Hvis man virkelig ønsker å ødelegge livet sitt i et land som Pakistan, er en treffsikker metode å ta for seg Koranen, spytte på den, eller eksempelvis rive ut noen sider av boken. Man må i tillegg selvsagt sørge for at handlingene pågår i fullt dagslys med tilskuere til stede. Da er man så godt som sikret resten av livet bak murene. Så; dette skulle vel bety at man må være bitt av en form for spillergalskap eller være sinnsforvirret hvis man håner Koranen i "de renes land"?

Islams rolle i Europa ble for noen dager siden debattert på CNN. Debattdeltakerne var Ayaan Hirsi Ali, Naser Khader og Tariq Ramadan. Khader ble mer eller mindre parkert av en hissig Ramadan og en like kritisk Hirsi Ali. Se debatten her.

Det skjedde i de dager da ambassadene brant og mennesker ble slått i hjel: En danske, demokrat, politiker, muslim og menneskerettighetsforkjemper, tok initiativet til en sekulær muslimsk organisasjon. Hans ønske var å samle de gode kreftene blant muslimer Europa over. ”Sekulær og muslim, hva behager?” svarte en ung herremann og studentleder i Norge, altså et presumptivt medlem av eliten blant våre nye landsmenn. ”Jeg forstår ikke helt begrepet sekulær muslim. Islam er islam, hvordan kan du være muslim om du er sekulær?” Nesten på dagen fire år senere drømmer den unge herren høyt om et Norge om 40 år, der sekulariteten er i førersetet, og der liberale verdier står sterkt. Hva skjedde?

Så langt vi kjenner til, er det kun en avis i Norge som har etikkredaktør som tittel på en ansatt. Kanskje ikke så underlig, da avisen beviselig sliter med de etiske grensene stadig vekk. Blant annet derfor sliter samme avis også med å få regnskapet til å gå i hop. Opplagstallen synker og synker. I går falt Dagbladet ned på et nytt lavnivå: en Muhammed-gris pyntet forsiden. Kanskje Dagbladet med denne ”modige handlingen” så for seg rekordsalg. At flere kioskeiere fjernet avisen fra stativene, tyder på at det ikke gikk den veien. Uansett; hvilke konsekvenser vil det kunne få i tiden som ligger foran oss nå at Dagbladet – uten en gyldig eler fornuftig begrunnelse – plumpet ut med denne ondsinnede og vemmelige tegningen, som overhodet ikke kan ses som politisk satire? Som altså er fullstendig kontraproduktiv i samfunnsdebatten.

Når danske skoler velger å legge forholdene til rette for radikal islamtolkning, da har det gått over alle støvelskaft. Igjen ser vi et stygt utslag av misforstått toleranse for det mest intolerante. Ralf Pittelkow, politisk kommentator i Jyllands-Posten, er ikke imponert over den verdimessige svaksyntheten, som får presumptivt oppegående personer (skolepersonell) til å gå islamisters ærend.

Nå bygger det opp til ny storm i vinterkledde Danmark. Men denne gangen kommer den kalde vinden fra Holbergskolen, om en skal tolke reaksjonene til rektorens beslutning om å gjennomføre foreldremøte uten fedre. Beslutningen er tatt med hensyn til innvandrermødre som ellers ikke vil møte. Lederen for Danmarks lærerforening er derimot ikke imponert over politikernes reaksjoner: ”Nå må dere slutte med deres politiske piss,” tordner han.

Undertrykking av muslimske kvinner ved blant annet hennes reduserte rettigheter, er ”ikke bare en moralsk tragedie, men det er en trussel mot den globale freden”, sa Ayaan Hirsi Ali foran over tusen tilhørere på University of Visconsin, der sikkerhetsforanstaltningene var på nivå med innsjekking ved flyplass.

Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg slår fast at Tyrkia ikke kan tvinge folk til å oppgi religiøs tilhørighet i det nasjonale identitetskortet. Religionsfriheten omfatter således ikke kun retten til fri utøvelse eller fravelgelse av religion, men også at man kan nekte å oppgi trosforholdet til landets myndigheter. I Norge og EU praktiseres denne rettigheten allerede, og det er derfor ingen som kan tallfeste konkret hvor mange sikher, kristne, hinduer osv som bor i Norge.

En spørreundersøkelse blant kvinner i Storbritannia avdekker at et overveldende flertall ønsker innvandringen til landet dramatisk redusert. Hvis ikke så skjer vil landet miste sin identitet, hevder medlemmene av kvinneorganisasjonen The Townswomen's Guild.

En 44-årig far er siktet for å ha bortført fem av barna til Libanon. Alle barna er danske statsborgere. Mannen er førtidspensjonert i Danmark, og er det noen danske myndigheter synes mer villig til enn norske, er det å ta i bruk pengespråket. De stoppet trygden, og dermed kom mannen tilbake til Danmark. Der ventet politiet.

I de kurdiske områdene av Tyrkia er det fortsatt livsfarlig å være jente. Såkalte æresdrap er ikke uvanlig, der noen er mer groteske enn andre. Politiet har nå funnet den savnede Medine død. De mener hun er blitt begravd levende i et hønsehus i nærheten av hjemmet sitt. Faren og bestefaren er mistenkt.

Lederen for Folketingets Integreringsutvalg, Karen Jespersen, har fremmet et forslag om at det foretas en kartlegging av hvilke religiøse hensyn som praktiseres i Danmark. Høyresiden støtter opp om forslaget, men venstresiden er imot. Jespersen utdyper sitt forslag til rights.no, hvor hun også påpeker at en slik kartlegging kan bidra til å bevisstgjøre hvilke verdier vi bygger våre samfunn på. For hun mener vi har mye å være stolte av, og det må ikke vi la forfalle.

Gårsdagen ble benyttet til å lese boken til Anne Cecilie Hopstock, ”Hvis jeg roper høyt nok. En mors kamp for sine barn.” Å følge den pågående dekningen i media av den såkalte Skah-saken, gjør inntrykk: det er som om media ikke vil ta innover seg at en kvinne og hennes to barn like godt kunne blitt drept i Marokko som at de nå er i en viss form for trygghet i Norge. Nå handler det nær sagt ”kun” om det etter internasjonale konvensjoner var legitimt at ambassaden ikke forlot barna på gata da de ba om hjelp, men at de ble kjørt til et avtalt sted, der Hopstocks fortrolige tok dem videre ut av Marokko. Hva om de to barna til Skah hadde blitt drept, noe som er høyst reelt? Hva hadde medias vinklinger vært da? Og; går det an overhodet å sammenlikne Norge og Marokko – to land med helt ulike menneskerettslige standarder? Dessuten; er det ikke naivt å tro at norske myndigheter ikke opererer på tvers av interessene til et lands myndigheter, eksempelvis når tvangsgiftede barn trenger en nødhavn og trygg hjemreise?

Legger man den verste uviljen til er det snart ikke den ting som ikke kan oppfattes som diskriminerende eller rasistisk. Å skilte med drosjesjåfører som snakker norsk kan være rasistisk. Det samme er å søke etter pålitelige og hardt arbeidende folk.

”Siden den Allmektige har markerte meg med skjønnhet, er det mitt ønske at folk skal kunne se denne skjønnheten og slik minnes på Hans nåde. Derfor kommer det ikke på tale at jeg vil tilsløre meg.” Omtrent slik lød ordene til en kvinne for om lag 1 400 år siden. Hun mente rett og slett at Gud hadde skapt henne alt for vakker til at hun kunne gjemmes bort.

Shazia ble bare 12 år gammel. Hennes skjebne var nemlig at hun var født inn i en kristen familie. Det medfører risiko i Pakistan, særlig hvis du må bidra til familien med tradisjonelt ”kristent” arbeid: å være hushjelp i muslimske hjem. Shazia ble voldtatt, torturert og drept 23.januar, og under VIP-forhold i fengsel i Lahore sitter ingen ringere enn en svært rik og maktfull advokat Chaudhry Muhammad Naeem, som var Shazias arbeidsgiver. Nå frykter både menneskerettighetsaktivister og Shazias familie at Naeem slipper unna. Samtidig hevdes det at misbruk og vold er svært vanlig mot kristne hushjelpere.

På lederplass kaster Dagbladet skitt på islam. Du leste riktig, og ja, ramsalt religionskritikk stod jo fremst i redaksjonens lokaler for noen tiår siden. Altså er egentlig ikke utspillet på lederplass overraskende. Endelig en oppvåkning, liksom: nå tar vi historien vår tilbake, nå slutter vi å være så islamofile. I Frankrike har pipa derimot en helt annen lyd: der slår man beinhardt ned på dem som prøver å rettferdiggjøre kvinneundertrykking med religion.

Ortodokse jøder ønsker seg kjønnsdelte busser i Israel. Argumentet er (selvsagt) at det er kvinner som ønsker det, for det må jo være åpenbart at kvinner i Israel synes det er helt flott å bli henvist bak i bussen. Høyesterett har sagt nei, men saken ble anket. Nå støtter transportministeren ideen – så lenge kjønnsoppdelingen er frivillig.

"Since the Almighty hath put upon me the stamp of beauty, it is my wish that the public should view the beauty and thereby recognize His grace unto them. On no account, therefore, will I veil myself."

I dag ble det klart at domstolen i Amsterdam avviser den nederlandske parlamentarikeren Geert Wilders sitt ønske om Muhammed B som vitne. Muhammed B er drapsmannen til Theo van Gogh, som mener han drepte van Gogh i tråd med islamstifteren Muhammeds ønske. Også 14 andre vitner Wilders ønsket i den kommende rettssaken avvises. Saken er nå berammet til et sted mellom 1.juni og 31.oktober.

Saken om den unge barnebruden fra Saudi-Arabi har versert siden 2008. Jenta ble av faren giftet bort til en betydelig eldre mann, angivelig på grunn av farens økonomiske problemer. Jentas mor, som er skilt fra faren, godtok ikke ekteskapet og gikk til domstolen med skilsmissekrav på vegne av sin datter. Men dagen før rettens behandling ble skilsmissebegjæringen trukket tilbake.

Ansiktstildekning blir forbudt I Italia, sier likestillingsministeren Mara Carfagna. “Dette er et hellig slag for å beskytte innvandrekvinners verdighet og rettigheter,” hevder hun. Samtidig meldes det om at wahhabister sponset av Saudi-Arabia og Kuwait betaler albanske kvinner i Makedonia 200 euro i måneden for å bruke burka.

Henteekteskapet mellom en herboende tyrkisk kvinne og hennes tyrkiske ektemann endte opp som et voldshelvete for kona og barna. Til tross for at det over tid har vært kjent at mannen både utøvde vold mot mor og barn, tok det årevis før mannen havnet i fengsel. Dette henger også sammen med at kona i flere omganger ikke har villet forklare seg og trukket påtalebegjæringen tilbake.

Terrorpolitiet i Storbritannia har beslaglagt video av barn ned i treårsalderen som trenes til hellig krig. Videoen viser en treåring som med pistol i hånden sier de vantro og jøder skal drepes. I tillegg er det funnet material der foreldre oppfordres til å starte jihadtrening med spedbarn.

Sent i fjor lanserte den franske regjeringen en bred debatt om den franske identiteten: hva er det å være fransk? Hva er ”våre” felles verdier? Det nasjonale tiltaket, som skulle munne ut i en nasjonal konferanse i februar i år, ser ikke ut til å ha lykkes med intensjonen. Det ble først og fremst en debatt om islam, som kan ha styrket ytterste høyre.