Hege Storhaug

I januar i år anmeldte HRS en 43 år gammel somalisk far for medvirkning til kjønnslemlestelse av datteren på rundt 10 år, samt en rekke andre alvorlige forhold. Politiet i Hønefoss har nå frafalt siktelsen for kjønnslemlestelse etter hva politiet selv karakteriserer som ”grundig etterforskning”. Vi er dessverre ikke overbevist om at hver stein er snudd i saken. Men den store synderen i saken er uansett Regjeringen.

Det har gått opp for Regjeringen at dagens norske asylpolitikk overfor enslige mindreårige asylsøkere må endres radikalt. Barn fra ressurssterke familier smugles til Norge for å jobbe og sende penger tilbake til familien, sier statsråd Dag Terje Andersen. I tillegg har mange familier en forhåpning om å utnytte barnet for selv å få visum til Norge. Regjeringen vil også sette foten ned for ID-løse voksne asylsøkere. Det er med all tydelighet valgår, må man kunne slå fast.

Kommende søndag er det duket for nok et Abid Raja-møte i Litteraturhuset. Denne gangen er den terrormistenkte tidligere Taliban-helseministeren, som også er dømt for vold mot datteren, hovedattraksjonen. Den vel så ekstreme ”norske” imanen Zulqarnain Sakander Madni, som ønsker seg et Norge ala den arabiske halvøya på 600-tallet, er også invitert. Resten av debattpanelet er andre imamer i Norge. Og temaet? Jo, det er hvordan imamer og moskeer kan forebygge kriminalitet som tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.

Det ligner ikke på en repetisjonsøvelse. Det er en repetisjonsøvelse. Marte Michelets forsøk på karaktermord av forfatteren Bruce Bawer, er ingen stor overraskelse. Det er heller ingen overraskelse at Michelet prøver samme øvelse på Aftenpostens redaktør Knut Olav Åmås. Det overrasker heller ikke at Aftenposten på lederplass forsvarer sin ”egen mann” Åmås, mot Michelets vulgaritet, for så å gjenta Michelets øvelse: et forsøk på karaktermord av Bruce Bawer. Verken Aftenposten eller Dagbladet vil i kjølvannet av Bawers bok ”Surrender”, ta debatten om Europas sårbarhet, ikke minst de muslimske befolkningsgruppenes sårbarhet, overfor islamistiske krefter. Man tar heller mannen som bringer bekymringen til torgs. Det er altså formodentlig så mye mer behagelig.

Dronning Sonja besøkte Islamic Cultural Centre (ICC) 25.mai. Ikledd sjal entret hun moskeen, og ble møtt med avvisning da hun rakte frem hånden for å hilse på en mannlig representant for moskeen. Var Dronningen forhåndsinformert om den ideologiske plattformen til ICC? Det tviler jeg sterkt på, da jeg opplever Dronningen som en reflektert person.

Like før påske ble HRS tipset om det som ble betegnet som et voldsomt hijab-press ved Vahl barneskole i Oslo sentrum. Kilder knyttet til skolen fortalte HRS at en ansatt kvinne med pakistansk kvinne bakgrunn, åpent prøver å pådytte jenter helt ned i 1.klasse hijab. Hun smigrer jenter uten hijab ved å fortelle dem hvor pene de vil bli hvis de ikler seg hijab, og sier at hun kan gi dem hijab i gave. Kvinnen jobber ved SFO og benyttes også som assistent i klasserommet. I mars fikk hun leder av SFO til å skrive følgende melding til hjemmet til to ikke-muslimske jenter: ”Kan X få en hijab fra SFO tirs.31/3 -09.” Brevet er datert 30.mars og signert den norske SFO-lederen. HRS besitter originalen av brevet. Vi besitter også foto av plakater fra skolens bygning der det annonseres bønnestunder for barna.

Antirasistisk senter (ARS) finner tydeligvis så lite rasisme blant nordmenn at det må tys til konstruerte fiendebilder for å legitimere senterets eksistens. At religionskritikk blir til hets mot mennesker, er for så vidt ikke noe nytt. Slike tanker trives ualminnelig godt på ytre venstre flanke. Ønskes konflikt? Man vil ha aggresjon, og gjerne en dose vold. Man vil ha ofre og overgripere. Demonstrasjonen i går i Oslo, under slagordet ”Stopp muslimhets”, var en naturlig forlengelse av det mislykkede stuntet til ARS i fjor, da vi alle ble definert som rasister - uten at vi visste det.

Knut Storberget (Ap) og Anniken Huitfeldt (Ap) har begynt valgkampen med å angripe FrP: Ap "vil beskytte kvinner mot FrP", sies det. Vel, de mest marginaliserte jentene og kvinnene i dagens Norge vet ethvert oppegående menneske hvem er - og nettopp disse jentene og kvinnene, de fleste med muslimsk bakgrunn, har dagens regjering snudd ryggen til. Regjeringen klarer endog ikke å innføre helseundersøkelser for å forebygge og avdekke kjønnslemlestelse av vergeløse jentebarn. Kronikken fra 2006 der jeg utpeker Siv Jensen (FrP) som Norges ledende feminist i de politiske rekkene, er dessverre mer aktuell enn noensinne.

Pakistan er ikke som det var for 15 til 20 år siden. Å synge kan koste deg livet. Ayman Udas, en landskjent og populær kvinne i trettiårene, ble skutt av sine brødre for å ”synde”. Hennes siste opptreden ligger på Youtube. Den nygifte tobarnsmorens siste opptreden har tittelen "I died, but still live among the living, because I live on the dreams of my lover."

Østfold Høyre tar grep. Til landsmøtet i Høyre foreslår fylkeslaget radikale og nødvendige endringer i innvandrings- og integreringspolitikk. Østfold vil blant annet ha en femårsregel ved familieetablering med person utenfor EU, som innebærer at alle som bor i Norge må arbeide eller studere i fem år etter grunnskolen før ny ektefelle kan hentes hit. Dette vil beskytte de yngste fra tvangsekteskap, og unge stimuleres til arbeid og studier. Det får media til å se gjenferdet til den såkalte ”Jern-Erna”.

Om kort tid kan Taliban stå like ved Islamabad, på den andre siden av de vakre ”Slangeheiene”, der jeg mang en gang har nytt stillheten i et ellers så intenst Pakistan. Det oppmarsjerende marerittet i Pakistan kan synes ufattelig. Men det er dessverre mye som er fattelig. Ett sentralt moment er at staten Pakistan aldri har klart å skape et fellesskap og en positiv nasjonal identitet, skriver Hege Storhaug.

Den rød-grønne regjeringen har snart hatt flertallsmakt i fire år. Ledende politikere i både Ap og SV har sagt at de vil ha obligatoriske underlivssjekker for å forebygge og avdekke kjønnslemlestelse. Hvorfor har ingenting skjedd? Ikke engang småjenter som innvandrer fra høyrisikolandet Somalia blir ikke helseundersøkt ved ankomst, slik at man kan konstatere om de er lemlestet eller ei. Slik kunne eventuelle behov for medisinsk hjelp avklares, og slik kunne vi også på et senere tidspunkt konstatere om jenter er lemlestet etter bosetting i Norge. Men hold dere fast: nyinnvandrede gutter, ja, de skal underlivssjekkes frem til puberteten, krever myndighetene, som det er presisert i veilederen for helsestasjonene.

Regjeringens troverdighet i innvandrings- og integreringspolitikken nærmer seg et nullpunkt. Asylstrømmen er rekordhøy, det samme gjelder antall familiegjenforente. Det mest absurde utslaget av naiviteten som råder, meldte Aftenposten om lørdag: Om lag 50 somaliske og eritreiske familier har fått opphold for å beskytte barna deres mot kjønnslemlestelse i opprinnelseslandene. I all verden, vet ikke utlendingsmyndighetene (og regjeringen) at norskfødte jenter blir lemlestet, og at de vel så gjerne kan bli lemlestet i Oslo, London og Amsterdam, som i Mogadishu?

Fra 1998 til 2008 økte den ikke-vestlige befolkningen 41 ganger mer enn den norske befolkningen, viser tall fra SSB. I fjor overgikk for første gang andelen nye innvandrere andelen nyfødte i Norge.

Steinar Lem sier det antakelig majoriteten av den norske befolkningen mener: Islam utgjør en trussel mot våre verdier. Hvis ikke innvandringen fra den muslimske verdenen bremses kraftig, kan vi på sikt gå inn i en verdimessig mørketid.

Steinar Lems frislipp av sine meninger om innvandringen og islam på rights.no, har vakt oppmerksomhet. Dagbladet.no har intervjuet Lem etter å ha lest innlegget hans hos oss. Lem forteller at han ikke kunne nytt godt av ytringsfriheten vi teoretisk sett har i Norge, hvis han fremdeles var frisk og i jobb i Fremtiden i våre hender (Fivh). Han håper likevel at hans ærlige ytringer blir raust tatt imot av Fivhs medlemmer: ”Hvis jeg hadde skrevet dette tidligere hadde jeg fått sterke reaksjoner, og mange ville meldt seg ut, sier han. Nå tror jeg medlemmene er rause nok til å gi meg friheten,” sier Lem til Dagbladet.no.

Steinar Lem skriver i et innlegg på rights.no at innvandringen må begrenses kraftig, og at islam utgjør en trussel mot sentrale frihetsverdier. Dagbladet.no plukket opp Lems utspill, intervjuet han, og artikkelen er nå den mest leste og kommenterte saken på Dagbladets webside. Det sier noe om hvilket undertrykk det er i folket. Men det forstår ikke skrivebordsintellektuelle i Ullevål hageby. Thomas Hylland-Eriksen leverer denne påstanden til Dagbladet.no: ”I løpet av femten år har antallet innvandrere blitt doblet nesten uten at noen har lagt merke til det. Dette tyder på at innvandringen til Norge har gått forbausende smertefritt.” Hadde Eriksen eksempelvis fulgt med i det daglige mediebildet, eller tatt seg en runde på grasrota i skolene, politiet, sykehusene, trygdekontorene, kunne man håpet at han ble litt mer virkelighetsorientert.

Religionshistoriker Hanne Nabintu Herland og HRS har hatt en meningsutveksling på e-post den siste tiden om kulturkløften mellom deler av ikke-vestlige innvandrergrupper og den norske kulturen. Et eksempel vi dro frem for Nabintu Herland er hvordan forhold til sannhet og løgner synes å være grunnlag for konflikter. Vår påstand gjennom konkret erfaring med enkeltindivid, er eksempelvis hvordan ens mildhet, åpenhet , sjenerøsitet og tillitsbaserte måte å møte individ på, plutselig en dag blir til det som kan se ut å være en uforklarlig rekyl, der løgner om stort så vel som smått serveres automatisk. Ayaan Hirsi Ali er blant annet inne på dette i en av bøkene sine. Vi utfordret Nabintu Herland til å skrive en kronikk for rights.no som kanskje kan oppklare det vi mener er en av de største kulturkløftene i samfunnet vårt etter at innvandringen skjøt fart.

Swat-dalens skjønnhet er i århundre lovprist i både dikt, noveller, bøker og sanger i Pakistan og internasjonalt. Swat har vært Pakistans indrefilet for turister. Swat har vært Pakistans ”Sveits”. Men det er ingen skjønnhet igjen i Swat. Det kommer nok heller ingen tursiter dit under vårblomstringen rundt de krystallklare innsjøene, omringet av storslåtte fjellrekker. Ondskapen har invadert Swat: Ei jente ligger på bakken. En mann holder henne nede, mens hans medsammensvorne slår henne med en kølle. Skrikene går gjennom marg og bein. Det er ingen menneskelighet igjen. Hva har skjedd med dette en gang fredelige buddhistiske området preget av humanisme og åndens og tankenes selvransakelse?

De foreløpige reaksjonene på HRS sitt notat ”De glemte barna”, som viser en manko på i underkant av 4 000 barn i grunnskolen, er slappe og bærer preg av mangel på kunnskap og empati. Arild Stokkan-Grande (Ap) peker på kommunene som syndebukk, Trine Skei Grande tror mye trygdesvindel skjules bak tallet (ikke-eksisterende barn), mens Bent Høie (H) mener at å stoppe barnetrygd er et sentralt virkemiddel. Ingen av dem går til kjernen: At det er statens oppgave og ansvar å sikre barn gode oppvekstvilkår, skolegang i tråd med opplæringsloven, rutiner og virkemidler for å forhindre dumping av barn og sikre barns retur til Norge. Blir dette en ny runde der barnas beste skyves i bakgrunnen i et partipolitisk spill?

Tusenvis av barn kan være borte fra grunnskolen i Norge. Ingen vet det eksakte antallet, ingen vet hvem de er eller hvor de er. Dette dokumenterer HRS i notatet ”De glemte barna”, som ble omtalt i Dagsrevyen i går, og videre referert i over 40 medier gjennom en NTB-melding. Men hvor er de oppfølgende kritiske mikrofonene? Skal saken (igjen) stoppe her, eller vil ”noen” utfordre regjeringen: For hva har statsrådene Andersen, Solhjell, Storberget og Huitfeldt tenkt å gjøre?

Kari Vogt opphøyes av Dagbladet.no til den øverste smaksdommeren i debatten om islam. Hun advarer mot hat – i forhold til islam. Svikter hennes kortidshukommelse fullstendig? Fikk ikke Vogt med seg Rajas orkestrerte sirkus i Litteraturhuset nylig, der Chisti fikk utbasunere sitt jødehat, med støtte fra Jonas Gahr Støre i ”ytringsfrihetens navn”?

Antirasistisk Senter (ARS) arrangerer debattmøte neste måned. Problemstilingen som formuleres er oppsiktsvekkende lat intellektuelt og prinsipielt: Debatten skal handle om ”hvordan aksept for homofili og respekt for islam og kristendommen kan bli integrerte deler av det norske samfunnet”. Jan Arild Snoen har grepet fatt i ”respekt for intoleranse”, og gir ARS det glatte lag.

Noe skjer. I dagens Aftenposten står tre muslimer frem med hard kritikk av konservative og tradisjonsbundne talspersoner i ”egne” rekker. De vil ha seg frabedt vrengebilder som at muslimer ”forfølges” i Norge. Shakil Rehman, født i Norge av pakistanske innvandrere, Lily Bandehy, flyktning fra Iran, og Sylo Taraku, flyktning fra Kosovo, kan bli viktige stemmer i den oppseilende verdidebatten, mens Høyres Afshan Rafiq tråkker i salaten med begge beina: Hun tror fremdeles det er opportunt å spille offerrollen.

Så er Khalid Mahmood (Ap) på banen. Muslimer ”forfølges” i Norge, og islam utsettes for ”hat”. Muslimene ”er vår tids jøder”. De er ”stigmatiserte”, og ”samfunnets svakeste gruppe blir nå forfulgt”. ”Mange” er derfor ”sinte”, og Mahmood advarer mot voldelige opptøyer. Slik klarer en Ap-politiker altså å gjøre sine ”egne” til en gruppe hjelpeløse ofre som ikke tåler debatt om religion. Slik kopierer altså en Ap-politiker tragedien i store deler av den muslimske verden: ”Helligheter” er og forblir udiskutable størrelser som er hevet over enhver kritisk fornuftsmessig analyse. Resultatet vet vi alt for godt i et menneskerettslig, sosialt, kulturelt, vitenskapelig og økonomisk lys i den muslimske verden. Vinner tankesettet til Mahmood og liknende krenkelsesfundamentalister frem, går de kommende generasjoner en mørk tid i møte.