#Emmanuel Macron

I dag starter de direkte samtalene mellom Israel og Libanon i Washington. Målet er en avvæpning av Hizbollah. Til tross for ønske om å mekle fred mellom partene, er Frankrikes president Emmanuel Macron nektet å delta. Israelske myndigheter understreker at et land som hindrer våpenleveranser til en alliert midt i en krig, har valgt side og ikke kan opptre som nøytral megler. 

Det er ikke første gang Frankrikes president Emmanuel Macron prøver å få med seg alle EU-landene til en felles økonomisk innsats. Denne gangen dytter han den amerikanske presidenten Donald Trump foran seg. Ifølge Macron kan vi bare vente "flere politiske angrep og mer fiendtlighet fra USA". Derfor bør EU sette i gang en «økonomisk revolusjon» med en rekke reformer som kan gjøre EU til en ekte global makt. Slik taler en statsleder for et land i økonomisk krise.

Etter at alle de israelske gisler nå er løslatt i bytte mot palestinere som har sittet fengslet i israelske fengsler, har Palestinian Media Watch (PMW) sett nærmere på hvordan De palestinske selvstyremyndighetene generelt og president Mahmoud Abbas spesielt sier en ting ment for vestlige politikere, her Frankrikes president Emmanuel Macron, mens han sier noe ganske annet overfor palestinerne.

Krigen om sannheten er så langt vunnet av Hamas, mediene og FN. Løgnen om at Israel med vilje sulter ut befolkningen på Gaza har etablert seg tungt, særlig i Vesten. Propagandakrigen er Hamas' viktigste seier. Det ligger en kalkulert strategi bak fortellingen om sult og hungersnød.

USAs president Donald Trump forlot G7-møtet tidlig på grunn av situasjonen i Midtøsten, og har bedt iranerne evakuere Teheran umiddelbart. Israel har også utstedt evakueringsordre for Teheran, og angrepene på - og den raske eskaleringen - mot iranske atomfasiliteter minner om de preventive slagene i 1967. Israel handlet også den gang for å nøytralisere eksistensielle trusler før de kunne materialiseres. I 1967 var vestlig støtte til Israel relativt enhetlig, mens 2025 viser en splittet vestlig verden.

Volden mot den opprinnelige befolkningen i Frankrike er så omfattende at det nå nærmest er umulig å klare å følge opp de daglige hendelsene, som at det i snitt er 120 knivangrep per dag (!), hvorav mange har dødelig utgang. Ingen annen befolkning i Europa er så hardt rammet av den innvandrede volden som den franske. Legges forholdene nå til rette for at det mediene ynder å omtale som "ytre høyre" (altså faresignal) seiler inn i regjeringskorridorene og skyver president Emmanuel Macron ut av regjeringsstolen?

16. oktober 2020 ble læreren Samuel Paty strupeskåret og fikk hode kappet av fordi han i undervisningen viste en karikatur av Muhammed. Alle undersøkelser viser at lærere er redde og praktiserer selvsensur. I 10 år har ikke lærere undervist om Holocaust. De har også gitt opp å ta opp temaene som førte til Patys drap: sekularisme, toleranse og retten til å kritisere religioner. Den samme resignasjonen ses hos den franske staten.

I dag ankommer det norskregistrerte skipet Ocean Viking, chartret av SOS Mediterranée, den franske havnebyen Toulon. Det er første gang Frankrike tillater skipet å legge til kai, og kritikken mot både president Emmanuel Macron og innenriksminister Gérald Darmanin hagler. Ocean Viking har drevet det vi har karakterisert som fergetrafikk mellom Libya og Italia, men med et absolutt nei fra den nye italienske regjeringen, bestemte den franske at det var nødvendig å gjøre et unntak. Nå frykter opposisjonen at Toulon blir permanent fergekai for illegale migranter. 

Den franske presidenten Emmanuel Macron vil sende nyankomne til bygdene, og mener det er et flott grep for å hindre fortetting av migranter i byene, samtidig som det kompenserer for fraflytting på landsbygda. Men - forutsigbart nok - er ikke de franske landsbyene interesserte i å overlesses av verken de sosiale problemene eller kriminaliteten som følger i innvandringens kjølvann. Dermed er det duket for by mot bygd i Frankrike, og opposisjonen mener Macrons tiltak krever folkeavstemning. 

Med hjemmel i den nye loven mot islamsk separatisme, utviste den franske regjeringen tidligere i sommer en franskfødt, marokkansk hat-imam. Utvisningen ble deretter opphevet av en fransk domstol." Ytringsfriheten lider under forsvar for frihetsdrepende forkynnelse", skriver en politiker som påpeker at venstresiden og moskémiljøene møtes i argumentet om "institusjonalisert islamofobi". Innenriksminister Gerald Darmanin opprettholder kravet om utvisning. - Imamen har ingenting på fransk jord å gjøre, uttalte han mandag.

Det foregår en befolkningsutskiftning i stor skala i Vest-Europa. Dette faktum mørkelegges av mediene. Faktisk går man så langt som å kalle den pågående demografiske endringen for en konspirasjon. De store endringene vi ser i byene i dag, vil om få år være normalt for hele land som i Tyskland, Belgia, Frankrike og Sverige. Endringene er ikke minst symboltunge ved halvtomme kirker og overfylte moskeer.

I en samstemt form for halleluja skriver norske kommentatorer om den enorme "lettelsen" over at Emmanuel Macron gikk seirende ut av duellen med Marine Le Pen i det franske presidentvalget. Macron selv synes å ha et mer realistisk bilde. Visst seiret han, men han er smertelig klar over at to tredeler av folket ikke egentlig vil ha ham. 

President Emmanuel Macron kom med en kraftig advarsel denne uken: Hvis Marine Le Pen vinmer valget og innfører forbud mot hijab i det offentlige rommet, kan dette være gnisten som utløser en lenge varslet borgerkrig. Man må spørre seg: Lider Macron av kortidshukommelse i forhold til hvilke drakoniske tiltak mot hijab han selv har fortalt han vil innføre? Og hva med at hele 60 prosent av den franske befolkningen vil fjerne hijaben fra den franske republikkens offentlige rom? Er de "like ekstreme" som angivelig Le Pen er, i Macrons optikk?

En mer avslørende uttalelse enn den president Macron kom med i går, skal man virkelig lete lenge etter. I debatt fire dager før det avgjørende franske nasjonalvalget, sa Macron rett ut at Marine Le Pens forslag om å forby hijab i det offentlige rommet vil sende den franske republikken inn i et voldskaos, det vil si borgerkrig. Med denne uttalelsen forteller Macron alt om islams ødeleggelse av Frankrike, det som var opplysningstidens vugge.

Retorikken tilspisser seg i den franske valgkampen, der det avgjørende valget står mellom den sittende presidenten Emmanuel Macron og høyrepopulisten Marine Le Pen. Mens Macron nå sier at "ytre høyre viser sitt sanne ansikt" er utfordringen begge kandidatene står overfor avhengig av langt mer enn å demonisere motstanderen.

Frankrikes president Emmanuel Macron gikk vinnende ut av første runde i det franske presidentvalget, men seieren er fremdeles ikke innkassert. Marine Le Pen har manøvrert krigen i Ukraina svært godt ved raskt å fordømme Putin, og i kulissene blir det avgjørende hvilket valg ytre venstre-velgerne tar valgdagen. Det er ikke gitt at de putter valgsedler med Macrons navn i stemmeurnene. 

Frankrikes president Emmanuel Macron overtar den rullerende oppgaven som leder av Rådet for Den europeiske union fra 1. januar. Posisjonen tillater den til enhver tid sittende lederen å fremme sine prioriteringer og mål. Macrons mål inkluderer militær autonomi, styrking av europeisk suverenitet og klima, samt "fred og vennskap med Afrika".

Frankrike og Storbritannia er enige om én ting: migrantkrisen mellom landene må løses, men de er åpenbart ikke enige om premissene.

- Å åpne for mangfold fører til oppløsning av Frankrike, sier journalisten Éric Zemmour. Han vil stanse innvandringen, stenge grensene, og går i strupen på islam og de "spirende islamske republikkene" på fransk jord. Dersom han stiller til valg neste år, kan han utløse en total snuoperasjon for den langt på vei fortapte republikken.

Den franske presidenten Emmanuel Macron overså han. Den høyreorienterte partilederen Marine Le Pen kjenner på nervøsiteten. Hvem er egentlig denne merkelige ikke-kandidaten Éric Zemmour som fosser frem på meningsmålinger?

Tusenvis av illegale migranter tar seg over den engelske kanal fra Frankrike, og Storbritannia klarer ikke returnere dem til "trygge tredjeland". Innenriksminister Priti Patel ber om økt innsats fra Frankrikes side, og kritiserer samtidig egne grensestyrker. Andre hevder grensestyrken er blitt "mer som en drosjetjeneste for illegale migranter".

Frankrike må velge mellom optimisme eller pessimisme. Men uansett hva de velger, handler valget om islam når franskmenn går til stemmeurnene om et år. 

Fredag ettermiddag ble Frankrike nok en gang rammet av terror. I samme område som læreren Samuel Paty ble halshugget på åpen gate, ble i dag en politikvinne stukket til døde av en islamistisk terrorist. Den franske antiterrorenheten er koplet inn i etterforskningen. 

Frankrikes president Emmanuel Macron forsvarer landets nye, strenge sikkerhetslover. - Det finnes ingen systemisk politivold eller systemisk rasisme i politiet. Tvert i mot trenger vi mer politi for å beskytte lovlydige borgere. Det bør alle være glade for, sa presidenten i et intervju søndag.