#Aftenposten

Johan Vibe, direktør i NOREF, forsvarer i Aftenposten den norske tradisjonen med å holde kontakt med konfliktaktører. Han hevder at dette ikke er idealisme, men beredskap. Å kutte kanaler gjør oss dårligere rustet, vi vet mindre, og handlingsrommet krymper, framholder Vibe. Argumentet høres rimelig ut. Problemet er at det systematisk underkommuniserer kostnadene og at praksis ofte har handlet mer om legitimering av terror enn om reell innflytelse.

Barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) vil ikke stoppe at barn holdes under tvang i døgnåpne moskeer i Norge. Hun gjemmer seg bak menneskerettigheter (!) og påstanden om at et lovforbud mot praksisen vil kunne ramme speiderbevegelsen og konfirmasjonsleire. Altså skal foreldres rettigheter ha forrang for barns helse og frihet. Dette klarer Vågslid å fremføre etter at en svært modig 19 år gammel jente født i Norge avslører rystende forhold i en moské i Drammen. Jenta lever nå på flukt i Norge fra sin imam-pappa. Hun og hennes like kan altså ikke forvente en håndsrekning fra Ap-regjeringen. Kanskje ikke så underlig all den tid styreleder i den aktuelle moskeen i Drammen er en aktiv politiker for Ap.

En ny nasjonal undersøkelse viser at en fjerdedel av norske 18-åringer er demokratisk frakoblet. De har store kunnskapshull om hvordan demokratiet faktisk fungerer, svak forståelse av politiske institusjoner, maktfordeling og rettsstatlige prinsipper. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) kaller resultatene bekymrende. Det er de også, men har ikke Ap selv prioritert kampen mot «hat», «hatprat» og «høyreekstremisme» fremfor å lære ungdommen hvordan demokratiet faktisk fungerer? 

Dette er historisk. BBC sin sjef går av, det samme gjør nyhetsredaktøren. Hvorfor? Fordi BBC bevisst manipulerte klipp med Donald Trump om stormingen av Kongressen i 2021. BBC ville at det skulle se ut som om Trump oppfordret til vold. Det gjorde han beviselig ikke. Men både Aftenpostens sjefredaktør, Trine Eilertsen, og sjefredaktør i VG, Gard Steiro, kaller BBCs regelrette løgner for "å gjøre feil". Farvel til MSMs troverdighet.

Aftenposten fikk sjansen, men nei, debattredaktør Tornes skrev høflig: «Jeg ser at vi dessverre ikke får plassert denne. Hver dag mottar vi 70-100 innlegg som konkurrerer om plass. Med så stor pågang må vi også takke nei til flere gode og interessante innlegg. …» Mon tro hva grunnen kunne være til at avisen «ikke fikk plassert» en kort tekst på 1.100 tegn. Plassproblemer? Eller skulle leserne skånes for temaet? Her får i hvert fall våkne HRS-lesere se hva jeg håpet skulle spres til «vanlige folk» i den avisen som en gang skrøt av å gi «solid bakgrunn for egne meninger»:

Nylig har det blitt publisert to kronikker, henholdsvis i VG og Aftenposten, som mest av alt fortjener å bli oversett. Når meningsbærende aviser likevel har valgt å publisere dem, må man kunne spørre seg om hvorfor. Kronikkene har de selvforklarende titlene "Norge trenger innvandrerne" og "Nei, det er ikke innvandringen som truer velferden", og er - skremmende nok i seg selv - signert henholdsvis en jurist og en samfunnsøkonom.

Spørsmålet tilhører Aftenpostens kommentator Christina Pletten i en kommentar som handler om hvordan "vi" aktivt unngår "de blodige marerittbildene fra Gaza". Selv orker hun "ikke se flere barn med isønderbombede kropper", noe hun skammer seg over - fordi krigen trenger vitner. Med det tilkjennegir Pletten (og Aftenposten) nok en gang sitt ensidige verdensbilde, hvor de har slukt Hamas-propagandaen rått. Kan journalister i mainstream media tillate seg det?

Unge, kvinnelige eksamensvakter med innvandringsbakgrunn solgte juks ved bruk av KI til elever under eksamensavvikling ved en videregående skole på Oslo Vest. - Rektor mener vi ikke skal "hause opp" saken, forteller kilde ved skolen, som sier videre at det er på det rene at vaktene har mottatt betaling. - Jeg mener vi bør kontakte politiet og behandle det som korrupsjon, sier kilden. Meldingen rektor sendte på skolens interne plattform bekrefter at rektor ikke ønsker saken belyst. 

Jonas Benyoub kritiserer Theaterkafen for bare å ha portretter av folk med hvit hud hengende på veggen. Disse portrettene er ikke resultatet av et offentlig utvalg eller et slags rettferdighetsregnskap. De er en personlig gest, en tradisjon som familien bak stedet har holdt i hevd i over hundre år. Hvert år velger de ut én person fra kulturlivet – ofte en stamgjest – som får æren av å bli tegnet og hengt opp. Og ja, det følger med en livslang middagsinvitasjon. Det er ikke en samfunnsoppgave. Det er noe privat.

Uassisterte hjemmefødsler er livsfarlig for barnet og bør være straffbart, mener lege Kaveh Rashidi. Å straffe «fri fødsel»-kvinner kan virke mot sin hensikt, mener Aftenpostens kommentator. I Norge har vi allerede lovverk som kan benyttes for å motvirke trenden som potensielt setter både mor og barn i livsfare: Lov om barnevern. Planlagte uassisterte fødsler rammes direkte av lovens formålsparagraf: Loven skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid. 

Kjetil B. Alstadheim, politisk redaktør  i Aftenposten, anklager podcast-vert Wolfgang Wee for å være et talerør for den russiske presidenten, Vladimir Putin, og knyttet Wees uttalelser til en naiv aksept av russisk narrativ. Spørsmålet om en meningsytring kan klassifiseres som propaganda, og de påfølgende anklagene mot Wee, reiser viktige problemstillinger om ytringsfrihet, konformitet og autoritær risiko. Når anklager om propaganda blir rettet mot enkeltpersoner som Wee, eksisterer en risiko for at kravet til konformitet blir så strengt at det grenser mot autoritær kontroll over ytringsfrihet.

Netflix-snakkisen Adolescence er rost opp i skyene av både kritikere og seere, og er absolutt severdig, med imponerende skuespill og aktuell problematikk om de negative psykiske konsekvensene unge mennesker kan få av å bruke sosiale medier. På samme tid som historien er god, er den også farlig, for den konstruerer en virkelighet snarere enn å beskrive virkeligheten. I Storbritannia har Labour-politikeren Anneliese Midgley framsatt krav om at filmen vises i parlamentet for å gi politikerne bedre forståelse av radikaliseringsprosesser. Det er en særdeles dårlig idé.

Det er vanskelig å skrive redelig om noen man misliker. Da Aftenposten i helgen belyste Stephen Miller, som "pekes på som Donald Trumps usjarmerende hjerne", viste avisen til fulle hvordan halvsannheter og insinuasjoner kan brukes for alt det er verdt. Stephen Miller forsvarte riktig nok de tiltalte i en voldtektssak ved prestisjetunge Duke University, men der Aftenposten lar det henge i luften at saken ble henlagt på bevisets stilling, er saken i realiteten en av de aller mest kjente hoax-sakene i USA, der vår hjemlige Hamse Ali-sak blekner i forhold.

Steve Witkoff ble utnevnt som USAs spesialutsending til Midtøsten i november 2024 av president Donald Trump. Til tross for manglende tradisjonell diplomatisk erfaring, har han vist ekstraordinære resultater, spesielt ved å spille en sentral rolle i forhandlingene som førte til en våpenhvile og gisselutveksling mellom Israel og Hamas i januar. Han har mottatt skryt og beundring fra alle kanter, inkludert fra Brett McGurk, seniorrådgiver i Biden-administrasjonen for Midtøsten og vår egen utenriksminister Espen Barth Eide (Ap). Men Aftenpostens kommentator Christina Pletten advarer: Witkoff spiller golf med Trump.

«Martin» ble dømt til to år og tre måneders fengsel for en "sovevoldtekt" etter at retten fant det sannsynliggjort at han onanerte med hånden til en sovende kvinne. Salwan Momika, en irakisk asylsøker og islamkritiker, ble skutt og drept i sitt hjem i Stockholm mens han var i direktesending på TikTok. De svært ulike sakene speiler likevel det samme: Et samfunn der lovgiver har feilfordelt oppmerksomheten. 

Norges mest kjente eksperter på krigens folkerett konkluderte sist uke at det ikke er faglig forsvarlig å fastslå at Israel bryter folkeretten. I The Telegraph gikk Sir Michael Ellis så langt at han sa Den internasjonale straffedomstolen (ICC) har mistet all legitimitet. Likevel er Amnesty ute med nok en anklage om at Israel bedriver folkemord i Gaza. Skjevheten i Amnestys vurdering av fakta og organisasjonenes egen rolle som både aktør og dommer er en klassisk "bukken og havresekken"-situasjon.

"Både krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord er forbrytelser som krever etterforskning og straffeprosess på lik linje med andre straffbare handlinger" skrev tre eksperter på krigens folkerett, og utløste med det anklager fra Palestinakomiteens Line Khateeb om "dehumanisering av palestinere". Nå gjentar de undervisningsøkten i Aftenposten: - Det er ikke faglig forsvarlig å konkludere med brudd på folkeretten i Gaza.

Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) prøver seg på en sjarmøretappe i Washington etter at amerikanerne har valgt Donald Trump som sin kommende president. Det ser like sørgelig ut som det er når han poserer med viseutenriksminister Kurt Campbell og skryter for åpen mikrofon om regjeringens mange kontakter. At han ikke får møte utenriksminister Antony Blinken er et sterkt hint om at han allerede har svekket Norges troverdighet, og at selv de fremdeles styrende Demokratene er lite imponert.

"Leger, studenter, sykepleiere og pasienter med etnisk minoritetsbakgrunn må håndtere hatefulle ytringer. Det er en skam" fastslår Aftenpostens kommentator Nazneen Khan-Østrem i en indignert kronikk om rasismen som møter ansatte i helsevesenet. Jeg håper ektefølt at noen kan invitere Khan-Østrem til en ukes turnusarbeid i førstelinjetjenesten etter å ha lest hva hun skriver. 

"Statsminister Jonas Gahr Støre utarbeider en ny sikkerhetsstrategi for å møte ulike trusler mot Norge, inkludert spionasje og cyberangrep" meldte Aftenposten lørdag. Støre sier at ansvaret for å bistå ham i sikkerhetspolitikken i dag er i hans politiske stab og i embetsverket på SMK. - Dette er faktisk skummelt, fastslår veteran fra etterretningstjenesten.

Den norske mentaliteten er i rask endring. Når man ser den pågående rettssaken mot Bærumskvinnene med somalisk opphav, kvinner som tilsluttet seg det mest bestialske terrorregimet verden har sett, er det på samme tid underlig å tenke på at Frp gikk ut av regjering da den første IS-kvinnen og hennes to barn ble hentet til Norge. Vi venner oss til det aller meste - også terrorister midt iblant oss. 

"Et verdenssamfunn som har sendt 10.000 soldater fra 46 land og som ikke klarer å sette opp sikre korridorer eller områder hvor befolkningen kan være trygge, er et FN som har feilet. Dette er en fallitterklæring for FN" skriver Erlend Larsen, veteran fra FN-styrkene i Libanon og stortingsrepresentant for Høyre, i kjølvannet av krigshandlingene mellom Hizbollah og Israel. Vår kontakt, veteran fra E-tjenesten, gir ytterligere informasjon. FN-svikten er alvorlig og har vært det i lang tid, sier han.

Aftenposten har i en artikkelserie "avdekket systemsvikt og lovbrudd i barnevernets håndtering av strengt fortrolig adresse (kode 6)". Aftenpostens journalister mener å ha avdekket "brudd på menneskerettigheter" når de finner at barn "blir værende for lenge på kode 6". Dette er barn av foreldre som har mishandlet dem på det groveste, inkludert foreldre som har drept barnas søsken. Det er et vrengebilde av menneskerettigheter å kreve "kontinuerlig vurdering" av om kode 6 skal opprettholdes. 

Tidligere denne måneden var emir Tamim bin Hamad på besøk i Norge. I beste sendetid fastholdt statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) at emirens møte med Norges største våpenprodusent, Kongsberg Gruppen, var positivt for norske arbeidsplasser og ufarlig grunnet Norges "strenge regler for hva slags våpen vi selger til hvem". Historien viser noe ganske annet enn at reglene følges slik de er ment, og sjeikdømmet i Midtøsten har en ganske annen tilnærming: "Det vennlige kongeriket Norge" har signert en  "intensjonserklæring for militært samarbeid mellom staten Qatar og Kongeriket Norge og et memorandum om forståelse innen fred og forsoning mellom de to landene" melder Qatars eget nyhetsbyrå. Når skal Støre og utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) stilles til ansvar?