Politikk

Grooming foregår også i Skandinavia?

Forholdene ligger godt til rette for grooming av innfødte jenter i Norge, Sverige og Danmark. Fagfolkene med ansvar i de tre landene har nemlig den samme livsfarlige trangen til å tie i hjel dårlige historier om muslimer til fordel for drømmen og de uttalte vyene om den flerkulturelle suksesshistorien. Det var nettopp dette som skjedde i Storbritannia, der rundt 50 byer ble rammet av grooming i løpet av førti år.

Spørsmålet i tittelen har gnaget vår redaksjon i en årrekke. Vi fikk tips for to/tre år siden om en konkret sak, men vi kunne ikke omtale den lille norske utsatte familien fordi mor var fullstendig nedkjørt av å oppleve hvordan datteren var fanget i en ond sirkel av overgripere. Mor maktet ikke. Via en felles bekjent formidlet hun at de over tid hadde jobbet med skjermingstiltak rundt datteren, blant annet ved et lengre utenlandsopphold.

Konspirasjonsteori?

Vi er ikke de eneste som tror at grooming foregår også i Skandinavia. Det gjør også den danske journalisten Aminata Corr Thrane. Hun sier at for mange «høres teorien ut som en konspirasjonsteori lansert av en høyreekstreme brigade fra de mørke hjørnene av internett».

Hadde saken – eller sakene – blitt tatt ut av fiksjonens verden, ville historien blitt avvist som urealistisk, for karikert og som unødvendig traumepornografi.

Stigmatisering, vil det også kalles, og fremme et negativt syn på etniske minoriteter. Rasist.

Thrane, med ikke-vestlig bakgrunn, sier det nettopp er her vi er ved sakens kjerne. Grooming-sakene i Storbritannia ble avvist i en årrekke av politi, lærere, helsepersonell, lokale myndigheter og politikere. Derfor kunne de typisk pakistanske gjengene uforstyrret groome og voldta mindreårige britiske jenter uten at noen grep inn.

Det var drosjeeiere, det var eiere av kiosker og kebabsjapper som hadde frie tøyler til å pumpe narkotika og alkohol inn i samfunnets mest sårbare – og systematisk voldta dem, endog drepe.

En av jentene sa til Daily Mirror da saken utspant seg i Telford i 2018 at hun som 14-åring ble «tvunget til å ha sex med utallige menn på skitne gatekjøkken og ekle hus» kveld etter kveld og om nettene. Sosialarbeidere i byen visste allerede på 1990-tallet hva som foregikk.

Ei jente forteller

En 14-åring, groomet og mishandlet etter at telefonnummeret hennes ble solgt til pedofile, sa:

«Jeg hatet det som skjedde, og overgriperne mine fikk huden min til å krype, men jeg ble fortalt at hvis jeg sa et ord til noen, ville de komme for småsøstrene mine og fortelle mamma at jeg var prostituert.

«Natt etter natt ble jeg tvunget til å ha sex med flere menn i ekle takeaways og skitne hus.

«Jeg må ha fått morgen-etter-pillen fra en lokal klinikk minst to ganger i uken, men ingen stilte noen spørsmål.

«Jeg ble gravid to ganger og tok to aborter. Timer etter min andre abort ble jeg tatt av en av overgriperne mine for å bli voldtatt av flere menn.

«Det verste øyeblikket kom like etter 16-årsdagen min da jeg ble dopet og gjengvoldtatt av fem menn.

«Dager senere dukket hovedlederen opp hjemme hos meg og fortalte meg at han ville brenne ned boligen hvis jeg sa et ord om hva som hadde skjedd.»

Mange av jentene ble anklaget for prostitusjon av politiet  som viktet brutalt å hjelpe ofrene. Et offer forteller at legen ba henne ta medisiner da han mente hun var psykisk syk. Historiene er mange, de er brutale, og de avkler illusjonen om den flerkulturelle harmonien.

Politiundersøkelse kalt Operation Chalice identifiserte potensielle 200 overgripere i 2010 – 2012, men bare ni var da fengslet. Totalt snakker man om minst 1.000 ofre i samme by. Det er med andre ord epidemisk.

Alle som tiet i frykt for r-ordet

Ifølge The Daily Telegraph er det minst 50 byer hvor unge jenters kropper og rett til beskyttelse har blitt ofret for å sole seg i en flerkulturell suksesshistorie. Rase beskyttet overgriperne.

De ansvarlige blant myndighetene tiet, være seg helsesøster, sosialarbeider, lærere, saksbehandlere eller politi. De visste at om de slo alarm stod de i en farlig situasjon: de risikerte å få den antirasistiske industrien på nakken. Og hvem ønsker vel det?

Nettopp samme tendenser ser vi i Skandinavia: For guds skyld, ikke lag skraper i bildet av den multikulturelle solskinnshistorien.  Det er et år siden den danske antropologen Sofie Danneskiold-Samsøe ble utsatt for disse mekanismene for å få henne til å tie.

«Der jeg underviser kan det være elever som sier at de ikke kommer til å omplassere barn fra muslimske familier fordi det strider mot deres verdier, hvor familien skal holde sammen. De sier at de ikke vil ødelegge familien ved å omplassere barn. Det er å misbruke yrket sitt, sa Danneskiold den gang.

Danneskiold-Samsøe har i flere tiår forsket på sammenhengen mellom vold, kjønn og familieforhold i etniske minoritetsfamilier. Hun har også forfattet bøker om temaet og er medlem i den regjeringsoppnevnte kommisjonen «Kommisjonen for glemte kvinners kamp», som skal undersøke hvordan negativ sosial kontroll kan bekjempes.

Ropes om «stigmatisering» fra tungt akademisk hold

Nettopp 188 (sic) av kollegene hennes knyttet til Københavns Høgskole valgte å henge henne ut i den venstreorienterte avisen Information, og anklage henne for å sende uten grunnløs «mistanke» og «stigmatisering» av etniske minoritetsstudenter. At minoriteter blant studenter kan være med på å «infiltrere danske institusjoner», som Danneskiold-Samsøe sa det i fjor. Verdiene er med andre ord utsatt for en kulturkrig. Med andre ord oppfordret kollegene henne til å lukke øynene og tie, til tross for Danneskiold-Samsøe egne konkrete erfaringer. Hun skulle tie og danne rekke med de multikulturelle løgnerne.

Det var nettopp dette som skjedde i Storbritannia. Ubehaget knyttet til flerkulturen ble benektet hardnakket fra mang et profesjonshold. Eksemplet fra Danmark er om mulig enda verre. Her snakker vi om fornektere som har ansvar for å utdanne folk til nøkkelposisjoner i samfunnet.

Copenhagen University of Applied Sciences er en inkubator for fremtidige pedagoger, lærere og sosialarbeidere. Førstehjelp for å avskjære og rapportere sosial kontroll, overgrep i hjemmet og samfunnet, skriver Aminata Corr Thrane. Det er helt korrekt observert og konkludert.

Og så har vi, svart på hvitt, på eget initiativ (de 188 fagpersonene, red.), en erklæring om at de helst vil lukke øynene for alt som ikke gagner en positiv fortelling om det flerkulturelle samfunnet.

Det gode spørsmålet å stille seg selv og hverandre er med andre ord, hvordan kan vi være sikre på at den samme ekle voldtektsskandalen ikke finner sted på dansk jord?

Svaret er at vi ikke kan. For danske fagfolk har de den samme livsfarlige trangen til å tie dårlige historier om muslimer i hjel til fordel for drømmen om den flerkulturelle suksesshistorien.

Hvor mange ville forfulgt saken?

Ut fra forholdene i Storbritannia rundt pakistanere og groomere: Hvor mange pakistanske politibetjenter og sosialarbeidere der ville slått alarm om saker kom på deres bord? Ville de gått mot «sine egne»? Bryte med storfamilie- og klanlojaliteten? Sjansen synes dessverre å være ganske mikroskopisk. Og med akademikere og andres hjelpende hender forsterkes muligheten til å dekke over ubehaget, tross for hvor alvorlig ubehaget er og at ofrene er hjelpeløse barn.

Situasjonen er etter alle solemerker den samme i Norge og Sverige. Våre institusjoner underviser i mangfoldskompetanse, i inkludering, i at alle kulturer er like verdifulle som den norske kulturen, og i den samme antirasismens ånd, der ikke minst de som er hvite bør underkaste seg denne ideologien. Slik svikter også vi de svakeste blant oss, de reelle ofrene, inkludert muslimske jenter som er ofre for familiens medbrakte æreskultur.

Redaksjonens egne erfaringer fra praksisfeltet tilsier også at grooming foregår i Norge – under dekke av andre fagtermer der overgriperen fratas ansvar. «Hun er ukritisk». «Hun har adferdsvansker».

Alle ofrene ofres på det antirasistiske multikulturelle alteret.