#berøringsangst

Saken fra Borup skole, der barn voldtar, truer og slår andre barn, vekker fortsatt debatt i Danmark. For to dager siden holdt skolen et "dialogmøte" som endte opp med enda mer fortvilte foreldre. Ryktene svirrer om at disse barneovergriperne er innvandrere, men det som er mest forunderlig: Det er helt taust fra skolens lærere. 

Fredag fikk foreldre ved Bamble ungdomsskole beskjed om å holde sine håpefulle hjemme, slik at skolen fikk "tid til å løse problemene". Problemer som består i trusler mot voksne, knuffing og sabotasje av skole- og læringsmiljøet, samt «elevers manglende  grunnleggende ferdigheter i å samhandle med andre». Sinte foreldre? Jada, men ikke sinte på elever som utøver trusler og hærverk. Man «skal ikke stigmatisere elever med behov for trygge voksne til å veilede de i riktig retning» heter det fra foreldreutvalget.

Etter å ha "bladd litt" i Romerikes Blad kan en ikke unngå å legge merke til alle sakene om uprovosert vold, gjenger, overfall og mobbing. Men alle sakene har noe til felles: de er ordrike, men kommer ikke problemene på klingen. Vi får ingen innblikk i hva og hvem som forårsaker denne "uheldige utviklingen". 

Aftenposten skal i dag fortelle oss at Søndre Nordstrand vil kutte i tilbudet til barn og unge. Grunnen skal være skyhøye utgifter til barnevernet - og kontormøbler. Det er mildt sagt en kamuflert fortelling vi fremstilles for. 

Ordføreren i Sarpsborg har tidligere sagt rett ut at han frykter at innvandrerne fører til økonomisk ruin for kommunen. Situasjonen blir bare mer prekær for hver dag som går, og nå ber de om krisemøte med Kommunal- og moderniseringsministeren så raskt som mulig. Men resultatet blir nok magert.

Drapstrusler, slag, bitt og spark. Elever som skriker “hore” og “pedo” til lærerne. Foreldre som voldstruer andres barn uten at skolen anmelder. Velkommen til Drammen - der fremtidens kriminelle kunne blitt identifisert allerede i barneskolen - om noen var villige til det.

Mens NRK melder at antallet partnerdrap er på vei nedover, er det sjokkerende overrepresentasjon av innvandrere på den samme statistikken. Det er vanskelig å tro det går seg til når 15 prosent av befolkningen utøver 49 prosent av alle partnerdrap og belegger 63 prosent av alle plassene på krisesenterne.

Like fullt så pålegger politikerne oss borgere å betale for moskeenes virke i landet. Handler dette om vårt samfunns berøringsangst overfor islam?

Gjenger med ikke-vestlige menn forgriper seg systematisk på finske jenter. Avsløringen av disse britiske tilstandene, sender sjokkbølger helt til topps i finsk politikk. Statsministeren varsler krisemøte neste uke.

Hundrevis av barn i Oslo møter ikke til helsekontroller. De fleste av dem er av utenlandsk opprinnelse eller norskfødte som er i utlandet. Dette er barn som ikke får den nødvendige helseoppfølging, men ingen løfter en finger. Vi klarer heller ikke, tross årevis med prat, å få bukt med kjønnslemleste av jentebarn. For guttebarn har vi gjort et religiøst knefall og innlemmet omskjæring i det offentlige helsevesenet. Religionsfrihet er blitt en maktfaktor som fører til mer og mer berøringsangst.

Islamforskere har berøringsangst, skriver Lily Bandehy.

Barnebrudproblematikken er ikke noe som er kommet med dagens folkevandring. Det har bare blitt flere på én gang. Men nå kan politikere og offentlige aktører angre på at de ikke forberedt. For det viser bare at når et problem ikke tas alvorlig når det er lite og omfatter få, så kan tiltakene straks bli mer drastisk når problemet omfatter langt flere.