Nei, det er ikke Ali eller Aisha i seg selv som er problemet, for hvem vil vel mistenkeliggjøre en hel gruppe? Men vi bør være ærlige nok til å legge sannheten på bordet. Det er islam i seg selv som er problemet, ikke den såkalte islamismen som er et begrep funnet opp i Vesten. For uten islam, ingen fundamentalisme. Dette tabuet må utfordres, uten at man snur ryggen til de frihetselskende muslimene.

Naturens balanse, samfunnets konflikt og politikkens stillstand har mer til felles enn vi tror. Mellom biene som pollinerer, menneskene som polariserer, og en riksdag som krevde enstemmighet for å handle, finnes én felles lov: der forskjellen forsvinner, dør friheten.

Ethvert land har sin egen identitet og historie som binder folket sammen som en helt særegen, unik nasjon. Er det da faktisk nødvendig å si opp konvensjoner som stopper nasjonale tiltak for å sikre eget folks overlevelse som en særegen nasjon? Er det da faktisk nødvendig å sende ut utlendinger som ikke bidrar til det nasjonale fellesskapet? Ja, vil mange mene, mens de danske sosialdemokratene mener slike tiltak vil rasere Danmark. Dessverre har sosialdemokratene allierte i vidt monn i alle stortingspartiene, noe som kan bli Norges bane og som Steinar Lem i sin tid advarte kraftig mot.

Sveriges finansminister Elisabeth Svantesson (M) understreker i et nylig innlegg på Facebook viktigheten av orden i bokføringen, og denne gang er det selve folkebokføringen som ettergås. Med en pågående folketelling som del av regjeringens bredere kamp mot kriminell økonomi, har Skatteverket avregistrert over 20.000 personer som emigrerte uten å melde fra om det. - Dette er et viktig skritt for å stoppe trygdesvindel og kvele finansieringen av gjengkriminalitet, skriver Svantesson.

Nå skjer det virkelig oppsiktsvekkende politiske trekk i Sverige. Regjeringen har fremforhandlet en avtale med Somalia om retur av egne kriminelle borgere. Brekkstangen som ble brukt for å få denne avtalen i havn, var bistand: Ingen bistandsmidler dersom dere ikke tar imot utviste personer fra Sverige, var beskjeden. I Mogadishu raser en del politikere som ikke vil ha "voldtektsmenn, pedofile og gjengledere" i sine gater.

Nyvalgt leder i KrfU, Ingrid Olina Hovland, har uttalt at hun synes man bør bære fram barn etter voldtekt. Hun har presisert at hun stiller seg bak KrFUs standpunkt om abortgrense ved 12 uker og at hun aldri ville tvunget andre til å bære fram et barn. Likevel vekker uttalelsen langt større debatt i Norge enn at SV går inn for å skrote abortgrensen totalt og la enhver kvinne ta abort fram til fødsel. Det er noe galt med et land når det anses verre å ville verne om ufødt liv enn det anses å ta livet av levedyktige fostre.

Polarisering er ikke ødeleggelse, men bevegelse. I forrige kronikk skrev jeg at friksjon skaper varme og utvikling. Denne gangen handler det om naturens egen læremester i forskjell og samspill – bien. For kanskje er samfunnets polarisering ikke et problem vi må temme, men en pollinering vi må forstå.

En sommerdag i 2024 angrep Axel Rudakubana (17) en danseskole i Southport, knivdrepte Alice (9), Bebe (6) og Elsie (7) og skadet ti andre. Kort tid etter sto Englands gater i brann. Men det groteske angrepet var en varslet katastrofe - på flere måter.

Henrik Dahl, tidligere medlem av det danske Folketinget, nå medlem av Europaparlamentet, har skrevet en meget interessant bok der han tar et overblikk over de politikerskapte problemer som har hjemsøkt Europa etter Berlinmurens fall og frem til i dag. Boken er selvsagt sett fra Danmark. Når får vi en tilsvarende bok, men sett fra Norge?

En ny revolusjonerende kriminalitetspolitikk seiler opp i Sverige. Nå skal fokuset være på ofrenes og samfunnets sikkerhet, ikke gjerningspersonens interesser. Allerede neste mars skal folk kunne fengsles på ubestemt tid. Det innføres også doble straffer og livsvarig fengsel for grov voldtekt og grovt overfall. Et sterkt presset land prøver nå å slå tilbake mot den organiserte, grove kriminaliteten som har befestet seg landet over.

Mot alle odds har Argentinas president Javier Milei levert et slagkraftig svar til kritikerne. Søndagens mellomvalg resulterte i en overbevisende seier for Mileis parti La Libertad Avanza (LLA), som sikret seg over 40 prosent av stemmene nasjonalt. Opposisjonsledere har kalt Mileis reformer en "humanitær katastrofe", men velgerne har nå gitt et klokkeklart svar. De foretrekker Mileis visjon om en slank, markedsdrevet stat fremfor peronistenes løfter om subsidier og statlig velferd. Med økt kontroll i Kongressen og garantier fra Trump kan Milei nå presse gjennom deregulering, privatisering og en potensiell dollarisering – en drøm han har luftet lenge.

Malteserordenen – eller mer formelt Den Suverene Militære og Hospitaliære Orden av Sankt Johannes av Jerusalem, Rhodos och Malta - ble grunnlagt i middelalderen. Ordenen har ingen territorium, men er anerkjent som en suveren aktør i internasjonal rett, med diplomatiske relasjoner til over 110 land og observatørstatus i FN. Medlemskapet er eksklusivt og basert på invitasjon - det er kun ca. 13.500 medlemmer globalt - og på Malteserordenens nettsider smiler Arbeiderpartiets Andreas Motzfeldt Kravik forsiktig idet han lover Malteserordenens stormester, Riccardo Paternò di Montecupo, "styrkede bilaterale relasjoner på alle nivåer".

Forrige fredag publiserte nettsteder Fria Tider en artikkel om hvordan en svensk domstol mente at Meya (16) ikke ble voldtatt lenge nok til at eritreeren, Mohamed, kunne utvises. Visepresident J. D. Elon Musk kommenterte saken i sosiale medier, X, og kalte dommen for "galskap". Dermed gikk saken verden over, en sak som ryster særdeles mange borgere.

Tyske myndigheter har over tid lagt press på en hyperkriminell syrisk storfamilie bestående av 20 medlemmer. Sist helg forlot 13 medlemmer av denne klanen Tyskland ved det som kalles en "kontrollert" hjemreise. Totalt 17 personer har nå forlatt Tyskland, og de siste tre klanmedlemmene forventes også å reise tilbake til Syria etter endt soning. Ser vi et Europa som reiser seg fra innvandringens aske?

Den amerikanske journalisten og forfatteren Bari Weiss var rasende under forrige valgkamp i USA. Hun mente at blindt hat mot Donald Trump fikk amerikanske medier til å forsømme sitt journalistiske oppdrag. Weiss var overbevist om at en seier for Joe Biden bare ville forsterke den journalistiske elitens vrangforestillinger om et USA gjennomsyret av rasisme og undertrykkelse. Hun tok således opp kampen mot amerikansk MSM og intoleransen overfor meninger utenfor de etablerte og offisielle dogmer. Og hun vant. Eller?

I Norge fosser FrP frem, i Danmark gjør Dansk Folkeparti det samme. Jimmie Åkesson er Sveriges fremste politiske realist og belønnes stort for det på meningsmålingene. Utskjelte og fascisme-erklærte Åkesson troner på borgerlig svensk side. Hvorfor skjer dette? Det handler om innvandringens negative konsekvenser som folk opplever i hverdagen og som de gamle partiene nekter å ta på alvor. De nekter altså å beskytte sitt eget folk, det samme gjelder deres iver etter mer og mer globalisme, mer EU, og med konvensjoner som en religiøse rettesnor. Men på grasrota vil folk flest ha mer trygghet og sterke, beskyttende nasjonalstater.

Sett utenfra er det store mangler ved demokratiet i USA. I en rekke delstater er det minimal - om noen - kontroll med om de som avgir stemme faktisk har stemmerett. Og fordi det ikke finnes noe sentralt folkeregister må representantene i Kongressen fordeles mellom delstatene ved folketellinger hvert 10. år. Det mest spesielle er imidlertid manipuleringen av valgdistriktene ved såkalt gerrymandering. Vi har sett litt på hva dette innebærer.

Danskene har fått nok av muslimske fundamentalister. De skal ikke få dansk statsborgerskap. Og det er nettopp dette som nå har skjedd for første gang i kjent dansk historie. Folketinget nekter en ledende fundamentalist å få det røde danske passet. Dette fordi han forfekter klassisk islam som pisking og steining som straff. Dette ser ut til å falle Aftenposten tungt for brystet. Hvilke verdier er det denne avisen vil fremme?

Skandalene rundt grooming-gjengene har lenge hjemsøkt britisk politikk. Reform UK-leder Nigel Farage og Tory-leder Kemi Badenoch hevder nå at Starmers Labour-regjering undergraver en nasjonal granskning. London-ordfører Sadiq Khan beskyldes for å ha ignorert bevis på lignende gjenger i hovedstaden i årevis. Jentene som ble misbrukt trekker seg fra å vitne fordi Labour-politikere angivelig skal ha motsagt vitnemålene deres og behandlet dem "giftig". Storbritannia er nå ved kokepunktet idet Metro Police snur og brått innrømmer at London har akkurat samme grooming-problem som eksempelvis Rotherham.

I skyggen av alle oppslagene om Arbeiderpartiets løgner, utgis Virginia Giuffre selvbiografi om hva hun opplevde på Epstein Island. NRK har stort fokus på at britiske prins Andrew frasier seg flere titler og verv etter å ha blitt beskyldt for voldtekt av nå avdøde Giuffre, mens fokuset på de skjulte maktstrukturene i Epsteins univers uteblir. Mens mange av de beryktede Epstein Files fortsatt er hemmeligstemplet, hadde Epstein bånd helt inn i øverste ledelse i Arbeiderpartiet i Norge.

Det norske forfallet er uendelig trist å bivåne. Løgner er bent frem blitt et fenomen som fremsettes i offentligheten uten frykt for å miste troverdighet og anseelse. Det er som man forventer å kunne snakke seg ut av det, og like frem få tilgivelse, ja kanskje endog sympati. Det gjelder ikke bare Ap-regjeringen, ved representanter som Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre, Aps nestleder og helseminister Jan Christian Vestre og (fraværet av) finansminister Jens Stoltenberg, men vel så mye en fyr som Hamse Ali som satte Bergen by på hodet med sine rasismeanklager.

At det er regjeringen eller Stortinget som bestemmer innvandringen til Norge, stemmer ikke. Enten det er en somalier eller afghaner kan vedkommende flytte til Norge så lenge de har statsborgerskap i et annet EU-land. Dette betyr at når velferden ryker i EU-landet man bor i, flytter man bare videre til et rikere land - som Norge. Og det er dette som nå skjer, og med vår lange grense mot Sverige kan man virkelig frykte hva fremtiden vil bringe.

Se nøye på bildet fra Stortinget. Det sekulære demokratiet åpner for dette paradokset, der hijabkledde kvinner fra moskeer og organisasjoner skal belære om rasisme og hat mot muslimer, hentet inn av den like hijabkledde Marian Hussein fra SV. Noe mer åpenlyst eksempel på hvordan Det muslimske brorskap opererer er knapt mulig å finne.

Få ord blir brukt så flittig og så lite forstått som polarisering. I norsk offentlighet er det blitt et mantra for alt som oppleves ubehagelig, krevende eller splittende. Begrepet fungerer som et moralsk verktøy: Den som kritiserer, utfordrer eller tenker annerledes, blir raskt anklaget for å bidra til "polarisering". Men bak denne frykten ligger en dypere refleks – en kulturell motstand mot konflikt, og en dragning mot konsensus som forveksler enighet med stabilitet.

I 2021 varslet den sosialdemokratiske regjeringen i Danmark en endring av lovene slik at statsborgerskapet «i størst mulig grad» skulle kunne tas fra personer med dobbelt statsborgerskap dømt for gjengkriminalitet. Hvordan har så det fungert?