Times of Israel skrev mandag at president Mahmoud Abbas har signert et dekret som lover at økonomisk belønning av terroristers familier skal opphøre.
Reformen hadde vært under arbeid i over et år og ble i stor grad ferdigstilt under Biden-administrasjonen, opplyser avisen, som videre skriver at Ramallah valgte å vente med å kunngjøre dette frem til Trump-administrasjonen tok over.
Under overgangen informerte høytstående PA-tjenestemenn sine motparter i den kommende Trump-administrasjonen om planen.
Denne avgjørelsen blir sett på som et forsøk fra de palestinske selvstyremyndighetene (PA) på å forbedre forholdet til Washington og representerer en stor seier for Trump, som har jobbet for å få til en slik endring som flere amerikanske administrasjoner før ham har forsøkt å oppnå.
Pay to slay
Det er en kjent sak at PA overfører betydelige beløp til familiene til palestinere som er fengslet i Israel etter å ha begått mer eller mindre alvorlige terrorangrep innenfor områder kontrollert av Israel, noe vi har belyst i flere artikler.
I vår artikkel av 17.10.2023 skrev vi følgende
«I 2018-budsjettet til PA ble det satt av lønn til fengslede terrorister og til «martyrers» familier som utgjorde 7,5 prosent av PAs totale budsjett. Beløpet som brukes til dette utgjorde hele 44 prosent av all bistanden PA mottok det året, 6,1 milliarder kroner.
1,3 milliarder kroner gikk direkte til fengslede eller løslatte terrorister, mens 1,6 milliarder kroner gikk til «familiene til martyrer og Institusjonen for sårede».
I artikkelen Pay-for-slay via Røde Kors problematiserte Trond Ellingsen norsk bistandspolitikk, da det er umulig for Norge å garantere at økonomisk bistand ikke brukes til denne formen for terrorbeløning.
Norges bidrag til de palestinske selvstyremyndigheter utgjorde i 2022 totalt 667 millioner kroner. På samme måte som for de antisemittiske skolebøkene som benyttes i Gaza og på Vestbredden, nekter selvsagt selvstyremyndighetene for at penger fra norske skattebetalere overføres som belønning til familiene til de såkalte martyrene og til de som sitter fengslet i Israel.
Imidlertid skal man være usedvanlig naiv for å godta en slik forsikring fra selvstyremyndighetene så lenge midlene overføres som direkte budsjettstøtte og kontrollen med hva pengene brukes til er lik null.
Men nå skal altså «pay to slay»-ordningen avvikles – i alle fall på papiret.
En presset Abbas
At Trump får til et samarbeid med Abbas er en betydelig endring, og Times of Israel mener at det er en presset Abbas som forstår at han må tilby noe dersom han i det hele tatt skal ha håp om en framtidig tostatsløsning.
Abbas brøt båndet med USA etter at Trump anerkjente Jerusalem som Israels hovedstad i 2017, mindre enn ett år etter tiltredelsen. USA fortsatte med å megle Abraham-avtalen, mens palestinerne ble utelatt fra prosessen.
Etterhvert som innsatsen for å inkludere Saudi-Arabia i disse avtalene har blitt intensivert, har Ramallah arbeidet for å styrke sine bånd med Riyadh, i håp om at sistnevnte vil betinge en avtale med Israel på en troverdig og irreversibel vei til en fremtidig palestinsk stat. I mellomtiden indikerte PA-tjenestemenn overfor Trump-hjelpere at de ville være forberedt på å bruke hans fredsplan for 2020 som grunnlag for forhandlinger.
Dagens dekret er Ramallahs siste forsøk på å forbedre båndene med Washington og utgjør en stor seier for Trump, som klarte å sikre en innrømmelse fra PA som gjentatte amerikanske administrasjoner hadde jobbet for å få til.
Så må det legges til at Mahmoud Abbas’ popularitet på Vestbredden har vært dalende over tid. Det har vært utbredt kritikk mot korrupsjon og ineffektiv ledelse innen de palestinske selvstyremyndighetene som Abbas leder. Dette har ført til misnøye i befolkningen, og det har ikke vært gjennomført valg siden Abbas ble valgt for 20 år siden.
Den politiske splittelsen mellom Fatah (som Abbas er tilknyttet) og Hamas har ført til en situasjon hvor Abbas kun styrer Vestbredden, mens Hamas kontrollerer Gaza, noe som har svekket hans autoritet og popularitet. At Hamas vil fortsette sin egen «pay to slay» på Gaza er forventet – det er altså «bare» PA som skal slutte å belønne etterlatte for terror utført av deres nærmeste. Men det er et svært viktig signal, også til det arabiske omlandet.
Et lysglimt
Palestinian Center for Policy and Survey Research (PCPSR) er kjent for sine regelmessige meningsmålinger som dekker palestinske holdninger til politiske, økonomiske og sosiale spørsmål, inkludert støtte til ulike politiske grupper, syn på fredsprosessen og forholdet til Israel.
PCPSR’s meningsmålinger har vist seg å være viktige for å forstå stemningen blant palestinere, spesielt i forhold til støtte til Hamas, Fatah, og president Mahmoud Abbas. For eksempel, etter konflikten i 2021, viste en meningsmåling en økning i støtte til Hamas og en betydelig nedgang for Abbas.
En meningsmåling fra PCPSR som ble offentliggjort 20. mars 2024, viste at et flertall av palestinerne støtter Hamas. Denne undersøkelsen dekket holdninger til Hamas, 7. oktober-angrepet på Israel, og en mulig tostatsløsning. Samtidig finnes et lite lysglimt i siste meningsmåling, publisert i september i fjor.
Støtten til Hamas har falt betydelig siden oktober 2023, men er fortsatt høyere enn til andre palestinske fraksjoner. Færre palestinere forventer at Hamas vil vinne den pågående krigen, spesielt i Gaza, og det er en nedgang i ønsket om at Hamas skal fortsette å kontrollere Gaza etter krigen, og en økning i ønsket om at Den palestinske myndigheten skal ta over. En stor andel av Vestbreddens befolkning frykter at krigen kan spre seg fra Gaza til Vestbredden. Videre viser undersøkelsen at en stor andel av Vestbreddens befolkning frykter at krigen kan spre seg fra Gaza til Vestbredden.
Situasjonen nå, fem måneder senere, er en svært skjør våpenhvileavtale og en øyensynlig presset Abbas som lover å avvikle «pay to slay». I tillegg til å være en stor seier for Trump, er dekretet et bevis på at hardt press fungerer. Skal noen varig fred oppnås i regionen, må all belønning av terror opphøre.