Aya og Souhayla er 15 og 14 år. De bor i et gettoliknende område i Saint-Denis, byen som kun ligger 10 km nord for Paris.
Aya er begynt på videregående skole, og hun er misfornøyd, Hun føler friheten er tatt fra henne.
«Jeg skulle gjerne brukt hijab nå. Men akkurat nå er det ikke mulig fordi jeg ikke har lov til å bruke det på videregående. Hvis du bruker hijab, tar du den ikke av igjen, bortsett fra hjemme», forklarer Aya Mehadjebia til Berlinske.
Les første reportasje i Berlingskes nye serie fra gettoområder i Europa.
Knapt noen i Norge fulgte debatten i Frankrike i 2003 og 2004 tettere enn HRS. Etter å ha gjennomgått de rystende offentlige rapportene den gang om hijabtvangen og den voldsomme sosiale kontrollen av skolejenter, kombinert med den totalitære ideologien som følger i hijabens kjølvann, var og er ikke HRS i tvil om at forbud er veien å gå.
Men Berlingske har funnet frem til to misfornøyde skolepiker i Saint-Denis. De mener i fullt alvor at hijab er påbudt fra man begynner å menstruere, i henhold til islam. Forbudet mot hijab i skolen mener de ikke handler om å beskytte muslimske jenter, det handler om at det sterkt sekulariserte Frankrike som ikke respekterer religionen.
Uten å ville eller vite det, bidrar de to tenåringsjentene dermed direkte til det økende islamistiske presset som fransklærere, og dermed Frankrike, står overfor for tiden.
Her spiller islamsk klesdrakt, ikke minst hijaben, en avgjørende rolle.
– Fundamentalistenes slagmark
Læreren Delphine Girard kjenner disse forholdene svært godt, og er aktuell med en ny bok som handler om å konfrontere totalitær islam, Madame, vous n’avez pas le droit (Frue, de har ingen rett til det). Hennes arbeidsdag ligger like ved Saint-Denis, der innbyggere med ikke-vestlig bakgrunn utgjør ca 40 prosent av befolkningen. Hun sier rett ut at skolene er blitt de muslimske fundamentalistenes slagmark. Dette er et smart trekk av dem, mener hun. «De angriper demokratiets vugge gjennom skolen. Det er klokt av dem. De fører en krig som strekker seg inn i fremtiden», skriver hun.
«Når man ser på angrepene som har rammet Frankrike, gikk de først etter ytringsfriheten med Charlie Hebdo, deretter var det kulturell frihet da de angrep konsertlokalet Bataclan. Nå er det skoler, demokratiet vårt og politisk styre som er målene for islamistene.»
Frankrike huser den største befolkningen muslimer i Europa, nest før Tyskland hvor islam har vokst eksplosivt etter 2015. I Seine-Saint-Denis-regionen, der byen Saint-Denis ligger, utgjør innvandrere og etterkommere to tredeler av befolkningen. For om lag 10 år siden ble Frankrike utsatt for voldsomme og sjokkerende terrorangrep fra Muhammeds rekker. Men store deler av IS-nettverket er i dag bekjempet, og dermed finner fundamentalistene nye veier i sin prosess mot å omstyrte stater i Europa. Flere og flere fagpersoner peker på skolen som kamparena for å bekjempe det sekulære og demokratiske Frankrike. De muslimske fundamentalistene går heller ikke av veien for å bruke trusler og vold som virkemidler for å lamme lærerne.
Forbudet mot hijab har hatt positive effekter. En studie fra 2021, omtalt her av oss, viser at forbudet har styrket muslimske jenters skoleprestasjoner. Men det er også en bakside, viser det seg.
Likevel fant en studie fra 2023 at 26 prosent av franske muslimske kvinner mellom 18 og 49 år sier at de bruker hijab. Ti år tidligere var det 18 prosent.
At man i skolen kan bruke et lite kors – men ikke hijab – utnyttes til fulle av fundamentalistene for å prøve å bevise at den franske staten går spesifikt etter islam.
Varsler nye katatstrofer
Girard mener at terrornettverket Den islamske staten for lenge siden erklærte krig mot franske – sekulære – skoler. I 2015 publiserte terroristenes franskspråklige nettmagasin Dar al Islam en svært kritisk artikkel om sekularismen i de franske offentlige skolene. Ideen om å spre fundamentalistisk islam lever i beste velgående, tross den mer eller mindre utraderingen av IS. Ikke minst kom dette til uttrykk i 2020 da læreren Samuel Paty ble brutalt drept av en ung muslimsk fundamentalist ved Paris, med hjelp av andre fundamentalister helt inn i skolegården. Terroristen som drepte en annen lærer, Dominique Bernard, var 18 år gamle Mohammed Mogouchkov fra Ingusjetia. Han gikk også etter verdier som bryter med fundamentalistisk islam.
«Du lærte meg hva demokrati og menneskerettigheter er. Og du sendte meg til helvete», sto det i en video adressert til det franske folket som terroristen hadde tatt opp kort tid før angrepet.
Iannis Roder, lærer i Saint-Denis og en mangeårig aktiv debattant om antisemittisme og islamisme, var ikke overrasket over drapene på disse to lærerne. Han er klar i sin tale om tilstanden i de franske skolene:
«I 20 år har jeg advart mot dette. Jeg vet at det finnes folk som ønsker å ødelegge offentlige skoler i Frankrike. Jeg ville ikke bli overrasket om vi får nye problemer, om det skjer en ny katastrofe på en skole.»
Han fortsetter slik:
«Jeg skjønner ikke hvorfor det ikke skulle begynne på nytt. Ideologien som drepte Samuel Paty og Dominique Bernard har ikke forsvunnet. Den sniker seg innpå oss.»
Presset på lærerne øker jevnt og trutt, mener både Girard og Roder. Å undervise i opplysningstidens idealer er en prøvelse. Protestene hagler. Skulle de si i klasserommet at Gud antakelig bryr seg lite om hvordan man går kledd eller hva man spiser, blir det også huskestue. Derav tittelen på boken, Frue, de har ingen rett til det.
Å påvirke elevene i en fritenkende renting, er nærmest uoverkommelig. Girard prøver å bruke humor, som å utfordre elevene: – Kan man le av alt?
«Og det forstår de godt. Men når jeg spør dem fem minutter senere om de kan stå på gaten og si at Jesus, Muhammed og Buddha er klovner, sier de nei. Det gjør vondt dypt inni dem», sier hun.
Å undervise i naturfag, insistere på felles svømmeundervisning for kjønnene, i kunstundervisning vise malerier med nakenhet – protestene fra elevene er der. Rhoder forklarer situasjonen slik: Elevene er vokst opp m ed dogmer hjemme, tvil eksisterer ikke. Hvis læreren utfordrer deres fastlåste verdensbilde, blir de kalt løgnaktige. For andre er det å bli utfordret på deres dogmer «uutholdelig».
– De forstår ikke lovens hensikt
De unge forstår ikke lovforbudet, det er utenfor deres naturlige tankeunivers, forklarer Roder. Som lærere ser de problemstillingen slik: Et barn som begynner på skolen begynner samtidig på veien mot å bli en borger, ikke kun familiens eiendom. Derfor prøver lærerne å få elevene til å legge bak seg familiens kultur og religion på skolen, inkludert gutters bruk av kjortel, djellba.
Men når det gjelder klær, og spesielt hijab, har barna problemer med å forstå loven:
«De føler at identiteten deres blir berørt. De sier at de har all rett til å bruke hijab.»
Men er bruk av hijab frivillig? Se det, det er et sentralt spørsmål. Aya og Souhayla sier de bruker hijab av eget ønske, men at også de opplever press når de beveger seg blant muslimer.
«På fredager, når vi er i moskeen, er det alltid folk som går forbi og ser på oss. De er ikke dømmende, men blikket sier alt», sier Aya Mehadjebia, mens Souhayla Koubaa nikker.
Og det blikket er kanskje enda viktigere sett fra Iannis Roders synspunkt.
«Uten å vite det, gjør jentene seg til bærere av en politikk som de ofte ikke forstår selv. Det er vanskelig å forstå, og det har ofte med identitetsproblemer å gjøre», heter det.
Selv mener de to jentene at de overhodet ikke sender et politisk budskap med hijaben.
Roder kan på sin side fortelle om en utvikling siste 20 årene der presset elever imellom eksempelvis handler om kontroll av mat som de spiser i kantinen. Islamsk lov har altså inntatt førersetet.
Lærerne med ryggen mot veggen
Presset fra islam stiller mange lærere til veggs i frykt og redsel for å bli kalt «rasister» av både muslimene selv og den ytterliggående venstresiden dersom de forsvarer sekularismen. Ikke minst karakteristikken «islamofobi» er et annet yndet ord fra venstresiden som brukes mot lærere som prøver å holde de franske idealenes fane. Dette er som bensin på de fundamentalistiske muslimenes mentale bål.
«Den doble trusselen betyr at flertallet av lærere foretrekker å sensurere seg selv og velge undervisningsmateriell som ikke støter noen», sier Girard. Både Roder og Girard mener at yngre lærere ikke klarer å videreføre den fransk statens prosjekt, nemlig å oppdra republikkens borgere i republikkens verdier. «De dyrker individualiteten», sier de, ikke akkurat hva islam dyrker, kan man legge til.
Flere lærere viser hva de mener ved stemmeurnene. For ca 10 år siden stemte sju til åtte prosent på det innvandringsrealistiske Rassemblement National. I 2024 lå andelen på 20 prosent, altså godt over en dobling på få år. Utfra beskrivelsene av tilstanden i franske skoler er det grunn til å anta at andelen vil øke i årene som ligger foran oss.