Rita Karlsen

Trusselnivået er hevet i Frankrike etter at franske myndigheter har mottatt opplysninger om at en kvinne kan ha planlagt et selvmordsangrep på metroen i Paris. Avsenderen skal være al-Qaida, og begrunnelsen er det franske forbudet mot burka.

Motstanderne til Sveriges valgvinner, Sverigedemokraterna (SD), gjør det usedvanlig enkelt for SD å vinne sympati. Nå har noen hacket SD’s hjemmeside og publisert navn og til dels adresser på 5.700 svensker som har vist interesse for SD.

Noen av oss var sikre på at Sverigedemokraterna (SD) ville sikre seg en plass i Riksdagen. Hvorfor var vi det? Like sentralt: Hvorfor er Sveriges (og Norges) taletrengte kommentatorelite så overrasket over at SD kom ”godt” over sperregrensen? Og vil valgresultatet med alliansen som mindretallsregjering med SD på vippen bli KAOS, som det skriker mot oss i en del medier?

17.09.10. Hun oppfordret til en ”Alle tegner Muhammed-dag” som en protestaksjon mot alle truslene og volden som eskalerte i kjølevannet av Muhammed-karikaturer. På denne måten håpet den amerikanske tegneren Molly Norris at flest mulig skulle vise at ”vi ikke redd”. Nå har hun selv måtte gå under jorden.

Etter at FrP’s Christian Tybring-Gjedde og Kent Andersen utfordret Ap’s innvandringspolitikk i en kronikk i Aftenposten, har spesielt Tybring-Gjedde (eller ”gjedda” som han går under på twitter) måtte tåle mye kritikk. Hvor mye av denne kritikken som har vært saklig er nok et definisjonsspørsmål, men jeg skal gi kronikørene rett i én ting: Hvor er det substansielle svaret fra Ap?

FrPs Christian Tybring-Gjedde og Kent Andersen sin kronikk i Aftenposten der de blant annet hevdet at flerkultur vil ”rive landet vårt i filler” har skapt nyhetsinteresse hos samme avis. Ikke minst for Tybring-Gjedde hevder at han representerer flertallets synspunkter. Aftenposten Aften tok med seg dette poenget til Respons Analyse, og ifølge avisen er resultatet av meningsmålingen at Tybring-Gjedde tar feil.

”Legg ned arbeidet i fem minutter”. Slik lyder budskapet til aksjonen ”Ingen innvandrere” som Damon Rasti står bak. Initiativet kommer på bakgrunn av det Rasti mener er et mer innvandringsfiendtlig Sverige – ikke minst på grunn av Sverigedemokraternas fremgang.

Mens dekningen av den svenske valgkampen i norske medier langt på vei har vært å anse som en aktiv støtteerklæring for Mona Sahlins rød-grønne koalisjonen, har danskene fått hard medfart av den samme Mona Sahlin. Det har fått den danske professor Helmuth Nyborg til å rykke ut med følgende advarsel: Sahlins innvandrerideologi kan redusere Sverige til en tredjerangsnasjon.

Bushra Ishaq (25) er en muslimsk kvinne med røtter fra Pakistan som i ung alder har oppnådd å få en offentlig stemme i Norge. Så viktig mener noen at hun i fjor mottok den gjeveste ytringsfrihetsprisen vi har, Fritt Ord – prisen, dertil som den yngste noen gang. Men Ishaq er blitt redd for å uttale seg i offentligheten på grunn av trusler hun har mottatt. Derfor trakk hun seg fra gårsdagens debatt i regi av PEN.

I Danmark raser en diskusjon om innvandring og kostnader. Bakteppet er at Dansk Folkeparti har krevd å få undersøkt de økonomiske konsekvensene av den ikke-vestlige innvandringen. Men integreringsministeren vil ikke. Det strider mot hennes menneskesyn.

Iranskfødte Amir Payan er bystyremedlem for Bergen SV. På slutten av fjoråret omtalte han Regjeringens asylpolitikk som nazipolitikk, og krevde at SV gikk ut av Regjeringen. Utspillet vakte sterke reaksjoner internt i SV og Payan ble fratatt alle partiverv, men han sitter fortsatt i bystyret. Nå prøver Payan bakdøren for å få makt i partiet.

Frykt for overgrep har radikalt endret vilkårene for landets gymnaslærere hevder en dansk religionslektor. Han har i samarbeid med et forlag endret tittel og utelatt illustrasjoner i en lærebok om islam.

Innvandringspolitisk talsperson i Høyre, Trond Helleland, ønsker at papirløse innvandrere som ikke samarbeider med myndighetene for å avklare sin identitet, skal plasseres på lukkede mottak inntil de kan tvangsreturneres. Dermed er han motstander av forslaget om amnesti for dem som har vært her i fem år. Også Ap’s innvandringspolitiske talsperson, Lise Christoffersen, er motstander av amnesti, men hun støtter heller ikke lukkede mottak.

Fra dansk hold betraktes valget i Sverige med økende skepsis. I helga benyttet Weekendavisen lederen til å hevde at både de etablerte partier i Sverige og de svenske medier gjør sitt ytterste for å skaffe Sverigedemokraterna en plass i Riksdagen. Heller ikke Karen Jespersen er nådig: Hun mener at hvis noen svensker skulle finne på å uttrykke glede og stolthet over egen kultur risikerer de å bli hengt ut som ”rasister” av folk som Mona Sahlin. – Og så undrer hun seg over SDs fremgang, er Jespersens ironiske kommentar.

Miriam Quan Johansson flyttet fra Guatemala til Jämtland i Sverige for tre år siden. Full av forventning begynte hun å studere svensk for innvandrere i Strömsund. Men den første undervisningstimen ble et sjokk.

Rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo ved rådsleder Akhenaton de Leon har fremmet en liten kravliste for innvandrere som består av etnisk delte aldershjem, doble statsborgerskap, norsk statsborgerskap til alle som fødes i Norge, kvotering på høyere nivå i Oslo kommune, gratis barnehage fra tre år, mer penger til innvandrertette skoler, gratis leksehjelp, gratis norskkurs m.m. For ”vi” skal huske på at ”de” betaler skatt.

Det befester seg mer og mer at muslimene i Europa er en stakkarslig, underkuet og stigmatisert gruppe. Det underlige med dette er at de muslimer jeg kjenner, som det begynner å bli en del av, overhodet ikke er noe stakkarslig og kjenner seg heller ikke igjen i et slikt bilde. Tvert om er de lei av en slik presentasjon, som de mener er ett av de største hindrene for å kunne ta fullverdig del i samfunnet. Som kjent mener lektor på journalisthøgskolen i Oslo, Nazneen Khan-Østrem, noe helt annet. Det fikk meg til å se meg litt rundt i Europa.

Dagens gladnyhet er at innvandrere gifter seg i Norge. Det slås bombastisk fast i Aftenposten. Det eneste skåret i gleden er at Norge ikke har nok ekteskapskandidater.

Ingenting i et selvgodt samfunn synes verre enn å ytre seg kritisk til innvandringspolitikken. Slike kritikere stemples som om de skulle representere det lille mindretallet av folkesjelas grums – og stemplerne vokser metervis hver gang de kan trøkke og tråkke de kritiske røstene ned i søla. Slik oppnår man medlemskap hos de anstendige, og innenfor dette taktfaste fellesskapet utpekes idiotene. De anstendige tar derimot sjelden idiotene for det de sier, men for det de er eller det de ikke har sagt. Men noen reell debatt? Nei takk! Anstendige diskuterer da ikke med idioter.

Innvandrings- og integreringsfeltet er det politiske feltet i Norge som styres mest ut fra følelser og ”hensiktsmessighet”, og minst ut fra fakta. Det bevitner særlig fraværet av et såkalt innvandrerregnskap om. For hvordan drive målrettet styring hvis en ikke kjenner kostnader og inntjening? Motargumentet har vært at det er inhumant å tallfeste mennesker, hvilket er det reneste sludder, da vi gjør det i innenfor alle andre aktuelle sektorer (skole, barnehage, helse). HRS har flere ganger stilt spørsmål ved dette fenomenet, og i dag fant vi langt på vei svaret hos Henrik Gade Jensen.

FrP-erne Christian Tybring-Gjedde og Kent Andersen har i dagens kronikk i Aftenposten bestemt seg for å ufordre Arbeiderpartiets innvandringspolitikk. Ordbruken er som skapt for å lage en drittdebatt, men debatt blir det utvilsomt. Derimot har FrP-erne i sin iver etter å sette ”Ap-skapet på plass” oversett noe av det mest sentrale. Nemlig at Ap ikke har styrt innvandringspolitikken i dagens retning. De har tvert om fortvilt løpt etter og prøvd å rydde oppe etter tidligere tiders manglende styring. Slik sett blir FrPs tre sentrale spørsmål til Ap, om ikke skivebom, så i alle fall å gå bakvendt inn i fremtiden. Det er Disneyland, det.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre fylte 50 år i går. Gahr Støre er en av de personene med mest makt i Norge – og den politikeren som er mest populær hos folket. Men det var ikke hyllesten av en av Norges mest vellykkede menn som vakte oppsikt på hans 50-årsdag i går, men ”nyheten” om at Gahr Støre har invitert kronprinsparet til sin private feiring. Det heter samrøre, politisering av kongehuset, maktspill, mangel på dømmekraft. Ikke minst ytrer mediafolk seg. Maktmennesket Gahr Støre skal settes på plass. For det er for så vidt lite man kan gjøre med Gahr Støres suksess, hans talegaver og hans upåklagelige fremtreden, men ett sted går grensen: Han kan jammen ikke ha hvilke venner han vil. Det får være måte på.

Black metal bandet Troll spilte under Annonserocken i Alta i helgen. Der oppfordret de til drap på muslimer – dertil hadde de dedikert sangen til en imam – og det uten at det er blitt et tema i landsdekkende media. Overraskende.

I dag kom Statistisk sentralbyrå (SSB) statistikk om arbeidsledighet blant innvandrere siste kvartal. Der heter det at det er ”lavere vekst” i innvandrerledigheten. Slik presenterer SSB nye gladmeldinger om hvor godt det går i Norge. De flagger derimot ikke at arbeidsledigheten øker urovekkende både blant innvandrerkvinner og andregenerasjon innvandrere.

Den tragiske konsekvensen av søskenbarnekteskap i Storbritannia er at det hvert år fødes hundrevis av barn med funksjonshemninger. En tredjedel av dem er så syke at de dør før de er fem år gammel. Praksisen er mest vanlig blant pakistanerne i Storbritannia, hvor mer enn 50 prosent gifter seg med søskenbarnet. Verst er situasjonen i Bradford, hvor hele 75 prosent av pakistanerne følger tradisjonen, melder Dispatches på Channel 4.