Innvandring

Er virkelig dette religiøst hat?

Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har en ren ytringsfrihetssak i hendene. Den 20. desember skal EMD avsi dom i saken "Zemmour mot Frankrike", der Zemmour hevder sin rett til ytringsfrihet om muslimsk innvandring, etter å ha blitt dømt for å «oppfordre til religiøst hat» i 2017. Uttalelsene som skal vurderes er blant annet omtale av muslimsk innvandring som «invasjon», «kolonisering» og «kamp for å islamisere et territorium».

Den franske journalisten og polemikeren Éric Zemmour har stor popularitet blant «vanlige folk» i Frankrike, og etter å ha vært en svært frittalende stemme i den franske offentligheten, stilte han også til valg som presidentkandidat for partiet Reconquête, som kan oversettes med «Gjenerobring», til presidentvalget i Frankrike tidligere i år. Som kjent vant han ikke fram, men vi i har tidligere pekt på hvorfor Zemmour er populær i hjemlandet.

Mange anser han for å være den eneste som forteller sannheten: at en «stor befolkningsutskiftning» finner sted på det franske territoriet. Hans tilhengere på folkemøtene sier rett ut at opplysningstidens Frankrike er i ferd med å «dø», og at valget neste år, i 2022, kan bli siste sjanse til å redde republikken.

Zemmour peker på dem som kaller han «rasist» og «fascist» og parerer med at islam er ingen rase, og at fascister er fiender av demokratiet, mens hans mål er å redde demokratiet.

Når EMD skal uttale seg fire dager før julaften, handler spørsmålet rett og slett om hvorvidt det var et menneskerettighetsbrudd da Zemmour ble dømt for å «oppfordre til religiøst hat» i 2017, etter å ha kommet med krasse uttalelser om muslimsk innvandring i 2016.

Hatefulle ytringer

Den franske avisen Valeurs Actuelles beskriver hva som skjedde i 2016. Zemmour ble anmeldt for å ha framsatt hatefulle kommentarer på TV.

Han fordømte «invasjonen», «koloniseringen» og «kampen for å islamisere et territorium» og erklærte «Jeg mener at de burde få valget mellom islam og Frankrike». På grunn av disse kommentarene ble Zemmour dømt for å ha provosert religiøst hat i 2017.

Det var organisasjonen Koordinering av oppfordringer om en rettferdig fred i Midtøsten (CAPJPO) som anmeldte Zemmour i etterkant av TV-sendingen. De hevdet uttalelsene var straffbare, og viste til artikkel 24, paragraf 7, som minner om den norske hatparagrafen.

Zemmour har siden dommen vært tydelig på at han mener dommen krenker hans «rett til ytringsfrihet», og det er dette spørsmålet han vil ha avklart av EMD.

Som Valeurs Actuelles avslørte, hadde franske styresmakter sendt sine argumenter til EMD midt under presidentkampanjen i 2022. Ifølge analysen til Nicolas Bauer, forsker ved European Centre for Law and Justice (ECLJ), hadde «franske styresmakter hevdet at en realitetsbehandling av denne saken var unødvendig. Ifølge Frankrike hadde Zemmour misbrukt ytringsfriheten i en slik grad at han hadde mistet fordelen av denne friheten. Avklaringen baserer seg på artikkel 17 i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, som forbyr «misbruk av rettigheter» (…), noe som betyr at demokratiet ble satt i fare av Éric Zemmour.»

Vi kan presisere at det juridiske begrepet «realitetsbehandling» innebærer at domstolen skal behandle kjernespørsmålet i en sak.

EMD skriver at de skal ta stilling til følgende: «Var det brudd på saksøkerens rett til ytringsfrihet, og spesifikt hans rett til å formidle informasjon eller ideer, i henhold til artikkel 10?»

Avklaring

Zemmour har anket saken sin gjennom det franske rettssystemet, og har blitt gitt delvis rett i at ikke alle uttalelsene hans kunne tolkes som oppfordringer til religiøst hat, men franske domstoler har vært tydelige på at noen av uttalelsene var straffbare. I tingretten ble Zemmour ilagt en bot på 5.000 Euro, mens lagmannsretten senket boten til 3.000 Euro.

Zemmours videre anke ble avvist, men skal altså realitetsbehandles i EMD, ifølge Valeurs Actuelles.

For å oppsummere, i den fremtidige dommen av 20. desember, vil EMD i realiteten finne svar på følgende spørsmål: «I hvilken grad har stater rett til å sensurere ytringer som er fiendtlige til arabisk-muslimsk innvandring?“

Man må helt til kjernen i ytringsfrihetsspørsmålet, ikke i krenkelsesspørsmålet, for å forstå hvorfor Zemmour ønsker at EMD skal uttale seg. Skal det være lov å argumentere for det man selv anser å være observasjoner av «islamisering av territoriene», skal det være lov å si at muslimsk innvandring «truer sosialt samhold», skal det være lov å mene høyt at «alle muslimer som forholder seg passive til muslimsk vold også utfører jihad»?  Er det «oppfordring til hat» eller er det holdninger som bør omfattes av ytringsfriheten? Ifølge Zemmour utgjør lovpålagt taushet om disse temaene en trussel mot samfunnet, mens fransk rett mener Zemmour utgjør trusselen.

Ifølge den franske avisen er det liten grunn til å tro at Zemmour vil få medhold i at ytringene hans bør være lovlige i det offentlige ordskiftet, men en viss spenning knyttes likevel til EMDs vurderinger. Det er interessant å få vite hvilke rettigheter som anses viktigst; religiøs frihet eller ytringsfrihet.