#Donald Trump

Journalist Rimi Iraki, tidligere NRK, nå samfunnsredaktør i Romerikes Blad, har ytret seg i egen avis, der hun viser til at etterkommere av innvandrere nå vil "reise hjem igjen". Det gjelder spesielt etterkommere i hennes egen generasjon (Iraki er 42 år) som har høy utdanning, gode karrierer og gode norskkunnskaper. Problemet deres er at de "ikke føler seg godtatt som norske". Hennes kommentar har fått stor oppmerksomhet på sosiale medier - og det er bra, for dette er en fremlegging som behøver offentlighetens søkelys. 

Å skape frykt - for deretter å fremstille seg selv som redningen - synes å være den nye styringsformen i Vesten. I lang tid har det sett ut som de konservative enkelt skulle vinne det canadiske valget, men så kom Donald Trump tilbake i Det hvite hus. Her lanserte han ikke bare toll på alle produkter fra Canada, men han mente også at Canada burde innlemmes som en delstat i USA. Det brukte det liberale partiet for hva det var verdt, for USA sviktet Canada, lød det.

USA har presset presteregimet i Iran til forhandlingsbordet med krav om total avvikling av atomprogrammet, nedskalering av missil- og dronekapasitet, og en fullstendig stans i støtten til proxy-grupper som sprer terror i regionen. Forhandlingene skjer ikke fordi Iran søker fred, men fordi regimet er desperat. Den islamske republikken står ved stupet – ideologisk, økonomisk og sosialt. Det eneste som holder den flytende, er Vesten og en betinget støtte av Russland.

Det er nå bare et tidsspørsmål før Hamas er fullstendig utryddet og Israel kan annektere hele Gaza, hvis det er det de vil. Hva gjør selvstyremyndighetene på Vestbredden? De snur kappen etter vinden.

"Plutselig" har hele Norge blitt ekstremt opptatt av toll, inkludert meg selv. Men jeg tror ikke at det er verdens undergang vi står overfor, slik som jeg opplever Ap-regjeringen prøver å skremme oss med. Og det selv om ulike land ser ut til å rammes svært forskjellig og noen urettferdig hardt, ikke minst fattige land. Her er neppe Norge så langt fremme. Så heller enn å drive med skremselspropaganda burde regjeringen ta noen helt andre grep.

Det har nå gått 2,5 måned siden president Trump inntok Det hvite hus. I den perioden har hans politiske motstandere fremmet en lang rekke saker i domstolene mot hans politikk, noe Trump selvsagt har sagt sin hjertens mening om. Trumps motstand mot enkelte dommere har selvsagt ikke gått norske medier hus forbi. Hva er det med amerikanske dommere som trigger Trump? Kan det være noe med systemet?

Donald Trump har skapt krigsoverskrifter for sine tollsatser, men hele EU - og ikke minst Norge - beskytter innenlandsk produksjon mot konkurranse fra andre land. Så hva med å titte oss selv i speilet? For regningen sendes til norske forbrukere, og norske tollsatser gir både høyere priser og dårligere utvalg. Når vi i går kunne se langt etter rentenedsettelse i disse dyrtider handler det ikke minst om prisveksten, hvor særlig mat og strøm drar prisene opp. Så mens USA snakker om tollsatser på 25 prosent for eksempel på aluminium og stål, så har Norge for eksempel 443 prosent toll på melk. Uten krigsoverskrifter.

Jøder trakasseres og marginaliseres av venstreradikale studenter ved blant annet Columbia University. Dette får nå konsekvenser: Trump-administrasjonen struper den årlige bevilgningen til universitetet på 400 millioner dollar. I tillegg skattlegges private donasjoner til universitetet. Universitetet i Colombia er et av de mest prestisjetunge i USA, der fokus på rasetilhørighet og åpen antisemittisme har fått dominere i korridorene.

Arbeiderpartiet vil gi statsminister Jonas Gahr Støre et nytt slagord før valgkampen setter i gang for fullt, og det gjennomharselerte slagordet «Nå er det vanlige folks tur» skal skrotes, ifølge Dagens Næringsliv. De nye slagordalternativene er tilsynelatende klekket ut av mennesker med sans for ønskedrømmer. «Trygg styring» og «Trygghet for morgendagen og tro på fremtiden» er blant alternativene. 

Trump har ingen omsorg for ytringsfriheten, påstår Sylo Taraku i Tankesmien Agenda, og viser til arrestasjonen av den palestinske studentlederen Mahmoud Khalil, som har ledet pro-palestinske demonstrasjoner ved Columbia University. Mahmoud Khalils åpne sympatier for Hamas og forakt for vestlige verdier preget demonstrasjonene, der jødiske studenter var så truet at de måtte holde seg hjemme og politiet ble satt inn. Regjeringen har beskrevet disse protestene som "pro-terroristiske" og "anti-amerikanske", og viser til at Khalils aktiviteter bryter med Immigration and Nationality Act, spesielt det som omhandler terroristiske aktiviteter.

EU-kommisjonen har nylig sendt en invitasjon til Syrias nye utenriksminister om møte i Brussel. EU ønsker seg en "inkluderende overgang" etter at jihad-opprørere veltet den tidligere presidenten Bashar al-Assad. Innkallelsen til Brussel-møte skjer like etter at flere videoer fra Syria dokumenterer massakre på sivile kristne og alawitter.

Jeg trodde etter det amerikanske valget at hysteriet skulle ha lagt seg noe, der gammelmediene – også her i Europa - ville ha en mer faktabasert dekning av Trump, og ikke bare være Demokratenes forlengede propagandaarm. Der også europeiske ledere, hvor mange gikk svært langt i å fordømme Trump og støtte Harris under valgkampen, skulle ta til fornuften og forholde seg til at Trump vant en bred seier. Især i en tid der man fra europeisk side er veldig klar med kritikk mot andres forsøk på å påvirke valg utenfor sitt eget land.

De arabiske landenes Gaza-plan, ledet av Egypt og støttet av land som Saudi-Arabia, er et forslag for å gjenoppbygge Gaza uten at palestinere må flytte vekk fra området. Hamas støtter den arabiske planen, mens Israel - med støtte av USA - sier blankt nei. Den arabiske liga "fortsetter å stole på de palestinske myndighetene og UNRWA. Begge har gjentatte ganger demonstrert korrupsjon, støtte til terrorisme", sier det israelske utenriksdepartementet. "Den arabiske planen må få bred internasjonal støtte", skriver utenriksminister Espen Barth Eide (Ap).

Italias brødre, Fratelli d’Italia, vant det italienske valget med et brak i 2022. Statsminister Giorgia Meloni har i NRK blitt beskyldt for å skape "et samfunn med mer hat", men etter at USAs president Donald Trump stanser all militærhjelp til Ukraina, kan Meloni raskt bli Europas viktigste kort i mekling mellom Trump og den ukrainske presidenten Volodomyr Zelenskyj. Melonis tilnærming så langt viser en dobbeltstrategi: Hun opprettholder en sterk pro-ukrainsk linje for å beholde troverdighet i Europa og NATO, samtidig som hun fremhever Trumps potensial som en konstruktiv aktør. 

Kort tid etter at visepresident JD Vance kritiserte europeiske ledere for å begrense ytringsfriheten til europeiske folk, er det nå president Donald Trump selv som advarer om at USA ikke må gå den samme katastrofale veien med migrasjon. På Truth Social går han ut og sier til det amerikanske folket at de bør bekymre seg mindre for Putin og mer for innvandrergjenger, voldtektsmenn, narkobaroner, mordere og folk som har blitt løslatt fra mentalsykehus. Trump vil unngå vesteuropeiske tilstander, sier han. Derfor har han i praksis stengt grensen mot Mexico for illegal innvandring.

Møtet i det ovale kontor mellom USAs president Donald Trump, hans stab og Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj var intenst ubehagelig å bevitne. I kjølvannet av Trumps veivals over Zelenskyj er det beste man kan spå likevel dette: Det ender heldigvis med fred.

Historisk sett sitter Europa på stor voldskapital. I kjølvannet av Trumps utspill om at Zelensky er en diktator og at Ukraina startet krigen, og nå, USAs FN-resolusjon som utelater både det russiske angrepet og krav til at russiske styrker må trekke seg ut av ukrainske territorier, vokser den europeiske kritikken til nye høyder. Men ett problem blir stående: Europa skiller seg ut med lavest globalt nivå av unge som er villige til selv å gå i krig. Europeere vil sende penger, ikke soldater, og fordømmer Trumps linje. Det er på alle måter et regnestykke som ikke går opp.

LANGLESNING: I alt bråket som oppstår rundt president Trump, forsvinner en viktig dimensjon fra enhver debatt. For trusler mot fred og sikkerhet er aldri isolerte, men ofte sammenvevde, noe som krever en koordinert og flerdimensjonal tilnærming til sikkerhet og beredskap. Ikke minst blir fraværet av ulike tilnærminger og ulike analyser tydelig når Trumps politikk diskuteres i Norge.

"Alle" synes skjønt enige om at det er helt grotesk og absurd av USAs president Donald Trump å ønske å overta styringen av Grønland, både i Danmark og Europa for øvrig. Danskene skal visstnok oppleve seg "truet" og utsatt for "utpressing", for plutselig skal visstnok danske politikere oppfatte utgiftsposten Grønland som "mulighetenes land". Og det etter 300 år. 

I en betydelig seier for Donald Trump har den palestinske presidenten Mahmoud Abbas signert et dekret som avslutter det såkalte "pay-to-slay"-systemet. Dette systemet ga utbetalinger til palestinske sikkerhetsfanger basert på lengden av dommene, ergo jo mer alvorlig terror, jo høyere utbetaling. Dekretet fastslår at disse familiene og andre som trenger velferdshjelp vil motta støtte basert på økonomisk behov, i likhet med andre palestinere.

Siden Donald Trump tiltrådte som USAs president i slutten av januar, har han tatt flere skritt for å begynne arbeidet med å «tømme sumpen». Ett av disse trinnene innebærer en etterforskning av bistandsorganisasjonen USAID, som utbetaler titalls milliarder dollar i ulike prosjekter rundt om i verden. Det har nå kommet frem at USA har brukt bistandspenger til å finansiere venstreorienterte liberale journalister og medier, samt ulike påvirkningskampanjer i andre land. I Ukraina, for eksempel, er 9 av 10 såkalte «uavhengige medier» angivelig finansiert av USA.

Det er Trump opp og i mente om dagen, og hvor grusom han er. EU forbereder seg visstnok så godt de kan på eventuell straffetoll fra USA - og AP-regjeringen prøver å henge seg på deres løsninger. Da Trump i sin første presidentperiode innførte straffetoll på europeisk stål og aluminium, som Norge unngikk, slo EU tilbake med toll på amerikanske produkter som Bourbon whisky, Harley-Davidsons motorsykler og Levis jeans. Hvorfor? Jo, for å ramme Trumps kjernevelgere. Vil de velge samme strategi denne gangen, samtidig som Trump er "den grusomme"? 

USAs president Donald Trumps Gaza-planer blir møtt med et rungende nei i Midtøsten. Det er kanskje ikke så rart når han vil at rundt to millioner palestinerne på Gaza bør flyttes til land som Egypt og Jordan. Saudi-Arabia forlanger at forslaget feies av bordet. 

I natt trådte Donald Trumps straffetoll mot Kina i kraft, og det står mye på spill for Xi Jinping. Samtidig er USAs straffetoll mot Canada og Mexico utsatt, i første omgang en måned, etter at landene har lovet å styrke grensene mot USA betraktelig. Hva gjør Jinping?