Det er uhyre sjeldent jeg leser Christina Plettens kommentarer i Aftenposten. Selv om de er velskrevet, er de sjeldent tankevekkende. Det er ingen som kan være i tvil om hva som er Plettens politiske ståsted, noe som antakelig forklares med at kommentatorer har «høyere takhøyde» enn hva nyhetsjournalister har.
Men er det ingen grense? Introen til Plettens kommentar avkler enhver tvil: «Israels krigføring i Gaza er en ren massakre».
Vitne til hva?
Med utgangspunkt i egne foreldre forteller Pletten at de «har begynt å spole forbi starten på Dagsrevyen», og at de er i selskap med stadig flere.
De er ikke alene. Mange nordmenn unngår aktivt nyheter om Gaza. Det viste en undersøkelse av nordmenns medievaner i 2024. Til og med journalister og redaktører gjør det i forbausende stor grad.
Selv snur jeg meg ofte bort når de verste bildene ruller over skjermen. Jeg orker ikke se flere barn med isønderbombede kropper.
Og samtidig skammer jeg meg over det. For det minste jeg kan gjøre er vel å tåle det ubehaget. Å være et vitne.
Her er det flere ting å sette fingeren på. For hvilke «nyheter» om Gaza siktes det til? For oss som følger med, i alle fall prøver å følge med så godt vi kan – det er ikke enkelt i seg selv, er stadig mer i tvil om hva vi kan vi stole på.
Det som journalister kaller «nyheter» er for mange stort sett de samme scenene vi har sett før. Og spørsmålene melder seg; er noe eller mye av dette iscenesatt av Hamas, slik mange hevder? Og hvor kommer informasjonen fra i det Hamas-kontrollerte Gaza? Hvordan verifisere den?
Så kan man slite med å tåle ubehag av krigers konsekvenser, men hvis man først skal være et «vitne», så må man i alle fall bestrebe seg på å søke etter og forholde seg til de faktuelle forhold – særlig når man videreformidler det man mener å vitne i mediene.
Den sterkeste rett?
Etter en rant fra Pletten om hva som ligger i begrepet «det store vi», med henblikk på det ansvaret vi alle har, nedfelt i menneskerettighetene, synes de faktuelle forhold i denne krigen å være helt uproblematisk for Pletten – og uten nyanser:
Hva skal erstatte den regelbaserte verdensordenen?
Slik jeg tolker signalene fra Trump og hans allierte, er det nettopp ideen om at det er greit å snu seg vekk. At andres lidelse ikke er ditt problem. At konflikter får gjøres opp mellom dem det gjelder.
Det betyr i praksis at de sterkeste kan gjøre som de vil. Det er det vi ser utspille seg i Midtøsten nå. Israel blåser i protestene fra andre land, og dytter systematisk og brutalt palestinerne ut av både Gaza og Vestbredden. De sulter befolkningen og slakter ned sivile.
Denne barnlige holdningen, eller tolkningen, peker enkelt ut «de onde», samtidig som Hamas glimrer med sitt fravær. Ja, faktisk nevner ikke Pletten Hamas, terrororganisasjonen Hamas, én eneste gang. De er rett og slett fraværende i Plettens verden. Det samme med Hamas’ terrorangrep i Israel 7. oktober 2023.
Da kan man spørre seg: Har Pletten fått med seg grunnlaget for Israels krigføring mot nettopp Hamas? Er hun helt sikker på hvem som bidrar til å sulte befolkningen og hvem som tillater at sivile slaktes ned?
En krig har sine sivile ofre, men det burde tilhøre sjeldenhetene at en krigførende part bruker sivile som skjold for å redde seg selv. Husker man at Hamas fortsatt har en rekke israelske gisler, døde eller levende, som fortsatt brukes aktivt som pressmiddel? Hva mener Pletten – og de fleste andre journalister i Norge – om det? Er det lov å bare snu seg vekk?
Propaganda fra Hamas
Det mest interessante med Plettens kommentar er å finne i kommentarfeltet. For her kommer raskt det betimelige spørsmålet som ikke synes å passe inn i mediefolks verdensbilde.
Å kommentere det som skjer på Gaza/Vestbredden ved kun å omtale Israel – og selvsagt blande inn Trump – burde ikke vært mulig. Det mange burde spørre seg er hvorfor det blir akseptert. Med denne praksisen er ikke veien lang før en opplever seg utsatt for propaganda, slik som en annen kommentar fremhever:
Det handler ikke om å snu seg vekk, men å være kritisk til den endeløse propagandaen man blir utsatt for. Den eneste grunnen til at Hamas fortsetter krigen er effekten av deres propaganda og den emosjonelle manipuleringen av mediakonsumenter i Vesten.
Desinformasjon og propaganda er viktige virkemidler i krig og de blir benyttet til fulle. Hver eneste dag leser vi NTBs artikler som de kritikkløst videreformidler direkte fra Hamas. De gidder ikke engang skjule det mer enn bruken av eufemismer som «helsemyndighetene på Gaza» eller «Sivilforsvaret» i stedet for å bruke rene ord: «Terroristorganisasjonen Hamas».
Det samme gjelder alle de illustrasjonene som man sper på med for ytterligere emosjonell manipulasjon. Svært mange av dem er så like og iscenesatte at de er å regne som «Stock Photos» som alle følger samme mal. Når man får tilstrekkelig mange servert mister de sin effekt. Det handler ikke om at folk er avstumpet, bare at de gjenkjenner propaganda og manipulasjon når de blir utsatt for det i tilstrekkelige mengder, spesielt når de ikke lenger gidder å finne på nye varianter lenger, men bruker de samme gråtekonene og den samme scenografien.
Jeg er skuffet over at viktige aktører i vestlig media ikke innser at de blir brukt og misbrukt, og at hovedårsaken til at Hamas fortsetter krigen er nettopp slik presseomtale, inkludert grafiske illustrasjoner, propagandaen og det økende hatet mot israelere og jøder denne medfører. Jeg tror ikke det er av ond vilje, men mer uforstand og at de selv har falt for propagandaen de videreformidler.
Lidelsene er ekte og mye som videreformidles av krigens grusomheter er helt reelle, og det skal man ikke tie om. Men det er viktig å fokusere på hvem som startet denne krigen og hvem som kan stoppe den når som helst, men som velger å ikke gjøre det. Hamas ble helt nylig tilbudt stopp i krigshandlingene mot å frigjøre en liten håndfull gisler de ennå ikke har avlivet. Noe som kanskje kunne skape et grunnlag for å få slutt på krigen. Men de sa blank nei, for uten krigen mister de momentum og kan ikke lenger produsere krigspropaganda i samme takt. Når de må resirkulere gammel propaganda er jo faren der for at effekten vil avta enda mer.
En annen sier det kort og tankevekkende:
Jeg spoler ikke. Jeg har skrudd av Dagsrevyen for lengst. Når jeg prøver å få med meg hva som skjer i verden får jeg begrenset hjelp fra NRKs selektive og vinklede rapportering.
Skjønner de såkalte redaktørstyrte mediene hvordan de degraderer seg selv?
Vi bør innse at Hamas’ internasjonale oppslutning er avhengig av at forholdene på Gaza er grusomts mulig.
Og hvor er kritikken av Hamas? Både artikkelen og media vinkler krigen ensidig. En krig – gjennom årsak og handlinger – har alltid minst 2 sider. Gjennom historien har israelske handlinger ofte blitt fremprovosert av Hamas – så også denne gang. Hamas bryter Genève konvensjonen så det synger etter gjennom å dytte kvinner og barn foran seg og gjemme seg i sivile fasiliteter. Uten å rettferdiggjøre alle israelske handlinger, hvor er kritikken av Hamas og folkekrav om at Hamas «oppfører» seg?