Rita Karlsen, HRS
Jeg har tidligere i dag tilkjennegitt en viss tilbakeholdenhet med å ha for høye forventinger til Aps integreringsutvalg sine forslag. Jonas Gahr Støre bekrefter med sin fremleggelse at det er mange fine ord, men straks tammere når det kommer til handling.
På Aps hjemmeside, under overskriften ”Mulighetens samfunn” prøver Støre å rette oppmerksomheten til krav og rettigheter.
– Vi skal møte et mangfoldig Norge med trygghet og forankring. Vi skal stille krav og gi muligheter. Vi skal drive integrering for samhold. Dette er utgangspunkt og sluttpunkt for Aps integreringspolitikk, sier Jonas Gahr Støre.
Men kanskje mer substansielt: ”Innstillingen fra Arbeiderpartiets integreringsutvalg som legges frem onsdag 9. februar slår fast at integreringspolitikk vil være en hovedoppgave i samfunnsbyggingen i årene framover.” Det er på tide at Ap, som stort sett har styrt dette landet de siste tiårene, innser at integreringspolitikk er en av de viktigste oppgavene for samfunnet. Men floskelen om den globaliserte tidsalder kommer vi ikke unna:
– Vår ambisjon er at Norge skal være verdens mest inkluderende samfunn, et vinnerlag i globaliseringens tidsalder, understreker Støre.
– Vi ser på mangfoldet som en styrke. Den norske befolkningen har i dag en kunnskaps- og erfaringsbase som kan bli avgjørende for fremtidig verdiskapning og for sikring av velferdssamfunnet.
Ambisjonene er med andre ord i orden, men påstanden om at ”befolkningen har i dag en kunnskaps- og erfaringsbase som kan bli avgjørende for fremtidig verdiskapning og for sikring av velferdssamfunnet”, er en smule forvirrende. Befolkningen er fremtiden, det er det ingen tvil om, men om den samme befolkningen sitter inne med de nødvendige erfaringer og kunnskaper for fremtidig verdiskapning og sikring av velferdssamfunnet, er et alt annet spørsmål – dog sentralt i forhold til nettopp integrering. Analyser knyttet til for eksempel arbeidsmarkedstilknytning og høy og skjevfordelt trygde- og stønadsbruk, tyder derimot ikke på at befolkningen besitter de nødvendige erfaringer og kunnskaper for fremtidig verdiskapning og sikring av velferdssamfunnet. Det er vel heller nettopp dette vi må gjøre noe med.
Samtidig synes det ikke som om utvalget tar innover seg hva som menes med ”at alle mennesker har plikter og rettigheter”, til tross for at Støre har adoptert HRS’ argumentasjon om at å stille krav til mennesker, nettopp fordi det er å ha respekt for mennesker.
– Det å stille krav til mennesker, er å ha respekt for mennesker. Derfor er det viktig å tydeliggjøre de krav vi setter til alle mennesker som bor i Norge, uansett bakgrunn. Men samtidig skal alle som bor i Norge har reelle muligheter til å innfri kravene og utnytte mulighetene ved deltakelse i samfunnet gjennom utdanning, opplæring, arbeid og å være en del av et levende sivilt samfunn, fortsetter Støre.
Ap ville nok tjent på å fundere litt mer over hva det betyr å stille krav til mennesker. Blant annet innebærer det at man forventer noe av mennesker. Stort sett alle mennesker har noe å bidra med, og de fleste ønsker det også. Det har noe med egen verdighet å gjøre. For eksempel er det å kreve at foreldre bidrar til at sine norskfødte barn lærer det norske språket, et helt rimelig krav. Dertil et krav som man må stille spørsmål ved om skal følges av ekstra bistand, som for eksempel gratis kjernetid i barnehagen. Tror Ap at aktuelle innvandrerforeldre ikke ville maktet å realisere et slikt krav? Det er i mine øyne å undervurdere de samme menneskene.
Mer spenst er det således over utvalgets presisering av samfunnets verdigrunnlag:
– Når samfunnet blir mer mangfoldig, må samfunnet være tydelig på sitt samfunnsfundament. Vi mener det sterke norske samfunnsfundamentet bygger på demokrati, rettsstat, universelle menneskerettigheter, ytringsfrihet, likestilling og likeverd. Dette fundamentets muligheter og forpliktelser gjelder for alle, uavhengig av etnisitet, religion eller politisk og kulturell tilhørighet. Det er her vi finner verdigrunnlaget for integreringspolitikken, sier Støre.
For HRS er dette vidunderlig lesning – det er akkurat dette fundamentet vi er organisert på, og som vi har talt høyt og lenge om. Men én ting er å presisere et slikt verdigrunnlag, selv om det er viktig nok i seg selv, noe helt annet er det å angi hvordan eventuelle verdikollisjoner skal møtes. Om det sier ikke Støre noe om.
Aller sikrest synes utvalget å være på krav til å beherske det norske språket:
Dokumentet legger også stor vekt på mulighetene til å delta i samfunnet og arbeidslivet. Støre avslutter med det integreringsutvalget trekker frem som en forutsetning for å kunne delta aktivt:
– En rød tråd i vårt forslag er en kraftfull oppgradering av opplæring i norsk. Å kunne norsk er en inngangsbillett til samfunnet. Vi vil styrke norskopplæringen i introduksjonsprogrammene, i skolen og i arbeidslivet. Det skal ikke bare være en rett å lære seg norsk, men også en plikt.
Det heter videre at forslaget til integreringspolitisk dokument inneholder 99 tiltakspunkter, der noen av de mest sentrale pekes ut til å være:
Innføre 600 timer obligatorisk norsk- og samfunnskurs for alle som kommer til Norge utenom arbeidsinnvandrere
Innføre tilbud om 300 timer norsk- og samfunnsopplæring for arbeidsinnvandrere og deres familie fra EØS-området som blir i Norge i mer enn seks måneder.
At alle som har pliktig norskopplæring skal gjennomføre en avsluttende prøve som må bestås.
Innføre pliktig bestått norsk – og samfunnsprøve for å få statsborgerskap. Prøven kan tas muntlig.
Innføre obligatorisk språkkartlegging det året barn fyller 4 år. Hvis språkferdighetene ikke er gode nok, vil vi pålegge språkstøtte. For eksempel gjennom tilbud om barnehage.
Utvide ordningen med gratis kjernetid i barnehager til flere områder, og på sikt inkludere 3- åringene.
Utrede hvordan opprettelse av private skoler påvirker integrering og se på hvordan en kan stille krav i læreplan om integrering og tilknytning til nærmiljøet for disse skolene.
Mottaksklassene skal styrkes ved å utvide tiden den enkelte elev kan være i slike klasser og at klassene gjøres mer fleksible og mer individuelt tilpasset den enkeltes språkopplæringsbehov.
Utvide tilbudet i tredjespråk til å omfatte flere verdensspråk. Tilbudet kan også være i form av fjernundervisning.
Bedre tiltakskjeden fra introduksjonsprogram og kvalifiseringsprogram og til ordinær arbeidssøker. Styrke programrådgiverutdanningen til introduksjonsprogrammet.
Kommuner, fylkeskommuner og helseforetak må kartlegge sosiale forskjeller i helsetjenestebruk i befolkningen de yter tjenester til. Alle nivåer i helsetjenesten må bygge opp egen kompetanse om minoritetshelse.
Utrede gjeninnføring av forbudet mot søskenbarnekteskap
Det bør være en ambisjon at vedtak om bosetting av flyktninger skal komme samtidig som vedtak om opphold
Kommunene bør oppfordres til å øke bruken av startlån og kommunalt boligtilskudd for flyktninger som vil kjøpe egen bolig.
At alle religiøse ledere som skal virke i Norge i mer enn 6 måneder må gjennomgå et obligatorisk kurs i norsk og samfunnskunnskap med en avsluttende bestått prøve.
Sørge for større åpenhet om finansieringen av trossamfunn, herunder gaver fra utlandet. Utrede et offentlig register over alle overføringer fra utlandet til religiøse trossamfunn i Norge.