#Éric Zemmour

I et intervju med nyhetskanalen Europe1 bruker Éric Zemmour, tidligere presidentkandidat og fremdeles sittende leder av opposisjonspartiet Reconquête (Gjenerobring), sterke ord om tilstanden Frankrike er i. I kjølvannet av at 17 år gamle Nahel ble skutt og drept av en politimann tirsdag, har landet bokstavelig talt stått i brann. - Det er en etnisk rasekrig, vi kan tydelig se kreftene som er involvert, sa han til kanalen.

Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har en ren ytringsfrihetssak i hendene. Den 20. desember skal EMD avsi dom i saken "Zemmour mot Frankrike", der Zemmour hevder sin rett til ytringsfrihet om muslimsk innvandring, etter å ha blitt dømt for å «oppfordre til religiøst hat» i 2017. Uttalelsene som skal vurderes er blant annet omtale av muslimsk innvandring som «invasjon», «kolonisering» og «kamp for å islamisere et territorium».

Islam siger inn på alle nivå i skoler der muslimer er godt representert. Dette er et faktum i hele Vest-Europa. Pensum endres eller sensureres bort, og elever holder hverandre i den islamske jernhånden. Ingen ser ut til å vite hvordan utviklingen kan stanses, for ingen har noensinne knekt koden: Hvordan modernisere og humanisere islam? Vel, det er nok ikke mulig. For da må islam ta avstand fra sin egen profet, Muhammed. Hvordan skal de klare det uten at islam faller sammen som et korthus?

Frankrikes president Emmanuel Macron gikk vinnende ut av første runde i det franske presidentvalget, men seieren er fremdeles ikke innkassert. Marine Le Pen har manøvrert krigen i Ukraina svært godt ved raskt å fordømme Putin, og i kulissene blir det avgjørende hvilket valg ytre venstre-velgerne tar valgdagen. Det er ikke gitt at de putter valgsedler med Macrons navn i stemmeurnene. 

Den tidligere franske etterretningssjefen Pierre Brochand går hardt ut mot politikere i Vest-Europa som har tillatt masseinnvandring fra 3. verden. Politikerne forholdt seg passivt fordi de var for feige til å gjøre noe, sier han. Brochand mener politisk ledelse i de ulike vesteuropeiske landene fremdeles undervurderer alvoret i situasjonen. Utspillet kan tolkes som en støtte til høyresidens kandidater før nasjonalvalget i neste måned, Éric Zemmour og Marine Le Pen.

Islamisten Idriss Sihamedi er et kjent navn i Frankrike. Han grunnla den veldedige islamske organisasjonen BarakaCity, en NGO som etterhvert strakte seg over flere kontinenter, men som ble tvangsoppløst i 2020 grunnet terrorhyllester og sterke bånd til det islamske brorskap. Nå "truer" Sihamedi med å organisere muslimsk utvandring til Afrika dersom Zemmour vinner presidentvalget.

En undersøkelse gjennomført av den franske avisen Le Figaro viser at omtrent 30 prosent av de ukrainske flyktningene i realiteten er fra andre land. De fleste av disse er migranter fra Midtøsten og Afrika som utnytter den ukrainske tragedien.

Opplysningstidens vugge, Frankrike, minner mer og mer om land som Saudi-Arabia og Iran. Frykten har lagt seg som et kvelende teppe over republikken. Jenta Mila, som antakelig aldri kan leve en dag i frihet mer grunnet sin kritikk av islam, sier det slik: "Jeg går ikke lenger på skolen, jeg har ikke noe sosialt liv, jeg har mistet alt, og hva mer er, må jeg la meg selv bli glemt? Må jeg forsvinne helt? Skal en kvinne som har blitt voldtatt ikke gå ut på gaten for å unngå å bli voldtatt igjen? Jeg sier nei! Jeg ville vært psykisk død, ødelagt, hvis jeg hadde latt alle disse menneskene tråkke meg ned." Velkommen til en virkelighet som er på vei nordover til Norge.

Norske kommentatorer kappes om å sammenlikne Zemmour med Trump. Dermed gjentar de den samme feilen de begikk i 2016. Populistenes fremmarsj må sees gjennom velgernes øyne, ikke filtrert gjennom norske medieaktørers nett av beskyldninger. 

En meningsmåling viser at rundt én av to franskmenn er enige i hovedpoengene Eric Zemmour la fram da han annonserte sitt kandidatur til presidentembetet. Franskmennene føler seg fremmede i eget land.

Den franske journalisten og polemikeren Éric Zemmour melder tirsdag at han akter å stille som presidentkandidat til det forestående franske valget i 2022. Valget kan bli et skjebnevalg, og Zemmours kandidatur handler hovedsaklig om en ting: Kampen mot islam i Frankrike.

En kommunikasjonskampanje som er delfinansiert av Europarådet, annonserte at "frihet er i hijaben" og "hijaben er en menneskerett". Kampanjen skulle føres i sosiale nettverk for "bekjempelse av anti-muslimske hatytringer". Nå trekker Europarådet kampanjen etter massiv kritikk for å promotere islamsk kvinneundertrykkelse.

- Å åpne for mangfold fører til oppløsning av Frankrike, sier journalisten Éric Zemmour. Han vil stanse innvandringen, stenge grensene, og går i strupen på islam og de "spirende islamske republikkene" på fransk jord. Dersom han stiller til valg neste år, kan han utløse en total snuoperasjon for den langt på vei fortapte republikken.

Den franske presidenten Emmanuel Macron overså han. Den høyreorienterte partilederen Marine Le Pen kjenner på nervøsiteten. Hvem er egentlig denne merkelige ikke-kandidaten Éric Zemmour som fosser frem på meningsmålinger?

En fransk TV-kanal er ilagt en historisk høy bot for å publisere hatytringer og må betale tilsvarende to millioner kroner for å ha kringkastet en journalists påstander om enslige mindreårige asylsøkere.

Frankrike, opplysningstidens vugge, er nå landet der kritiske bemerkninger om islam systematisk bannlyses av media og der negative ytringer om islam fører til bøter og sensur. Frankrike er blitt landet der den antirasistiske bevegelsens eneste kamp er kampen mot den påstått rasistiske ”islamofobien”. Begrep som ”islamisme” eller ”radikal islam” er erstattet med ”radikalisering” og ”ekstremisme”. Du risikerer bøter på titusener kroner om du eksempelvis sier at "islam er noe dritt".

Dette er kommentaren til en statsråd i Frankrike, sosialisten og innenriksministeren Manuel Valls. For to måneder siden utga journalisten Éric Zemmour boken “Det franske selvmordet”, som slår nær sagt alle salgsrekorder, nå over en halv million solgte kopier. Da får den fornektende eliten selvsagt panikk? Det kan se slik ut i Norge også: ytterst få medier vil ta i den veldokumenterte og godt formulerte boken til Stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde om norsk innvandring, økonomi og kultur i et bærekraftig perspektiv.