklingen i landet ved hornene. Hva tenker de organiserte antirasistene om det? Er de fornøyde med egen innsats?

Luai Ahmed flyktet fra Jemen - og islam - fordi han er homofil. Nå frykter han et Jemen i Sverige.

(LANGLESNING) Man trenger ikke være psykolog for å forstå at planter man inn et verdensbilde fra to års alder, så sitter det der for resten av livet. Hvorfor kryr det ikke av bekymrede spørsmål blant psykologene? Hvorfor er ikke psykologene opptatt av koranens innhold? Hvordan kan man vinne over en ideologi som bruker vold eller trussel om vold ved bare å se en tegning?

Jeg blir av og til utfordret om å si noe positivt om islam, derfor har jeg valg kvinnedagen til å fortelle hvorfor det er fryktelig vanskelig - om ikke umulig.

Det sies at barn i dag er overbeskyttet. Det stemmer for en stor del av barnegenerasjonen - innenfor husets fire vegger. Samtidig har barn sjeldent vært mer underbeskyttet enn de er i dag - de ranes og tvinges til å endre adferd for ikke selv å bli skadet.

Det foretas nå rettsavhør av et kronvitne bak lukkede dører i det som antas å være den mest omfattende terrorsaken i dansk historie.

Svært få våger å vitne når en gjengkriminell drepes. Derfor har ikke ett eneste gjengdrap blitt helt oppklart i Malmø-regionensiden 2015.

De trodd de ville bli drept. Det forteller de to guttene som ble grovt mishandlet og også voldtatt på en kirkegård av to innvandrermenn.