Rita Karlsen, HRS
Problematikken med flerkoneri er ikke ukjent, heller ikke for oss i Norge. Selv har jeg møtt unge kvinner i Norge som har vurdert tanken på å bli kone nr.2. Det omfatter også kvinner som er født og oppvokst i Norge. Men hvor omfattende problematikken er, vet ingen. Derimot vet vi at velferdsstaten indirekte bidrar til å holde praksisen ved like, da ved at ”enslige mødre” har krav på en rekke økonomiske ytelser som for eksempel dobbel barnetrygd og muligheter for bostøtte.
I Storbritannia er flerkoneri blitt så vanlig at noen hevder ikke lengre å kjenne menn som ikke har flere koner. Tariq Ali (45), en av grunnleggerne av organisasjon BME (Black Minority Ethnics), hevder at det finnes tusenvis av bigame og polygame ekteskap i de pakistanske miljøene i Storbritannia, og som han legger til ”i det samme miljøet som jeg ble født”.
‘Every single man of my age who I bump into seems to have a third, fourth or fifth wife.
‘The issue is going unreported but in the Asian communities this is becoming a way of life. I think the number of polygamous relationships must be 20,000.
‘The men find second wives in the UK as well as any Muslim country abroad. The new favourite places to find women are Turkey and Morocco, because the men can drive there by car to meet them and bring them back.’
At mennene lever med både tre, fire og fem hustruer bekreftes av Alis kollega, Zed Ali, leder av BME, som også har en rekke forklaringer på hvorfor flerkoneri pågår:
‘These arrangements satisfy a man’s sexual desires when he is trapped in an unhappy or sexless arranged marriage with a first wife and their families don’t countenance a divorce.
‘The first wives often accept the situation as a compromise. There is a limitless number of girls living in Muslim countries wanting to come to the UK for what they, and their parents, think is a better life even as a second, third or fourth wife.
‘What’s more, they are virgins — which the men like. But it means British laws are being abused, and something should be done by the Government. A first step would be the registration of Nikah weddings in this country at least.’ This would prevent many bigamous marriages.
Men det spørs om sistnevnte, å registrere muslimske ekteskap (nikah), vil løse så mange problemer. I Norge er det et krav om at muslimske ekteskap registreres (sorterer under Fylkesmannen), men det står vel ikke til troende at muslimske trossamfunn ”offentlig” registrerer lovbrudd, som for eksempel flerkoneri eller der (typisk) bruden er under 18 år.
Samtidig er dette et interessant område. For etter hva jeg har forstått er registreringsrutinene i de muslimske trossamfunn stringente, ikke minst knyttet til at man må holde streng kontroll med hvilke kvinner som er gift og hvem som ikke er det, slik at man ikke kommer i skade for å tildele en kvinne mer enn en ektemann. Dermed vil det etter all sannsynlighet eksistere en dobbeltføring, det vi si ett register som tåler offentlighetens lys og ett register som antakelig holdes svært så godt skjult. Men hvordan man skal få dette opp i lyset, er straks en større utfordring. Samtidig må det jo være en del som vet en del, ikke minst de som har deltatt i ulike seremonier, om det så gjelder ekteskap, skilsmisse eller annet (for eksempel barnefordeling eller arveoppgjør). I tillegg sitter det nok en del misfornøyde koner rundt omkring i Europa, om de så er kone nr.1, 2, 3 eller annet. Det kan være at de en dag tar mikrofonen.
Problematikken er også interessant knyttet til to nylige rettssaker. I september i år fikk fetteren som inngikk ekteskap etter sharia med sin da 13 år gamle kusine i en leilighet i Oslo, økt straffen til seks år i Borgarting lagmannsrett. Jentas far fikk to måneder mindre straff i lagmannsretten for organisering av tvangsekteskapet med mindreårig og for ikke å ha grepet inn overfor volden og frihetsberøvelsen hun ble utsatt for. Men lagmannsretten frikjente jentas mor, og ga således etter for ”det islamske kjønnsmønsteret”, påpekte aktor i saken. Men vel så viktig: imamen som viet paret er forblitt ukjent. Han går altså ikke bare rundt som en fri mann, men ingen vet heller hvem han er eller hvilket muslimsk trossamfunn han tilhører.
I dag ble vi gjort kjent med en ny sak. I Skedsmo kommune står fire menn tiltalt for å ha tvunget en 16 år gammel jente til å inngå et muslimsk ekteskap med en sju år eldre mann. Tvangen overfor jenta tilskriver seg blant annet at mennene utnyttet jentas lave alder og psykologiske binding til sin egen familie. ”Ekteskapet” ble inngått i mars 2009, og visstnok med velsignelse fra jentas familie. Ifølge Dagbladet.no har de fire tiltalte (på 23, 44, 47 og 49 år) med irakisk bakgrunn, i politiavhør nektet straffskyld, og stiller seg uforstående til den alvorlige tiltalen. Men også denne gangen slipper imamen unna: ”Det var en imam, som ikke er navngitt i tiltalen, som skal ha stått for det seremonielle i forbindelse med at ekteskap ble inngått”, skriver Dagbladet.
Men kan noen forklare meg hvorfor ingen griper fatt i imamen? Uten deres ”velvilje” kunne ikke denne typen ekteskap bli inngått i land som Norge eller Storbritannia. Samtidig bør den muslimske menigheten imamene tilhører gjøres ansvarlig, på samme måte som vigselsretten er tillagt menigheten og ikke imamen. Da kan det være at man stikker kjepper i hjulene for denne virksomheten.