Hege Storhaug, HRS
Jeg ble ikke skremt av Langbachs utspill Årsaken er enkel: ikke et eneste parti på Stortinget vil våge å støtte Langbach, når han eksempelvis sier dette:
– Ut fra det vi har sett så går det på megling mellom folk og fremstår ikke som noen trussel eller noe spesielt skummelt, sier Tor Langbach, direktør ved Domstolsadminstrasjonen i Norge, til NRK på spørsmål om dette også kan være aktuelt i Norge.
Langbach er den administrative sjefen for norske domstoler, og peker på at ordet sharia har en egen negativ klang i den norske debatten.
– Man forbinder shariarett med avhugging av hender på tyver og sånt, men det er jo ikke den formen som det er snakk om, sier Tor Langbach til NRK.
Nei, Langbach, der bommer du. Folk (og politikere) er mer oppegående enn dette. Folk vet at det ikke kappes hender og føtter, ei heller ruller hoder i Londons gater. Det folk derimot har fått med seg er at sharia ikke er særlig kvinnevennlig, og folk synes det er fint at vi lever under samme lovverk – uansett bakgrunn. Det samme mener samtlige partier på Stortinget, selv om særlig Høyre har leflet med sharia ved flere anledninger Langbach sier videre at han ønsker et ”politisk engasjement som ser litt nøkternt på hva dette faktisk er”, altså hva shariadomstoler i Storbritannia er. Han har selv studert sharia i Storbritannia, sies det, samme mann som ønsker seg hijab i norske rettssaler Langbach fremstår som et politisk utskudd. Vi får trøste oss med at hans tankegods faller på steingrunn. Knut Storberget parkerer han kontant med disse ordene:
Friske forslag må også tåle å få friske tilbakeslag. Fra vår side er dette ikke aktuelt.
I går debatterte derimot Siv Jensen i Dagsnytt 18 med den nye lederen av Islamsk Råd, Mehtab Afsar, som tilhører den religionspolitiske verdensomspennende bevegelsen Minhaj ul-Quran, en bevegelse som har sitt utspring i Pakistan. Bevegelsen har også er eget politisk parti i Pakistan, Pakistan Awami Tehrek. Partiet har i en årrekke vært ledet av Tahirul Qadri, som også er lederen av bevegelsen Minhaj ul-Quran. Det ligger i kortene at kvinnesynet er i tråd med klassisk islam, hijab og polygami promoteres med henvisning til sharia, det samme gjelder segregering av kjønnene, og ekteskap for muslimske kvinner med ikke-muslimer avvises også – naturligvis. At Minhaj i Norge følger ledelsen i Pakistan kom tydelig frem under en intern konflikt i år 2 000: Imamen ble sparket. Hvorfor? Fordi imamen ikke fulgte Tahirul Qadris filosofi til punkt og prikke: ”Dr. ul-Qadri i Pakistan er vårt religiøse overhode. Vi følger hans filosofi, bruker hans bøker og videoer, og kan ikke godta at en imam begynner med et annet opplegg” (Dagbladet 2.februar 2000).
I Danmark er Minhaj avkledd som en ekstremistisk organisasjon. I boken Islam i vesten. På Koranens Vej (2002), er et kapittel skrevet av forfatteren og HRS-skribenten Helle Merete Brix, viet Minhaj og Tahirul Qadri. Qadris islamistiske og totalitære ideologi avkles blant annet gjennom hans egne skrifter, der han støtter sharias dødsstraffer og avhugging av hender og føtter. Qadri var også støttespiller til Zia ul-Haqs innføring av hadood-lovverket i Pakistan på 80-tallet. Det kommer også frem at Tahirul Qadri personlig utpeker ledere av bevegelsen i de ulike europeiske landene, og at han jevnlig besøker trossamfunn i Europa, inkludert Norge.
Dette er altså den nye lederen av Islams Råds sin ideologiske base. Hvordan skal man da tolke debatten i Dagsnytt 18 i går, der han verbalt stiller seg skulder ved skulder med Siv Jensen? La oss først ser hva han konkret sier:
Jeg har ingen oversikt over hvordan, om det finnes noen råd og hvordan de opererer (i Norge, min merkand) (…). Blant våre medlemmer, islams råds medlemmer, så har vi ingen imamer som gir råd som er på kollisjonskurs med norsk lov. Dette er en klinkende klar linje som vi har i IRN som våre medlemmer følger, og for oss er det norsk lov som gjelder.
(…)
Programleder Anne Grosvold: Så ingen av norske imamer vil forfekte den type holdninger som vi så fra denne imamens om vi så på NRK TV i går som lengter etter sharialover hvor det er tillatt å steine og å kappe hendene av folk skulle komme til England – det eksisterer ikke i Norge?
Jeg tror ikke vi har slike seriøse imamer som da vil ha holdninger som da på en måte vil støtte opp under Anjem Choudarys ekstreme, giftige utsagn
(…)
Vi vil ikke bygge parallelle samfunn der norsk lov settes til side.
Det hele avrundes med at Afsar er enig med Jensen i at shariadomstoler er ”kvinneundertrykking i stort monn, og det skal vi altså ikke ha mer av i Norge”.
Først: Afsar og IRN kan selvsagt umulig ha innsyn i hva som foregår i alle islamske trossamfunn i Norge som er medlem hos dem. Det sier seg selv. Derfor faller påstanden om at ingen imamer knyttet til IRN gjennom trossamfunns medlemskap gir råd i motstrid til norsk lov på steingrunn. Man kan peke på ett medlem, Tawfiiq islams senter, som ga full støtte til kjønnslemlestelse i 2000 – en uttalelse som falt for skjult kamera til en av sine egne. Og Islamic Cultural Centre, som også er medlem hos IRN, har år ut og år inn eksempelvis varmt promotert flerkoneri (Dette betyur antakelig også at menn ekter kone nummer to, tre osv i denne moskeeen, som har vigselsrett delegert av norske myndigheter.) Om Afsar har glemt disse forholdene, kjenner jeg ikke til, uansett er dette udiskutable fakta. Hvis Afsar virkelig mener at det er norsk lov som gjelder, skal jeg strekke meg til å tro han ut fra sharia, nemlig at ifølge sharia plikter muslimer å følge lovene i landet de bor i.
At vi ikke har ekstremister på linje med Anjem Choudary, stemmer heller ikke. Vi har eksempelvis han som har studert sharia i Saudi-Arabia og som av IRNs tidligere leder er definert som fremtidens imam (!), en mann med navnet Zulqarnain Sakandar Madni:
Zulqarnain Sakandar Madni (33), er nådeløs når han underviser unge menn i moskeen. Han sier at det ikke går an å velge det beste fra to kulturer, når man er muslim. Gjør man det, kan man ikke kalle seg en muslim. Det er bare en lovgivning, og den kommer fra Muhammed, sier han.
(…)
Sakandar er en av Norges yngste imamer. Han skiller seg fra de fleste andre imamer ved at han er oppvokst i Norge og behersker norsk.
Han har islamsk utdannelse fra Saudi-Arabia, og er etter hvert blitt en innflytelsesrik og sentral imam.
Lederen i Islamsk råd sier at han er den typen imam de muslimske miljøene trenger i fremtiden.
Senest i 2010 bekreftet IRN at shariarådliknende organ opererer i norske moskeer:
Motstanderne av shariaråd frykter kvinnediskriminerende avgjørelser og at det skal oppstå to parallelle rettssystemer, som håndterer lovsaker forskjellig.
Slike meglingsinstanser kan ha noe for seg for å systematisere og kvalitetssikre arbeid som allerede gjøres i regi av moskeene, sier leder Senaid Kobilica av Islamsk Råd Norge (IRN) til Aftenposten.
Skal Afsars utsagn i går tolkes som en helt ny linje fra IRNs side? Det tviler jeg på. Det som er synd er at en garvet programleder som Anne Grosvold ikke utfordrer Afsar på hva som er så galt med sharia: hvorfor avviser Afsar og IRN Allahs lover og prissetter våre menneskeskapte lover? Hvorfor har Afsar i mangfoldige år vært sentral i Minhaj-bevegelsen i Norge dersom han avviser hele grunnlaget til Minhaj?
Et siste apropos: I boken Islam på norsk som ble utgitt i år 2000, skrev Kari Vogt at spørsmålet ikke er om islamsk lov anvendes i Norge, men hvordan, av hvem og i hvilke saker. Ifølge Vogt tok Islamsk Råd Norge initiativ til å opprette shariaråd i Norge, men tiden var ikke ”moden”.
Jeg skal spise hatten min dersom IRN avslår å innføre shariaråd/-domstoler den dagen tiden eventuell skulle være moden. Et avslag er det samme som å motarbeide/skade islam, som kan straffes med døden i henhold til islams grunntekster.