Forskjellsbehandling og diskriminering

Brun mann er lei

Faksimile fra VG BRUN MANN ER LEI av diskrimineringen som skapes i norske medier. Det hadde vært en artig overskrift. En slik overskrift ville i så tilfelle ikke vært veldig annerledes fra det som sto i lokalavisene og VG for litt siden. Hadde krigstypene blitt brukt om det var…

Faksimile fra VG

Faksimile fra VG

BRUN MANN ER LEI av diskrimineringen som skapes i norske medier.

Det hadde vært en artig overskrift. En slik overskrift ville i så tilfelle ikke vært veldig annerledes fra det som sto i lokalavisene og VG for litt siden.

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

Hadde krigstypene blitt brukt om det var en hvit mann i 40-årene som ble stoppet av politiet? Det tviler jeg på.

– De spurte om jeg kunne bli med inn på et rom på biblioteket. Der fortalte de at de hadde fått inn en tips om at jeg lokket til meg barn, og lurte på om jeg kunne vise legitimasjon, forteller Samateh til VG.

Da politibetjentene forstod at han var ansatt i SFO og ute på jobb, beklaget de hendelsen, sier han.

Hva forventer vi? Skal ikke politiet agere på slike tips? Skal de kanskje skifte til sivilt? Hva vet vi og mediene om hvorfor denne personen ringte inn? Var det hudfargen som utløste varslingen eller er det faktisk slik at det har vært situasjoner med afrikanere på utsiden av biblioteket tidligere?

Vi vet alt for lite om de bakenforliggende årsakene til å dømme politiet og innringeren.

Ukritisk hylekor

Dessverre har det blitt en vane for norske medier og en rekke såkalte samfunnsdebattanter å hive seg på hylekoret, eller helst skape et hylekor, hver gang man hører om en fremmedkulturell, utlending eller innvandrer som blir såkalt diskriminert eller dømt ut fra hudfarge og etnisitet.

I vårt langstrakte land er det blitt slik at dersom man er fremmedkulturell, utlending eller innvandrer så er man garantert offer for et eller annet. Er man ikke det, må det være noe galt. Da er man bare ikke årvåken nok. Vi fortelles at diskriminering, rasisme eller undertrykkelse lurer rundt hvert hjørne. Mediene har som oppgave å gjøre oss oppmerksom på dette dersom vi ikke skulle være klar over det selv.

Får du ikke lov til å gå med niqab eller annen ansiktstildekking på en utdanningsinstitusjon, da er du religiøst diskriminert. Får du ikke direktørjobben – som du overhode ikke er kvalifisert til – er det bare å saksøke selskapet for rasisme. Ja, til og med landets sikkerhet skal ofres for at individer ikke skal innbille seg å bli utsatt for diskriminering, rasisme og trangsynthet.

Offer, offer og atter offer

Statlige utdanningsinstitusjoner ser bort fra absolutte krav til fysisk yteevne og faglige prestasjoner for å sikre «mangfold». For det er jo som kjent helt umulig å lære seg å svømme 200 meter eller løpe 3000 meter til et gitt tidskrav fordi man er jo tross alt et offer for manglende integrering og dårlig norskopplæring?

Dersom politiet stopper en svart mann og høflig spør et par spørsmål så har de dømt vedkommende ut fra hudfarge. Ingen spør om hvorfor gjorde de det, eller om det er noe ved den generelle situasjonen som tilsier at de skal eller bør gjøre det. Som kjent vet mediene, med god hjelp av samfunnsdebattantene, alt, alltid.

Stereotypiske forbilder

Vi har kommet så langt at vi har egne lister med de «mest suksessfulle» utlendingene. Selvfølgelig en liste for kvinner og en for menn. Er det virkelig slik at jeg ikke kan ha en etnisk nordmann eller -kvinne som forbilde? Eller at Ola ned i gata ikke kan ha Abid Q. Raja som forbilde?

I det frie norske samfunnet så er det faktisk en mulighet for nettopp det. Jeg har lov å ha de forbildene jeg vil, jeg har mulighet til å oppnå så si det jeg vil om jeg er villig til å jobbe for det. Jeg kan komme inn på Politihøgskolen bare jeg gidder å kave rundt i bassenget til jeg blir svømmedyktig nok, og de fleste kan få de jobbene de ønsker dersom de er villig til å jobbe for det. Politiet vil også stoppe en hvit mann dersom en brun mann (veldig lik meg) ringer inn og klager på noe.

Alt er ikke diskriminering

Jeg kan ikke få sagt det klart nok: Det er ikke diskriminering selv om man blir stoppet av politiet og spurt et par spørsmål, eller om man ikke får fronte sin religion i det offentlig rom slik man selv ønsker det. I dette landet har vi faktisk en av mest fredelig og siviliserte politistyrkene i verden, og vi må tåle at de gjør jobben sin.

Offermentalitet og behandling av den er i ferd med å bli en ny (inntektsgivende) industri i Norge, en industri som har offer som produkt og enkelte samfunnsdebattanter og media som energikilde. De samme samfunnsdebattantene og journalistene blir da også eksperter på hvordan man kan og bør hjelpe disse «ofrene», og retter en skarp pekefinger mot storsamfunnet som angivelig kontinuerlig trykker folk ned.

Snakk om å sette bukken til å passe havresekken.

Et lite sitat fra D.H Lawrence:

I never saw a wild thing sorry for itself.

A small bird will drop frozen dead from a bough

without ever having felt sorry for itself.

Mahmoud Faramand er lei av offermentaliteten som får fritt spillerom i media.

Mahmoud Farahmand er lei av offermentaliteten som får fritt spillerom i media.