-Demonstrasjonen i Oslo sist lørdag var intet annet enn en ren reklame for islam. Kvinnene i hijab burde heller kastet plagget og demonstrert mot at de undertrykkes. Og politikere må slutte å gå side ved side med undertrykte kvinner. Kraftsalven kommer fra en kvinnelig kurdisk flyktning.

Østerrike er et sentralt land i IS’ femårsplan om å eksportere kalifatet inn i Europa. I Østerrike produseres det jihadister på løpende band og med en bred variasjon av etnisk bakgrunn. Myndighetene skal styrke etterretningen.

All den tid media i disse dager har bestemt seg for å frede islamister i Norge generelt, og islam spesielt, bør man minne nasjonen om de lite hyggelige båndene mellom de som fremstår, eller fremstilles, som moderate og de åpenbare ekstremistene. Om du ser ut som en ekstremist, kvekker som en ekstremist, så kan du være temmelig trygg på at du slipper unna radaren til media.

Peace in our time. Disse historiske ordene summerer fint opp gårsdagens demonstrasjon i Oslo mot IS. Jeg kan for øvrig legge til dette: For media har det viktigste i disse dager vært ikke å stille kritiske spørsmål til noen av frontfigurene bak appellene på Grønlands Torg og foran Stortinget. Slik fortsetter AS Norge på veien mot enda kaldere ideologiske tider.

Rights.no har nettproblemer knyttet til kommentarfeltet. Vi beklager at ingen kommentarer kan legges ut. Det er ikke mulig å tidfeste når problemet er løst.

En kvinne står frem i niqab og klager sin nød over at hun kan bli utvist fra Høyskolen i Oslo og Akershus. Hun blir ikke konfrontert med hvilken ideologi hun forfekter. Hadde journalisten hett Nina Hjerpset-Østlie hadde det blitt andre boller.

IS’ tankegods og grusomme gjerninger denne sommeren har forhåpentligvis blitt en vekker for mange. Til dagens demonstrasjon er da også at «vi står sammen» et sentralt element. Spørsmålet er hvor dypt det stikker.

Den islam som IS står for, er annerledes enn nazismen. Men det er mange fellestrekk. Norske medier vil ikke se dette. Men det gjør to danske godt bevandrede mediemennesker, Karen Jespersen og Ralf Pittelkow. De påpeker med rette at ekspansjonen til IS kan skape spenninger og ustabilitet i Europas demokratier. Tør mediene se for seg ekspansjonen i et 20 års perspektiv for Europas vedkommende?

Islam skal frikobles fra barbariet i Irak og Syria, i tråd med Jonas Gahr Støres syn, og mange politikere med han. Husk også: Fahad Qureshi i Islam Net, Mehtab Afsar i Islamsk Råd og forstander i Rabitamoskeen Basim Ghozlan er moderate muslimer. Vi kommer antakelig til å vitne en demonstrasjon i Oslo i ettermiddag mot IS som topper alt vi har sett av hykleri. Fordi media vil det slik, ut av frykt for vold?

Å snakke om dialog med Hamas, og endog IS, kan fremstå som sympatisk. Dannede mennesker i Vesten kan høre en postkolonial samvittighet viske at man må ha en viss forståelse for de postundertryktes rettferdige sinne. Om dialog er menneskelig forståelig og fremstår som sympatisk er det likevel helt galt.

Den siktede norske terroristen fra Nesodden, Anders Dale, frekventerte Rabita-moskeen, som vi mener er den fremste Brorskapsmoskeen i Norge. Det interessante er at stadig flere jihadister har tilknytning til denne moskeen. Med andre ord ser man et mønster som burde vekke myndighetenes interesse, hvis de ikke for lengst er alarmert.

Den danske befolkningen er uenig med nåværende regjerings lettelser i innvandringspolitikken. Folket ser at innvandringen har økt, dertil fra land som man erfaringsmessig vet det er vanskelig å få til en reell integrering. Det er særlig på familiegjenforeningsfeltet sosialdemokratene i ledende regjeringsposisjon har fjernet forrige regjerings innstramninger. Som i de fleste andre land i Europa, bryr ikke den politiske ledelsen seg om folkets mening.

Norskpakistanske Deeyah er vår tids nye flyktninger i Europa etter andre verdenskrig. Human Rights Service har ved flere anledninger definert unge kvinner som Deeyah som ”seksuelle flyktninger”: Deres egne miljø tåler ikke at de tar til seg den friheten vi kvinner uten innvandrerbakgrunn har tatt som en selvfølge.

Borgerkriger, selvmordsbombere, jihadgrupper, Hamas, Hizbollah, al-Qaida. Dette er hva de utarmede befolkningene i så mange land I Midtøsten, Afrika og Sør-Asia, daglig lider under. Har befolkningene fått nok av islamismen? En ny undersøkelse kan tyde på det.

Vil vi akseptere kvinner som ”taues” rundt i gatene med halsbånd og lenke? Spørsmålet stilles av dansksyreren Naser Khader. Da handler det om burkadebatt.

En kristen ergoterapeut begikk tre synder. Hun ba sammen med en kollega som hadde persnlige problem. Hun ga kollegaen en bok da vedkommende skulle legges inn på sykehus. Hun inviterte henne til arrangement i kirken. Derfor ble hun suspendert for dårlig oppførsel.

En familiefar dreper hustruen som han mente ikke underkastet seg hans ordre. I en annen rettssak handler det om en mann som drepte en prostituert fordi hun tilbød sine tjenester for nærme byens moské. I en tredje rettssal handler det om en gjeng på fem som slo ned en mann som drakk på gaten. I en fjerde rettssal handler det om en gjeng som slo en fotballfan helseløs mens de skrek ”fuck the Queen”. Ja, vi er på de britiske øyene.

Sikkerhetssituasjonen knyttet til Syriakrigere ser ut til å være mer og mer ute av kontroll for britiske myndigheter. Man har ikke kapasitet til å følge opp hjemvendte krigere. Dessuten ser det ut til at flere av krigerne annonseres som falne i krigen gjennom sosiale medier for å unnslippe sikkerhetsradaren når de vender hjem. Samtidig befinner myndighetene seg i en skvis mellom hva som er akseptable virkemidler for å overvåke de tikkende bombene, privatlivets fred, og plikten til å sikre borgernes trygghet.

Den tidligere AKP-eren som konverterte til islam, og nå professor i religionsvitenskap, Anne Sofie Roald, er bosatt i Malmö. Roald tar et oppgjør med ”dobbeltmoralen i den økende toleransen og hensyntakingen i overfor ekstreme kulturelle fenomener som ansiktsslør”. Likestilling i Sverige ”er en likestilling for svenske kvinner, men ikke for muslimske kvinner,” skriver hun. Vi kan konstatere at Roald er hakket før selverklært HRS-fan.

”Jeg har aldri deltatt på en fredagsbønn i Norge (og jeg har deltatt på hundrevis av fredagsbønner) der talen har handlet om hvordan vi kan redde oss selv og våre familier fra islamistisk ideologi. Jeg har faktisk aldri hørt en eneste muslim, her i Norge, forklare meg hvorfor det er så viktig å ta avstand fra islamistisk ideologi. Hva er problemet? Sover de? Er de muslimer, eller er de muslinger?” Dette skriver Omar Heymans.

Helsepersonell i Kalmar mener at minimum 100 jenter i byen trenger helsehjelp fordi de er utsatt for kjønnslemlestelse. Det ser ut til at det er en oppvåkning særlig i skolehelsetjenesten i forhold til de omfattende helseplagene elevene kan ha.

Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (FrP) vil straffe norske statsborgere som kriger for fremmede makter og grupper. I dag er det straffbart å verve noen til krigstjeneste for en fremmed stat. Å rekruttere til andre grupperinger som ikke representerer en stat, rammes ikke av dagens lovgivning.

Den velkjente barnesangens refreng lyder i hodet mitt mens jeg leser om somaliere – den innvandrergruppen som befinner seg kulturmessig og verdimessig lengst fra nordmenn.

Unge på de britiske øyene fortsetter å forlate hjemmene sine for å sloss sammen med jihadgrupper i Syria og Irak. Minst 500 skal nå befinne seg sammen med terrorgrupper der. Som to 16 år gamle jenter og tvillinger av somalisk opprinnelse. Hvordan fikk de penger til flybilletten? Det vil politiet gjerne finne ut av. Samtidig har over 100 imamer undertegnet et opprop der de ber unge om å holde seg hjemme og støtte opprørskrigen derfra.

Den europeiske menneskerettighetsdomstolens avgjørelse i niqab-saken er et svar på utfordringene med islam i Europa. Nå kan Stortinget ta grep, før problemet blir stort også i Norge, skriver HRS i kronikk hos NRK Ytring i dag.