Hege Storhaug, HRS
Først; etter utspillene fra politisk hold synes det åpenbart at verne de innvandringspolitiske talspersonen i Ap og Høyre, henholdsvis Arild Stokkan-Grande og Bent Høie, samt Trine Skei Grande i Venstre, har tatt seg bryet med å lese notatet ”De glemte barna” Hadde de så gjort, ja, så hadde de forstått at deres forslag til løsninger er regelrette slag i løse luften.
I går på NRKs 21-nyhetene raser Stokkan-Grande mot kommunene. Han forlanger at kommunene sporer opp alle de forsvunne barna ved å opprette ”kriseteam med berørte parter”. Utfordringen for Stokkan-Grande er denne: skal kommunene bruke millioner av kroner på å innhente personopplysninger om de enkelte elev ved den enkelte skolen, for deretter å sjekke barna opp mot folkeregisteret, for så å sitte igjen med navn på dem som ikke er på skolen, for så at foreldre skal kontaktes og spørres hvor barna er, for så at kommunenes ansatte skal reise rundt i verden for å finne det enkelte barnet for å sjekke om foreldrene snakker sant, for så å kreve at barna som ikke lever under tilfredsstillende forhold etter norsk lov skal tilbakeføres, for så å måtte gå til politiet og anmelde sakene når foreldrene ikke vil medvirke til at barn tilbakeføres til Norge, for så å oppdage at politiet står uten virkemidler – og barnet er fremdeles på den andre siden av kloden?
Man kan miste pusten av mindre.
Stokkan-Grande skal imidlertid ha ros for at han synes å bry seg om barna, han vil tross alt spore dem opp. Verre er det med Høyres representant, Høie, som i kjent høyrestil på autopilot teller kroner: barnetrygd må stoppes, trygdesvindel må slås ned på. Punktum. Skei Grande i Venstre er ikke stort bedre: Hun tenker trygdesvindel når hun presenteres for det svimlende antallet barn som mangler i skolen, altså at barn som ikke eksisterer er folkeregistrert for at voksne skal heve trygder. Slike barn finnes sikkert, men banker Skei Grande på døra til familien X og spør etter et barn som ikke familien klarer å fremskaffe der og da, så er det altså Skei Grande som må finne ut om det påståtte barnet er på et påstått skoleopphold i land Y. God tur.
Hva kan og bør konkret gjøres? Hvis staten ved regjeringen vil ta ansvar,
· opprettes det straks et individbasert nasjonalt elevregister for grunnskolen, som kan samkjøres med Folkeregisteret. Da får vi rask og enkel kontroll med hvem som ikke er på skolen.
· Folkeregistreringsloven endres ved at en kategori nummer tre innføres; midlertidig utflyttet. Da har vi bedre kontroll med hvilke barn som er hvor.
· Så til et antakelig vanskeligere tema; skal det aksepteres at foreldre fritt kan ”dumpe” ungene sine hvor som helst i verden? Den debatten har verken nåværende eller foregående regjering villet tatt. Hvis den tas, og det er enighet om at også innvandrerbarn skal ha visse rettigheter, helst de samme som etnisk norske barn, da fordrer det konsekvenser: 1. Foreldre får ikke sende barn ut av Norge til land i 3.verden for skolegang, uten at utdannelsestilbudet er forhåndsgodkjent som i tråd med kravene i opplæringsloven. 2. Gjør de likevel det, eller sende førskolebarn ut, må sanksjonsmidler tre i kraft. Kraftige midler som gir virkemidler som monner.
Dette var noen hovedpunkter. Vi kan uansett slå fast med sikkerhet at i dag er det fri flyt av barn ut av landet – til forhold som kan være fullstendig uakseptable, og som også kan innebære kriminelle overgrep som kjønnslemlestelse, vold, tvangsekteskap, og grov vannskjøtsel.
At så mange barn er helt utenfor myndighetenes kontroll, er særlig kritikkverdig i et menneskerettslig lys. Mange av de ”forsvunne” barna befinner seg i land der både mangel på respekt for barns menneskerettigheter er utbredt, det samme gjelder kriminelle praksiser som kjønnslemlestelse og tvangsekteskap.
Situasjonen er utålelig for en nasjon som påberoper seg humanistiske tradisjoner. Den bør oppleves som ytterst pinlig for regjeringen, som satser stort, visstnok, på barns ve og vel. Og integrering, selvfølgelig.
Vi har også et lønnlig håp om at vårt eksisterende straffelovverk kan bli tatt i bruk nå, nemlig § 219, som Oslopolitiet har brukt med suksess overfor en mann fra Nord-Afrika som nektet kona integrering i Norge. Nettopp derfor anmeldte vi nylig en norsksomalier til Oslopolitiet. Vedkommende har etterlatt sine norskfødte barn i Somalia. Et bedre anti-integreringsvirkemiddel kan umulig finnes.
Jeg skulle for øvrig møtt utdanningsminister Bård Vegar Solhjell til debatt i NRK P1 sitt program Her og Nå på i dag. Men ingen i departementet hadde anledning til å stille. La oss håpe det beste, nemlig at dette betyr at det jobbes på spreng i regjeringen med saken – og at det ikke handler om «produksjon» av bortforklaringer.