#EMD

EU-domstolen har i et par tiår vært utsatt for sterk kritikk fra flere av EUs medlemsland. Kritikken handler om domstolens "aktivistiske praksis" som forhindrer medlemslandene i å føre en restriktiv innvandringspolitikk, for eksempel å kunne bestemme hvem som skal få opphold og hvem som kan utvises. Men nå skjer det kanskje store ting - og denne gangen er til og med Arbeiderpartiet med på laget. Ap åpner også opp for asylsentre i tredjeland.

Stadig flere politikere fra ulike partier innser at dagens innvandringspolitikk verken er bærekraftig eller formålstjenlig. Mange lover derfor nye innstramninger eller kontrollregimer, men vet samtidig at det vanskelig lar seg gjennomføre. Ofte er det konvensjoner og internasjonale avtaler som får skylden, men problemet er vel så mye, om ikke mer, den fortolkningsmakt som ulike aktører tillegger seg selv. Det gjelder ikke minst Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD).

I 2021 var østerrikske Leonie 13 år gammel og som mange andre tenåringer var hun i opposisjon, både til foreldre og skolen. Hun hadde åpenbart en klokketro på at hun kunne ta vare på seg selv og gikk sine egne veier. På denne veien møtte hun tre afghanske asylsøkere, og derfor ble ikke Leonie eldre enn 13 år. Hennes siste reis ble imidlertid en vekker for Østerrike, da en ny fase i debatten startet og endringer i innvandringspolitikken presset seg på.

Internasjonale konvensjoner står i veien for at europeiske land kan utvise kriminelle innvandrere. Det henger ikke minst sammen med at EU-domstolen overkjører landenes selvråderett av hvem som skal få bli i Europa, og gir innvandrere, også kriminelle, et hav av rettigheter. Nå har ni europeiske land undertegnet et åpent brev, etter initiativ fra Danmark og Italia, med krav om at EU-domstolen strammer inn sin fortolkningspraksis. Og mens EU-kommisjon virker å være på gli for å endre asylsystemet, så glimrer Norge og andre Nord- og Vest-Europeiske land med sitt fravær.

I Europa er det i mange tilfeller vanskelig å utvise kriminelle utlendinger, selv om de har begått alvorlig kriminalitet. Hindringen er Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) og deres tolkning av Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK). Nå har henholdsvis den danske og den italienske statsministeren, Mette Frederiksen og Giorgia Meloni, fått nok av å bli fratatt selvråderetten på feltet og begynt å samle underskrifter fra europeiske ledere til et åpent brev for å kreve praksisen endret. 

Har den europeiske menneskerettsdomstol blitt en skikkelig gjøkunge som stadig eser ut og sparker de ektefødte barna ut av redet - og stadig tar seg friheter som opprinnelig ikke var meningen at den skulle ha?

I en høyt profilert barnevernssak har Norge blitt dømt i Den europeiske menneskerettsdomstolens (EMD) storkammer for brudd på menneskerettighetene. Dette har ikke bare satt norsk barnevern i søkelyset internasjonalt, men har også blitt en plattform for politisk og religiøs aktivisme. Når Simen Bondevik fra Partiet Sentrum og konvertitt og aktivist Yousuf Dawah engasjerer seg i saken, handler det ikke om barnets beste. Det handler om islam. 

Den Europeiske menneskerettighetsdomstol forhindrer medlemslandene å føre innvandringspolitikken slik en selv ønsker. Dette fordi EMD bedriver en "aktivistisk" fortolkning av konvensjonene som setter landene sjakkmatt, sier Rasmus Stoklund, dansk folketingsrepresentant for sosialdemokratene. Stokland har latt seg irritere i årevis, og nå har han skrevet debattboken "Ingen over Domstolen".

Det tok over 20 år å få på plass et forbud mot ekteskap mellom søskenbarn og andre nære slektninger. 22 år for å være presis. Etter debatten i Stortinget denne uken forstår man hvordan politikere flest har gjort dette så vanskelig for seg selv, og dermed har sviktet tusener av unge i landet. Lovforbudet vil være på plass etter votering i neste uke. Dermed kan en god del tvangsekteskap stoppes denne sommeren. De unge kan ikke minst takke FrP ved avgåtte leder av justiskomiteen, Per-Willy Amundsen, for beskyttelsen de nå får.

Denne uken ble Norge dømt i ni nye saker i Menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg. Menneskerettserklæringen artikkel 8 om retten til familieliv er blitt krenket, fastslår domstolen, og torsdag ventes ytterligere 12 domfellelser. Mens familieminister Kjersti Toppe (Sp) sier til NTB at det er alvorlig, er det grunn til å se på hvorfor Norge felles igjen og igjen.

To kriminelle afghanere som har fått utvisningsdommer har fått sine rettigheter krenket, lyder dommen fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD).

England inngikk i april 2022 avtale med Rwanda om at de skulle overta behandlingen av asylsøknader fra migranter som kom over kanalen fra Frankrike. Denne avtalen fikk kraftig motstand fra venstresiden og ble midlertidig stanset av Den Europeiske mennskerettsdomstol. Nå har High Court of London behandlet saken og besluttet at avtalen ikke krenker noen av migrantenes rettigheter. Men det er ikke dermed sagt at det bare er å sende migrantene avgårde med første fly.

Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har en ren ytringsfrihetssak i hendene. Den 20. desember skal EMD avsi dom i saken "Zemmour mot Frankrike", der Zemmour hevder sin rett til ytringsfrihet om muslimsk innvandring, etter å ha blitt dømt for å «oppfordre til religiøst hat» i 2017. Uttalelsene som skal vurderes er blant annet omtale av muslimsk innvandring som «invasjon», «kolonisering» og «kamp for å islamisere et territorium».

EMD nektet Danmark å utvise en voldelig kriminell fordi han har psykiske lidelser som hjemlandet ikke kan gi god nok behandling for. Danmark ville ha dommen omgjort og anket til EMDs Storkammer. Daværende utlendings-og integreringsminister Mattias Tesfaye sa at ”Et nederlag i rettssaken vil kunne gjøre Danmark til psykiatrisk sykehus for hele verden". Nå er nederlaget et faktum. Anken vant ikke fram, og EMD har dermed påtatt seg rollen som lovgiver som setter seg over de nasjonale lovgiverne, og Danmark henter tilbake den tyrkiske drapsmannen. Det åpnet for hjemhenting av flere kriminelle med fartstid i psykiatrien.

Statsminster Mette Frederiksen lar Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) overkjøre dansk Høyestrett. Inger Støjberg fikk som innvandringsminister Folketingets velsignelse til å øke syreres botid fra ett til tre år før familiegjenforening kunne gis. I tillegg ble syrerne pålagt å betale kostnadene ved å fly inn familie til Danmark. Høyesterett i Danmark konkluderte med at Støjbergs innstramninger for å få bukt med en tsunami av familiegjenforeninger var på sin plass. Men når EMD sier det motsatte kryper typisk toppolitikere, nå Mette F., til korset. Hvorfor ikke heller vise den politiske fingeren til overnasjonal innflytelse på et så vitalt område som den demografiske utviklingen?

Danmark ser ut til å ha fått nok av grovt kriminelle med ikke-vestlig bakgrunn. Ny somalisk mann utvises nemlig på livstid. Vil justisminister Monica Mæland følge i danskenes fotspor?

Danmark er i støtet og viser resten av Europa vei. For det var ingen rettigheter som ble krenket, og det var ikke ute av proporsjoner, da dansk Høyesterett i 2018 utviste gjenglederen Shuaib Khan. Danmark får internasjonalt medhold.

Hva skal vi med de folkevalgte når aktivister, ikke minst bevæpnet med Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK), sørger for å sette Stortinget og regjering ut av spill?

En ny oppsiktsvekkende dom viser at det er mulig å avvise asylsøkere hvis de ikke følger spillereglene, f.eks. ved at de ikke bidrar til å avklare egen identitet.

En kommune i Sverige har innført forbud mot tildekking av elever og ansatte ved skolene, noe rektor Liedholm nekter å innrette seg etter. Nå er han suspendert fra sin stilling.

I Skurup er det vedtatt hijabforbud i skolen. Dette får svenske ikke-muslimske lærere til å ta på seg hijab i angivelig solidaritet med hijabistene. Argumenter snus på hodet, ufrihet blir frihet, frihet blir rasisme. Ja, der islam vinner frem, taper rasjonaliteten og stupiditeter og åpne konflikter vinner frem.

Er vi kommet dit som samfunn at vi må redusere borgernes grunnleggende rettigheter for å ivareta de sammes trygghet?

Den danske regjeringen leverer en historisk anke til Storkammeret i den Europeiske menneskerettighetsdomstol. EMD nektet nemlig Danmark å utvise en voldelig kriminelle fordi han har psykiske lidelser som hjemlandet ikke kan gi god nok behandling for. Danmark vil ha dommen omgjort, og de søker støtte hos likesinnede land.

Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD) er i ferd med å forhindre at land kan utvise innvandrere hvis de er syke. Det kan de nemlig bare gjøre, ifølge EMD, hvis helsevesenet i hjemlandet holder samme kvalitet som innvandringslandet. Dette kommer til å koste velfungerende land dyrt.