Krav om separate badetider er et eksempel på islamistenes målrettede og systematiske fremferd. De er flinke til å bruke argumenter som treffer korttenkte innvandringsliberalere rett i deres allerede blødende hjerter: alle krav om kjønnssegregering er egentlig til kvinnenes beste. Muslimske kvinner kan nemlig ikke ditt og de kan ikke datt, dersom samfunnet ikke føyer seg og tilrettelegger for islamske premisser. Hvem og hva som er ansvarlig for at de ikke kan ditt og datt, snakker man ikke om. Tar man islamistenes argumentasjon for pålydende, kan man fort komme til å mene at til og med muslimske menns hersing med og trakassering av en hel skoleklasse er til de trakassertes fordel, for ikke å nevne integreringen. Imøtekommenheten av egentlig uantagelige krav blir ofte kamuflert med fine ord som toleranse og inkludering, men er i virkeligheten å gi etter for en intoleranse som ekskluderer alle andre. Myndighetene bør snart bekvemme seg til å trekke en grense.