Det måtte bli et kjærlighetsbrev til Iran, sier den iranskfødte journalisten Kamin Mohammadi om sin debutbok. Hun har sett seg lei på bøker som presenterer det mest bedrøvelige og sensasjonelle fra Iran. ”Sånn er ikke mitt Iran”, påpeker Mohammadi, som er født inn i en overklasseklan i Iran og som har levd store deler av sitt liv i frihet i Storbritannia.

Danmark har fått sin nye regjering, men ikke alle er like begeistret for det nye mannskapet som skal lede Danmark. Ikke minst handler skepsisen om hvordan koalisjonen av Socialdemokratiet (S), Socialistisk Folkeparti (SF) og Det Radikale Venstre (RV), med Enhedslisten (Ø) som støtteparti, skal klare å praktisere en felles politikk. Britta Mogensen forteller ut fra hennes ståsted mer om de forskjellige partiene.

Fremveksten av bigami (to koner) eller polygami (flere enn to koner) er et tema som HRS har hatt på dagsorden i årevis. Problematikken synes særlig politisk betent, noe som beklageligvis er en gjenganger så lenge det også handler om islam, og dermed er det ingen som seriøst griper fatt i problematikken. Nå har det imidlertid begynt å røre på seg i Storbritannia, ikke minst fordi problemet begynner å bli svært så omfattende. Ikke bare ser man at barna er skadelidende, men det er også dyrt for samfunnet.

I fjernsynsdebatter i valgkampinnspurten nærmest tryglet Kristin Halvorsen Siv Jensen om å slå fast at nordmenn ikke blir i minoritet i Norge på et tidspunkt. Jensen svarte tilbake at hun aldri har sagt noe slikt, og Halvorsen sukket lettet. Samtidig gikk Audun Lysbakken ut mot Jensen og påstod at Jensen overdrev når hun har påstått at ”veldig mange” henter ektefelle i opprinnelseslandet. Kun ”tre prosent” i andregenerasjon henter ektefelle, sa Lysbakken. Dette ble til en debatt etter et innlegg av HRS i VG. Men hvem svarte for Halvorsen? Se det var SSB. Det må man kunne hevde er å få solid fangst på kroken, en fangst som kan illustreres med en hverdagshistorie fra ”hunde-Norge”.

En datter gjengvoldtas, det lokale stammerådet dømmer henne til døden, men familien nekter å etterkomme ordren og flykter. Ja, det handler om Pakistan, om en usedvanlig familie som nå trues med alvorlige represalier.

I dag la Danmarks nye statsminister Helle Thorning-Schmidt frem regjeringsplattformen, og skeptikerne til den nye regjeringen fikk rett: De Radikale får stor innflytelse på innvandrings- og integreringspolitikken, til tross for at politikken har bred støtte i folket. Det skal blant annet bli lettere å familieinnvandre til Danmark, lettere å få permanent opphold og statsborgerskap, samtidig som integreringsdepartementet legges ned. Er nedleggelsen et tegn på at verdipolitikken skal skyves i bakgrunn, spør politisk kommentator Ralf Pittelkow i Jyllands-Posten.

De glemte barna er ikke glemt lenger. Media fokuserer nå på barn i Oslo som er fraværende etter årets skolestart. Siden HRS startet opp for 10 år siden, har vi hatt fokus på det ”ubehagelige” temaet ”hjemsendelse/dumping” av barn i foreldrenes opprinnelsesland. Det har vært et arbeid i motbakke, dog med små fremskritt i ny og ne. Vi har merket oss følgende: å arbeide for barns rettigheter gir lite status. Videre: den politiske vinden har snudd. Ingen politikere ser lenger ut til å kjøpe argumentasjon om at lange opphold i foreldrenes hjemland – for såkalt å lære kultur og språk der – er av det gode. Men verktøyene mangler. Det er fremdeles fritt frem for foreldre å holde barna på de mest lugubre skolene i tredje verden under hvilke som helst elendige forhold sosialt. At kunnskapsminister Halvorsen og co våger å la være å ta i dette, er oss nærmest en gåte.

I dag er det seks år siden den verdenshistoriske publiseringen av Muhammed-tegningene i Jyllands-Posten. Publiseringen gjorde Kurt Wetsergaard verdensberømt – med en meget høy pris: frihetsberøvelse i sitt eget hjem, sin egen by, sitt eget hjemland, og i verden for øvrig. Attentat, drapstrusler, en pris på hodet. Likevel er en rekke samfunnsdebattanter og politiker fokusert på ”debattens tone” – vel og merke ikke tonen fra voldselement og islamister, men fra ytringsfrihetsforkjempere. Ubalansen er påtakelig, og den er skremmende. Å tale Mekka og Muhammed midt imot er en øvelse i dagens Europa som kan koste livet. Tas situasjonen alvorlig? Vil den nye danske statsministeren leve opp til at ”ytringsfrihet er demokratiets salt”? Thorning-Schmidts historie tilsier ikke det. ”Vi står midt i en kulturkamp som vi risikerer å tape,” advarer Helle Merete Brix og Uwe Max Jensen.

I går gikk bystyret i Trondheim inn for at såkalte papirløse innvandrere skal få arbeidstillatelse, skoletilbud og helsetjenester i byen. Vedtaket strider mot de nasjonale reglene, og taler regjeringen midt i mot. Vedtaket i seg selv er uten betydning, men er derimot med på å skape falske forhåpninger for illegale innvandrere.

Hjem, kjære hjem. En floskel? Det tror jeg ikke, tvert om: det er en god grunn til at dette uttrykket sitter i ryggmargen på oss. Det handler om det nære, det kjente. Det handler om lukter, lyder og smaker. Om omgangsform mennesker imellom. I vår tids globalisering, prøver særlig akademikere å underkjenne det grunnleggende menneskelige: Røtter. Tilhørighet. Da særlig tilhørighetsfølelse til en nasjonalstat. Nasjonalstaten har utgått på dato, visstnok. De av oss som eksempelvis kjenner reelle flyktninger, har nok en annen forståelse av røtters betydning for mennesket.

En 37 år gammel mann i Brussel likte dårlig at kona i burka ble stoppet av politiet og bedt om å identifisere seg. At ansiktstildekning er forbudt i Belgia, betydde tydeligvis ingenting for 37-åringen, som like godt slo til en av politibetjentene, fremsatte drapstrusler, og ba kona om å gå hjem.

Steindam 103 i Hamburg rommer en uhyggelig historie. Det var på denne adressen at 11.september ble planlagt av Muhammed Atta med flere. Moskeen her har hatt tilhengere fra Tyskland (konvertitter), Marokko, Bosnia, Iran, Egypt, Russland og en rekke afrikanske land. Typisk var tilhengerne menn under 30 år, mange ”tilbakevendte” til islam etter et liv med rus og vold. Til tross for terroren i 2001, og til tross for intens overvåking av moskeen i de påfølgende år, tok det tyske myndigheter ni år å få stengt moskeen etter ransaking på innsiden av de fire veggene.

En terrorcelle bestående av seks unge menn fra Birmingham ble fremstilt i retten i går, siktet for å ha planlagt massedrap av egne landsmenn. De skal ha fått opplæring i bruk av våpen, eksplosive og kjemikalier i terrorøyemed i Pakistan. Målet skal ha vært å gjennomføre en rekke selvmordsattentat. Samtlige seks som ble fremstilt i fengslingsmøtet er født i Storbritannia.

To tyske konvertitter til islam er arrestert i Storbritannia, siktet etter terrorparagrafer. De to unge mennene skal ha oppbevart material som kan benyttes til å utføre terror. Samtidig arresterte spansk politi fem menn fra Algerie, også de siktet etter terrorparagrafer. De fem skal ha bånd til radikale islamister i Frankrike, Italia og Sveits. I Norge starter snart rettssaken mot tre terrortiltalte islamister som skal ha planlagt angrep på Jyllands-Posten. Fokuset blant sentrale norske element i det offentlige ordskiftet er dog høyreekstremisme, det til tross for at PST sier at trusselbildet er det samme som før 22.juli: islamistisk terror er vår tids store fare. Kjipt for visse kretser?

Etter 22/7 har det såkalte antirasistiske miljøet fått blod på tann. Representanter fra disse miljøene har skruppelløst hengt merkelapper på dem de definerer som sine fiender - samtidig som de varmt har snakket om fellesskap og inkludering. Ytterpunktene blir definert som muslimsk versus ikke-muslimsk miljø. Den politiske og økonomiske utnyttelsen av 22/7 begynner å bli åpenbar, men det verste er at den kan være en selvoppfyllende profeti etter Anders B. Breiviks manifest.

Statstisk sentralbyrå (SSB) har vært utsatt for kritikk for sine befolkningsfremskrivninger, og nå utsettes Statistiska Centralbyrån (SCB) for akkurat det samme. SCB har beregnet at den svenske befolkningen vil utgjøre 10,5 millioner personer i 2040 hvis innvandringen fortsetter som i dag. Demografikonsulent Åke Nilsson mener derimot at SCB tar feil, og hevder at Sveriges befolkning vil være på minst 12 millioner i 2040.

Konfliktråd med base i islams skrifter bør få makt og offisielle status. Dette mener visstnok ikke Islamsk Råd, men direktør ved Domstolsadministrasjonen, Tor Langbach. Mannen synes at sharia ikke er ”noen trussel eller spesielt skummelt”. Tvert om. Langbach ser ut til å mene at alle vi andre som reagerer negativt på sharia har misforstått et eller annet. Ikke overraskende, all den tid samme domstol synes det er kjekt med hijab på dommere. Mer betenkelig er det at Siv Jensen og Islamsk Råd fremstår som hjertens enige om at sharia ikke er ønskelig i Norge. Noe skurrer?

NRK satte søkelys i går på shariadomstoler i Storbritannia. En slik domstol forholder seg nødvendigvis til sharia, som betyr at kvinner behandles som annenrangs borgere. Ved skilsmisse – hvis en kvinne etter eget ønske skulle være så heldig å få den innfridd – mister de barna, etter mekling i et voldelig ekteskap trekker kvinnen politianmeldelsen og flytter hjem igjen. Kvinnens vitnemål teller halvparten av mannens, og arv fordeles skjevt mellom kjønnene. Hva som er rådgivende organ og ikke juridisk bindende, og hva som er reelle juridiske domsavsigelser er høyst uklart farvann. Det som derimot kan slås fast er at Storbritannia er det eneste vestlige landet som har legalisert sharia. Hva er tilstanden i Norge?

Britiske myndigheter har anslått at rundt 1 000 menn har to eller flere koner. Som i Norge registreres kun én kone, mens den eller de andre lever offisielt som enslige mødre og utløser ekstra trygdestønader. Sosialarbeidere på innsiden av aktuelle miljø i Storbritannia mener det reelle antallet menn som lever i flerkoneri er nærmere 20 000. Daily Mail har blant annet snakket med en drosjesjåfør med fem koner og som ikke husker navnene på alle barna sine.

Flerkoneri er et økende problem i Storbritannia. Mens regjeringen operer med et tall på 1.000 hevder personer i de muslimske miljøene at det dreier seg om minst 20.000 ekteskap som involverer mer enn en kone. Samtidig hevdes at mørketallene er betydelige. Men det store spørsmålet er hvorfor ingen går etter dem som faktisk forestår disse muslimske ekteskapene, nemlig imamene.

Labour innrømmer at de i årevis har drevet en feilslått innvandringspolitikk. Labour-leder Ed Miliband innser nå at deres ”åpne dørs” politikk har ført til at lønningene er blitt presset ned og at levestandarden er blitt redusert.

Lars Vilks fikk ikke delta i debatt på bokmesse i Göteborg denne helgen grunnet terrorfare. Som en alternativ løsning skulle Vilks debattere via en storskjerm fra et trygt sted. Alternativet ble avvist av arrangøren, forlaget Axess. Det hele endte med at Vilks dukket opp på bokmessen i forkledning, med tre sivilkledde sikkerhetsvakter fra Säpo.

To kvinner i Frankrike er idømt bøter for bruk av ansiktstildekning etter at den nye lovparagrafen innført. Kvinnenes advokat planlegger å bringe saken inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD). I denne domstolen er det som kjent lite respekt for folkevalgtes meninger og vedtak. Men det er håp i hengende snøre, for denne domstolen har faktisk tidligere avgitt kjennelse i disfavør av hijaben. Derfor hilser vi en vurdering i EMD av det franske forbudet velkommen. Vår tese er at EMD kan sette kvinnene fri fra de mobile fengslene – og slik vil også våre folkevalgte sette fornuft og rasjonalitet i front.

Efter et terrorangreb som det, der fandt sted i Norge den 22. juli, gælder det først og fremmest om at stå fast. En sådan handling bør under ingen omstændigheder få os til at imødekomme terroristens mål. Så når vi erfarer, at Anders Behring Breivik udførte sin terrorhandling i protest mod Norges liberale asyl- og indvandringspolitik, som i hans optik truer med at omdanne landet til et multikulturelt og multietnisk samfund, så er den umiddelbart påkrævede reaktion at stå fast om denne politik, skriver Kai Sørlander.

Geert Wilders og Frihetspartiet vil ha folkeavstemning om flere minareter skal kunne bygges i Nederland. Wilders ønsker med dette å følge i sveitsernes fortspor som forbød minareter i 2009, noe som skapte bred debatt internasjonalt.