Da Høyre kræsjlandet sin valgkampanje i tidenes nederlag – midt i tidenes høyrebølge – må det ha blitt tydelig for de fleste at norsk politikk i all hovedsak er likebetydende med Arbeiderpartiet. Slik har det vært siden krigen, men etter at Norge fant olje har det blitt særlig tydelig – ikke minst i utenrikspolitikken.
Og Ap har såvisst vært i vinden de siste dagene. Da Rita Karlsen omtalte Aps nylige løgner i dag i artikkelen Skal løgn bli den nye normalen? skrev hun:
Dette skurrer noe så inn i granskauen at man heller blir sittende igjen med en helt annen følelse; Ap skjuler noe. «Noe» som krever at oppmerksomheten ledes et helt annet sted, da kunne det kanskje passe med det som for de fleste er «fillesaker» (og i alle fall for helheten i budsjettet) med gratis ferger og nedskriving av studielån?
Hva Ap eventuelt skjuler kan vi ikke vite, men det vi kan vite er at Virginia Giuffres bok Nobody’s Girl ble lansert samtidig som alle norske medier fremdeles er opptatt av at Arbeiderpartiet løy om gratis ferger og nedskrivelse av studielån. Giuffre kommer med detaljerte anklager mot prins Andrew og Jeffrey Epstein – og mot ikke navngitte maktmennesker.
Da er det kanskje også på tide med et lite dykk ned i at også sentrale personer fra Ap var direkte knyttet til Epstein.
«Fred», penger og hemmeligheter
«Norsk toppdiplomat taus om forbindelser til sexforbryteren Jeffrey Epstein – Terje Rød-Larsens tankesmie vil betale tilbake millioner mottatt fra Jeffrey Epsteins stiftelse. Men Rød-Larsen har fortsatt ikke sagt et ord om sin relasjon til den avdøde sexforbryteren», het det i Dagens Næringslivs avsløring i november 2019.
Året etter dukket enda en norsk Ap-politiker opp i Epsteins vennekrets. DN skrev da: «Tidligere leder av Nobelkomiteen, Thorbjørn Jagland, nektet for å ha møtt Jeffrey Epstein da den nåværende lederen spurte ham. En undersøkelse utført av den norske næringslivsavisen DN avslører at Jagland var vertskap for Epstein og Bill Gates i sin residens i Strasbourg i 2013.»
Avsløringene omhandlet verken unge piker eller seksuelle forbindelser, de handlet om penger. Diplomat og International Peace Institute-sjef Terje Rød-Larsen besøkte Epsteins New York-mansion minst 20 ganger og lånte $130.000 personlig av Epstein i 2013. IPI mottok også $600.000 fra Epsteins stiftelse. Rød-Larsen trakk seg som IPI-sjef i 2020 etter kritikk for «feilvurdering». Utenriksdepartementet gransket de 130 millionene IPI hadde fått i norsk støtte, men det førte ikke til noen straff, om man da ikke anser etikkdebatt som straff i seg selv. Etikkdebatten foregikk blant annet i DN, og den så slik ut:
Nå var det jo ikke slik at Rød-Larsens lyssky pengeaktiviteter skilte seg vesentlig fra andre aktiviteter. Rød-Larsen var som diplomat vant til å holde seg unna medias søkelys, og tilsvarende vant til å holde på hemmeligheter. Det hele er beskrevet på regjeringens nettsider (dog på engelsk, jeg har oversatt til norsk):
Mot slutten av 1992, etter fortrolige samtaler med den israelske viseutenriksministeren Yossi Beilin og besøk til PLO i Tunis, foreslo Terje Rød-Larsen å organisere en hemmelig kanal under FAFOs ledelse i Oslo. Utenriksminister Stoltenberg og statssekretær Egeland ga dette forslaget sin fulle støtte. Det var en rekke fordeler med å bruke et forskningsinstitutt som FAFO. Samtalene kunne lettere holdes utenfor offentlighetens søkelys, og kunne til og med kamufleres som akademisk aktivitet. Det faktum at FAFO allerede var involvert i Midtøsten gjennom en levekårsundersøkelse de foretok kalt FALCOT, ga også en viss dekning. Dette prosjektet gjorde det naturlig å ha kontakt med både israelere og palestinere uten å vekke mistanke.
En som bet seg merke i forbindelsen Ap og Epstein – og Ap-topper og øvrig lyssky aktivitet – var Marius Reikerås, som kommenterte Rød-Larsens Epstein-forbindelse på Facebook i fjor. Han hadde en høne å plukke med flere, blant annet Rød-Larsens kone Mona Juul:
FN-ambassadør Mona Juul, har avvist å uttale seg om ektemannens forbindelser til Epstein og påstår at hun ikke har kjent til det private lånet på 130 000 dollar som Rød Larsen fikk fra Epstein i 2013. Uansett, om hun har visst om det eller ei, er hun som nærstående til en som har hatt omgang med kriminelle miljøer, kompromittert i henhold til Sikkerhetsloven. At ikke PST tar fatt i dette, viser vel igjen Norges forskjellige lovsamlinger.
Men, det er ikke bare Terje Rød Larsen som er i amerikansk søkelys. Også tidligere AP-statsråd, Grete Faremo, er involvert i det som fort kan vise seg å være en gigantisk korrupsjonsskandale da hun var leder for et annet FN-organ. En amerikansk advokat sendte meg en stor artikkel om pengene som FN-organet, ledet av Grete Faremo, som opprinnelig skulle brukes til å bygge en million miljøvennlige boliger i fattige land, tok veien. For pengene gikk aldri til de fattige, men endte i stedet hos den britiske forretningsmannen, David Kendrick og hans datter, Daisy Kendrick, som skulle bruke millionene til å produsere en låt og et dataspill som skulle fremme «bevissthet om miljø.» Faremo måtte trekke seg, men hevdet hardnakket at hun aldri hadde snakket med far og datter Kendrick om dette.
Vel, bildene i artikkelen som den amerikanske advokaten sendte meg, taler sitt tydelige språk: På bildene ser du tydelig at Faremo prater med både David Kendrick og hans støttespillere. Millionene, som skulle gå til de fattige ble det aldri noe av, og «millionlånet» som Faremo i stedet ga til den styrtrike britiske forretningsmannen og hans datter er sporløst borte. For øvrig: Da Faremo var justisminister, var hennes statssekretær, Pål Lønseth. Nå er han øverste sjef i Økokrim.
«Rød Larsen-saken er noe langt mer enn historien om diplomatens vennskap med Jeffrey Epstein. Saken gir nemlig et unikt innblikk i sosialdemokratiets økologi, og hvordan det ordnes og fikses på toppene av den sosialdemokratiske næringskjeden» skrev Reikerås, og det har han rett i.
Vennskap, kjennskap og faenskap
Det er jo en annen familie i landet som sitter på toppen av den sosialdemokratiske næringskjeden og har tette forbindelser til både Ap, Epstein og politiets ulike avdelinger, og det er kronprinsfamilien. Kronprinsesse Mette Marit innrømmet å ha møtt Epstein flere ganger etter at han hadde tilstått de seksuelle overgrepene, både i USA og hjemme i Oslo, og kronprins Haakon skal også ha møtt den notoriske overgriperen. Men helt tilfeldige var møtene neppe, slik ingenting har vært tilfeldig når det gjelder hvem kronprinsparet har møtt gjennom livet – inkludert møtet mellom hverandre. Vi belyste det i saken Marius og mediene – selektiv moral og mye makt. Mediene og sentrale personer i Ap har plukket ut «venner» til paret.
Poenget her er at pressen holder kjeft i større grad enn de opplyser, men rart er det ikke. I et økosystem av vennskap mellom journalister, politikere, kjendiser, kongehus og kriminelle, der rusmidler og kriminalitet og makt unektelig er ingredienser for flere enn den til enhver tid aktuelle synderen i rampelyset, har alle noe på alle. Alle har noe å tape og alle kan vende seg mot den som plutselig utstøtes, dersom det er det som skal til for å opprettholde tilhørighet.
Ifølge Aftenposten er Marius nå omtalt i 10.000 enkeltsaker. Det er nesten like mange enkeltsaker som ble skrevet om Rune Øygard, Ap-ordføreren i Vågå som ble dømt for seksuell omgang med et barn – og sågar dro barnet med seg til Stortinget og på besøk hjemme hos daværende statsminister Jens Stoltenberg – og fikk besøk i Vågå av Stoltenberg med jenta tilstede. Stoltenberg slapp å vitne, og etter alle mulige rettsrunder endte de omlag 50 samleiene med barnet med en Høyesterettsdom på 2 år og 3 måneder. Heller ikke den gang var politikere eller presse eller kjendiser på plass før jenta leverte anmeldelse, men det bør om ikke annet sette mediefokuset på de stakkars rusbrukende, voksne, elitesøkende influencerofrene til Marius i et visst perspektiv, skrev vi.
Det kan man jo ha i bakhodet når ikke bare Virginia Giuffre selvbiografi er utgitt denne uken, men også journalistene Torgeir Krokfjord og Øistein Monsen har utgitt boken Hvite striper, sorte får. Boken handler ifølge Aschehoug forlag om «kokain, narkogjenger og kronprinsessens sønn» og avisene var i går fulle av opplysningen om at kilder i politi og PST hadde opplyst til forfatterne at de visste både om Mette Marits sønn Marius Borg Høibys kokainsalg og omgang med notoriske kriminelle – uten at han ble anmeldt for narkosalg.
Det vitner i tilfelle om ren klassejustis, men også om at det fantes et potensielt utpressingsmiddel mot kronprinsparet. Denne opplysningen gir en naturlig overgang til fokuset på hva det egentlig var Epstein drev med. I dag går debattene heftig for seg om hvem han i realiteten var og hvorfor han organiserte det som av ofre beskrives som seksuelt misbruk av unge jenter og regelrette orgier. Det nå døde offeret Virginia Giuffre skriver i sin selvbiografi at hun fryktet å dø som sexslave for den amerikanske finansmannen Epstein, men han var tilsynelatende mer enn en finansmann. Epsteins nettverk overlappet sterkt med etterretningsmiljøene.
Teorier om etterretningsaktivitet
Mange tror at Epstein-dokumentene som inkluderer klientlister, logger over flyturer med «Lolita Express» og bevis på sextrafficking, er holdt hemmelige nettopp fordi de avslører hans rolle som etterretningsagent for amerikanske CIA og israelske Mossad. Teorien går ut på at Epstein drev en «honningfelle»-operasjon med samme varemerke som vi tidligere har beskrevet i saken om den sovjetiske etterretningsavhopperen Yuri Bezmenov, som i detalj beskrev «honningfeller» og rusmidler. Teorien om Epstein er at han lokket mektige politikere, milliardærer og prinser – prins Andrew var ikke den eneste – inn i kompromitterende situasjoner med mindreårige, filmet dem og brukte opptakene til utpressing for å sikre innflytelse.
Dette skal ha beskyttet ham lenge, og hans død i fengsel i 2019 (offisielt selvmord, mens drapsteoriene fortsatt florerer) ses som en dekkoperasjon for å hindre avsløringer. Teorien er ikke bevist, og offisielle kilder benekter den kategorisk. Likevel støttes den av både vitneutsagn og lekkasjer. Teorien har fått ny oppmerksomhet etter delvise frigivelser av dokumenter, der Trump-administrasjonen lovet full transparens, men i juli i år ble det kunngjort at ingen flere dokumenter vil slippes på grunn av «rettslig forsegling for å beskytte ofre». Trump har fått pepper for den avgjørelsen, og senest fredag ble enda noen dokumenter frigitt, meldte The Hill.
Anerkjente Business Insider oppsummerte slik:
Da FBI raidet Jeffrey Epsteins hjem på Manhattan og De amerikanske Jomfruøyene, beslagla de mer enn 70 datamaskiner, iPad-er og harddisker. De tok esker med makulert papir og økonomiske dokumenter. I et skap under en bokhylle i Epsteins herskapshus på Manhattan fant de en stor plastboks full av harddisker. De saget opp et metallsafe og fant inni en perm full av CD-er og enda flere harddisker.
Dette materialet, som ble tatt i 2019, utgjør hoveddelen av Epstein-filene. Det enorme bevismaterialet har fått en nesten mytisk status de siste ukene ettersom spørsmål svirrer rundt Epstein, som tok sitt eget liv mens han ventet på rettssak for sexhandel, og hans rike og mektige medarbeidere. Fullstendig offentliggjøring av filene kan gi svar på legitime spørsmål om hvordan Epstein unnslapp ansvar for menneskehandel og misbruk av unge jenter, kildene til hans rikdom, feil rundt hans død og arten av hans forhold til mektige personer med etterretningsbånd, inkludert den tidligere israelske statsministeren Ehud Barak og CIA-direktør William Burns.
For det er liten tvil om at det har foregått ting som ikke tåler dagens lys på Epstein Island – Epsteins kjæreste Ghislaine Maxwell soner sin dom for å ha hjulpet med både trafficking av jenter og seksuelt misbruk.
Voldtatt av statsminister
Når sosialdemokratiets økologi kan beskrives som et til dels lukket nettverk mellom journalister, Ap-diplomater, Ap-politikere, FN-aktører, kjendiser, kongehus, politi og kriminelle, der rusmidler og kriminalitet og makt er ingredienser, er det uansett ikke underlig dersom Jeffrey Epsteins posthume tilknytning til det samme nettverket handler om «å ha noe på alle».
Da Rita Karlsen tidligere i dag skrev at «Løgner er bent frem blitt et fenomen som fremsettes i offentligheten uten frykt for å miste troverdighet og anseelse» har hun rett i det, og i den sosialdemokratiske økologien står løgnene i kø. Det samme gjør utelatelsene.
At det ikke var «bare» prins Andrew som beskyldes for seksuelt misbruk av Giuffre, framkommer langt tydeligere i utenlandske mediers omtale av boken enn i norske mediers omtale. For toppolitikere var blant dem som misbrukte henne. Mens Giuffre tidligere har beskyldt den forhenværende israelske statsministeren Ehud Barak for seksuelt misbruk (utrolig nok ikke løftet fram i notorisk jødeforaktende norske medier), er statsministeren hun omtaler i boken å ha voldtatt henne grovt i 2002 ikke navngitt. Det som framkommer om misbruket skiller seg også fra tidligere anklager, og mens medier spekulerer så mye i hvem statsministeren kan være at det har blitt faktasjekket, skriver CNN:
I den amerikanske versjonen hevder Giuffre at hun ble voldtatt av en mann som det «smertet meg å beskrive i mine juridiske dokumenter kun som en ‘kjent statsminister’». I den britiske versjonen er avsnittene nesten identiske, men omtaler mannen som en «tidligere minister». Det var ikke klart hva som forklarte avviket.
Mens hun var på seksualforbryterens karibiske øy, beskrev Giuffre hvordan Epstein «sex trafficked meg til en mann som voldtok meg mer brutalt enn noen hadde gjort før». Hun skrev at hun var 18 år på den tiden.
«Han kvalte meg gjentatte ganger til jeg mistet bevisstheten og nøt å se meg frykte for livet mitt. Til min skrekk lo statsministeren da han skadet meg og ble mer opphisset da jeg ba ham om å slutte», skrev hun.
«Etterpå ba jeg tårevått Epstein om ikke å sende meg tilbake til ham», skrev Giuffre. «Jeg falt ned på kne og tryglet ham. Jeg vet ikke om Epstein fryktet mannen eller om han skyldte ham en tjeneste, men han ville ikke gi noen løfter og sa kaldt om politikerens brutalitet: ‘Sånt skjer noen ganger.’»
Den som vet hvordan pølser og politikk lages, får aldri mer en god natts søvn, sies det. Man får sannelig ikke bedre nattesøvn av å vite hva politikere foretar seg i skyggene av politikken heller, men at mange lever både med og på en løgn der oppe på maktens tinder, bør ingen tvile på.