Journalisten som har tatt notatet fra HRS om befolkningsfremskrivning mest på alvor, heter ikke overraskende Hans Rustad, redaktør av nettstedet Document.no. Rustand er blant annet bekymret for oppsplitting av samfunnet vårt basert på etnisitet og gruppetenkning, en kollektivisme på fremmarsj som knuser enkeltindividet – mens politikeren og antirasistene snur ryggen til og later som de ikke ser hva som foregår. ”i er vitne til en unik historisk prosess: Opplysningstiden settes i revers. I 250-300 år har den historiske utvikling fremmet individets frigjøring. Nå må individet vike for og igjen innordne seg gruppen,” skriver Rustad.

Statistisk sentralbyrå (SSB) slår ikke uventet tilbake og hevder at deres statistikk ikke preges av ”meninger”. De understreker at de vektlegger å være så objektive som mulig. HRS er de første til å ønske at det faktisk var slik, men dessverre synes det å være for mye som trekker i retning av at SSB – spesielt på et område som er gjort så politisk betent som innvandringen – roter det til for seg selv. Hvorfor har de for eksempel fjernet begreper som førstegenerasjon og andregenerasjon innvandrer? Jo, fordi ”et inkluderende samfunn krever et inkluderende språk”, sier SSB. Vi spør: Når ble det SSBs oppgave å drive inkluderingsarbeid? Og som SSB selv presiserer: SSB lager ikke bare tall og statistikk, men også begreper og definisjoner – og der ligger det mye makt. Også politisk makt.

PRESSEMELDING: I mai i år la Statistisk Sentralbyrå (SSB) frem en ny befolkningsfremskrivning. Nok en gang viser det seg at SSBs høyeste prognose for innvandrerbefolkningens demografiske utvikling, er estimert såpass lavt at det kan stilles spørsmål ved om det kan betraktes som et reelt høyalternativ. SSB mener at nettoinnvandringen vil nå en topp på 48.000 om to år, i 2010, og deretter avta jevnt og trutt frem til 2060. Vi spør om hvor realistisk dette er, både ved at nettoinnvandringen vil nå en topp allerede om to år, for deretter å synke?

En bedre artikkel om kjønnslemlestelse og helseundersøkelser og alle mytene og misforståelsene som er skapt, har vi aldri lest. Helsesøster Kari Gulla og barnelege Arne K. Myhre, har grundig tatt for seg ti såkalte "sannheter" om temaet som synes å ha festet seg i befolkningen, i media ”og i noen fagmiljøer”, og korrigerer disse med grundig dokumentasjon og saklig argumentasjon.

I et innlegg i Aftenposten 13. november utfordrer forfatteren av boken ”Se oss”, Amal Aden, norsksomaliske talspersoner og organisasjoner til å ta avstand offentlig fra de voldelige islamistene i al-Shabab, som blant annet står bak steining av en 13 år gammel jente. Talspersonene og organisasjonene har tidligere åpent støttet al-Shabab, moralsk og økonomisk. Men Amal Aden, som har skrevet en hjerteskjærende bok om undertrykking og vold mot barn og kvinner i somaliske miljø i Oslo, møter en mur av taushet. For en skam. Og for en tragedie.

Nå bryter det ut en offentlig krangel mellom to profilerte statsråder i Danmark: På den ene siden står den allerede skadeskutte integreringsministeren Birthe Rønn Hornbeck (V) og på den andre siden står den vel bevandrede, på flere måter, velferdsministeren Karen Jespersen (V). Stridens kjerne er islam, eller rettere sagt en handlingsplan om hvordan Danmark skal forebygge ekstremisme og islamisme.

Den libanonfødte kvinnen som ble blind etter at hennes irakisk kurdiske ektemann boret fingrene inn i øynene hennes, har i flere år slitt med å bli skilt religiøst. Det ordnet Islamsk Råd Norge (IRN) – etter det de kaller ”særbehandling”, men like fullt etter shariareglene - der kvinnen måtte møte med to vitner – menn må vite, og med kvinnens norske advokat som bisitter.

En guide fra EU viser hvilke fantastiske rettigheter en innvandrer har i ethvert land som er medlem av EU, eller EØS land som har anerkjent direktiv 2004/38/EC, et direktiv som regulerer de fire friheter, hvis innvandreren kommer til landet via EU-reglene. De nasjonale reglene kan da like godt kastes i søpla, for de er ikke engang verdt papiret de er skrevet på. Her kan du også lese alt om den såkalte Metock-saken, som raserer så vel dansk som norsk innvandringspolitikk.

Dagbladets politiske propagandamaskineri hakker videre. I dagens leder understreker de at ”Heldigvis er forslaget om obligatorisk underlivssjekk av alle småjenter i Norge nå lagt død.” Dagbladet synes immun mot kunnskap, men det forhindrer dem ikke i å bruke store politiske ord.

Ledet an av den norskstøttede militsen al-Shabab, inntar islamistene den ene byen etter den andre sør i Somalia. I Islamistenes fortspor følges sharias straffemetoder som offentlig pisking og steining.

I kronikk i VG i dag, viser HRS hvordan en rekke kjennelser i EUs domstol kan stoppe FrP i å legge om innvandringsskuta hvis de kommer i maktposisjon: ”FrP kan våkne opp til en solid blåmandag når startskuddet for valgkampen fyres av. Knapt noe tema gir FrP flere stemmer enn en ny og mer kontrollert innvandring. En rekke kjennelser i EU kan undergrave FrP sin mulighet for å realisere en ny politikk.”

Irakiske asylsøkere i Norge skal nå få søknader behandlet som i Danmark og Sverige. Norge slutter dermed å gi søkere opphold fordi de kommer fra et bestemt område. Alle søknader skal behandles på individuelt grunnlag.

Ingen innvandrere fra noen politiske partier er plassert på sikker listeplass til Stortinget. Resultatet er at vi kan få et såkalt blenda-hvitt Storting. Media boltrer seg i ”tragedien”, og langer ut mot partienes nominasjonsprosesser. Nå har vel ikke media-Norge mye å skryte av, da de, så vidt meg bekjent, ikke har noen innvandrere i toppledelsen. Men viktigere: innvandrere selv, i all sin mangfoldighet, bør ivareta sin egen verdighet og ikke sutre, eller nærmest true, seg til en Stortingsplass. Ikke minst gjelder det Abid Rajas udemokratiske vei til Stortinget, og hans skruppelløse spill på sin innvandrerbakgrunn.

”Vanlig” niqab, der begge øynene til kvinnen vises, er for dristig for den geistlige saudiske sheihken Muhammad al-Habadan. Med begge øynene synlige oppmuntres kvinnen til å sminke seg på en forførende måte, mener han. Derfor bør kvinner bruke et ansiktsslør som dekker ett av øynene, er konklusjonen.

En ni år gammel jente i Yemen skaper historie. En trist historie. Arwa er en av tre jentebarn som har gått rettens vei for å skilles. Det finnes regler for skilsmisse for jentebarn i koranen, det vil si hvordan deres ektemenn skal behandle dem hvis de vil skille seg fra barnet.

I går la Regjeringen frem nye tiltak for å bekjempe kjønnslemlestelse. I den anledningen sier Regjeringen at Human Rights Service tar feil når vi hevder at det bør innføres meldeplikt for avdekket kjønnslemlestelse. Statssekretær Kjell Erik Øie påstår i Aftenposten at det allerede er meldeplikt for skole- og barnehagepersonell. Det er han som tar feil. Vel så oppsiktsvekkende er det at Regjeringen ikke vet hva det nye tiltaket om tilbud om helseundersøkelser av jentebarns underliv faktisk innebærer, det de kaller ”klinisk undersøkelse”. Når HRS spør aktuelle departement hva som konkret menes, kan ingen svare. Igjen vitner vi myndighetenes inkompetanse knyttet til den mest dramatiske overgrepspraksisen mot barn.

En irakisk kurder med norsk statsborgerskap stakk fingrene inn i øynene på ekskona, født i Libanon. Mannen er siktet for grov legemsfornærmelse under særdeles skjerpende omstendigheter. 53-åringen har sittet tre måneder i fengsel etter hendelsen i august i år. Saken kan komme opp for domstolen før jul, men kvinnen og tobarnsmoren frykter for livet sitt den dagen han slippes ut av fengslet.

Moa hylles av Klanen og fotball-Norge. Landslagstrener Åge Hareide sier han har ”hele pakka”. Men mens Moa leverer varene – han lager mål, så lager den somaliske kvinnen Fatima Al Madar selvmål med sin kritikk av Amal Aden.

Regjeringen la i dag frem nye tiltak for å bekjempe kjønnslemlestelse. Tiltakene er kjønnsdiskriminerende, og diskriminerer innvandrerjenter på bakgrunn av etnisitet. Det blir ingen meldeplikt av avdekket kjønnslemlestelse. Hovedtiltaket er tilbud om underlivsundersøkelse til utvalgte risikogrupper. Men Regjeringen kjenner ikke alle risikogruppene og har heller ikke vurdert hvordan de skal beskytte barn mot å bli dumpet i utlandet.

19 år gamle Lidia Motylska ble svært brutalt myrdet av en kurder i Leeds. Kurderen Jabari (39) knivstakk henne i magen og brystet før han skar over strupen hennes – fra øre til øre. Motivet var at han ikke aksepterte at katolske Lidia var kjæreste med Jabaris venn, også han kurder og muslim, som Jabari delte leilighet med. Jabari mente også at Lidia oppførte seg for lite anstendig i det offentlige rommet.

Iffit Quershi og Lars Gule krangler for tiden i Dagbladet, men selv om det avdekkes direkte løgner i argumentasjon, så vil ikke Dagbladet ha det på trykk. Det er liten tvil om at Dagbladets linje er at religion skal beskyttes – for vi snakker jo om islam.

11.11.08 (oppdatert 13.11): I en rapport under avslutning i HRS, fremkommer det at nordmenn blir minoritet i Oslo senest i 2029, i Norge før utgangen av dette århundret. Skribent og forfatter Aslak Nore, kommenterer befolkningsutviklingen i VG.

Mens norske tegnere helst bruker viskelæret på karikaturer av Muhammed, så flesker den danske tegneren Kurt Westergaard til med nye tegninger av islamister og frihetshatere. Hans forrige tegning, en islamist med bombe i turbanen, ble raskt beviset på Europas såkalte islamofobi, og Westergaard selv måtte gå i dekning med politibeskyttelse etter at det ble avdekket planer om å myrde han. Men Westergaard, som er fylt 73 år, frykter ikke for sin egen sikkerhet, han mener det er viktigere at danske muslimer lærer at ingen skånes for satiriske tegninger.

Høyre sier de vil at Norge skal ta i mot flere overføringsflyktninger. De begrunner forslaget om økning med krisen i Kongo. Men da partiet selv satt i regjering, halverte de flyktningkvoten. Enten har partiet endret politisk syn, ellers så kan det virke som om Høyre, i opposisjon, utnytter krisen i Kongo i et politisk spill, samtidig med at de prøver å gjøre kravet om færre asylsøkere ”stuerent”.

Ting tar tid, ingen tvil om det. Nå har Norge ”oppdaget” at ulike innvandrer også kan importere en barneoppdragelse som strider mot norsk praksis. HRS har i flere år prøvd å få blant annet Barnombudet til å rette oppmerksomheten til at vold i barneoppdragelsen slett ikke er uvanlig blant ulike innvandrere, noe ikke minst ansatte ved helsestasjoner, barnehager og skoler har erfart. ”Forklaringen” på arr og annet er gjerne at barnet ble påført dette i sitt opprinnelsesland, en forklaring som mange har mistet tillit til. Men veien derfra til handling, synes uendelig lang. Noen kan jo føle seg ”stigmatisert” – og barna betaler prisen.