Hege Storhaug

Den muslimske befolkningen i Storbritannia øker 10 ganger hurtigere enn resten av samfunnet. Dette viser tall fra Office Narional Statistics. I løpet av fire år har den muslimske befolkningen økt med en halv million personer til 2,4 millioner. I samme periode falt den kristne befolkningen med mer enn to millioner.

Igjen vitner vi hvordan avgjørende samfunnsverdier overkjøres brutalt. Ikke før Stoltenberg-regjeringen måtte gå ned på kne og avblåse det lanserte forslaget om å kneble religionskritikk, så struper politidirektør Killengreen, med regjeringens velsignelse, vel så viktig verdier: religiøs frihet, likestilling, og nøytralitet hos offentlig ansatte. Ikke overraskende uteblir de massive reaksjonene, på samme måte som vi så i kampen mot utvidelse av rasismeparagrafen.

To kristne statsråders personlige følelsesliv skal styre Norges ytringsfrihet. Verken Magnhild Meltveit Kleppa eller Liv Signe Navarsete fra Sp kan ha basiskunnskap om forutsetningene for friheten og velferden de selv har nytt godt av i et halvt århundre, ei heller kan de ha noen forståelse for den oppseilende verdikampen i Norge og Europa gjennom islams økende innflytelse. En farligere uforstand fra topp-politisk hold, har man vel knapt sett i nyere tid.

Abid Raja fikk et spørsmål fra HRS i VG: Hvorfor kan han som muslimsk mann kle seg vestlig i strid med islam, mens muslimske kvinner er påbudt å bruke hijab? Han svarte ikke på spørsmålet. Han gikk til et skittent frontalangrep, noe av det nedrigste som vi har registrert på trykk i norsk media.

Som tredje land i Europa har Danmark fått en fellende dom i sak om kjønnslemlestelse. Et forelderpar fra Eritrea stod i forrige uke tiltalt for lemlestelse av to døtre, utført i Sudan. Moren ble dømt til to års fengsel, mens faren ble frikjent. Antropologen Aud Talle var ekspertvitne i saken, og gjorde langt på vei jobben for farens forsvarsadvokat.

Dommere i Danmark skal ikke kunne bruke slør i rettssalen, mener den danske regjeringen i et nytt lovforslag. Dette for at det ikke skal kunne såes tvil om deres objektivitet i domsavsigelser. En rekke advokater mener på sin side at forbud mot slør er et angrep på demokratiet og vil hemme integreringen. I Norge er også diskusjonen i gang, og dommer og sorenskriver Helge Bjørnestad i Stavanger sier han er mer opptatt av faglig argumentasjon og dyktighet enn hijab. Loslitt dongeribukse eller miniskjørt, vil han derimot ha seg frabedt. Imens ligger Sverige an til å få sin første advokat med slør, meldes det oppmuntrende og ukritisk fra vår nabo.

“Vi vet ikke hvorfor vi gjør det, men vi vil aldri slutte med det fordi islam og våre eldre krever det.” Uttalelsen handler om kjønnslemlestelse og tilhører en kurdisk mor nord i Irak. Opp mot 95 prosent av jenter i områder nord i Irak lemlestes. Folk kan ikke huske at kjønnslemlestelse ikke har vært en rotfestet del av kulturen der. Men i Norge skal ikke kurdiske jenter få tilbud om helseundersøkelser, slik eksempelvis somaliske jenter skal få. Hvorfor? Vår Barneminister Anniken Huitfeldt svarte selv på spørsmålet på en pressekonferanse før jul. Det vil si; hun visste åpenbart ikke at også kurdiske jenter risikerer å bli utsatt for barberbladet.

Over 60 prosent av muslimske skoler i Storbritannia har tilknytning til islamsk fundamentalisme. Dette kommer frem i rapporten ”When Worlds Collide”. Barn og unge innprentes med avskyelige holdninger om det ondskapsfulle vestlige samfunnet og jøder.

Ungdommen i Rosengärd får nok en gang rettet søkelyset mot seg. Hva ligger til grunn for de voldelige opptøyene? Og hvem sloss de egentlig mot? Antropolog Aje Carlbom kaller etablissementets forklaring om ”utenforskap” for en ”ideologisk røre”. Knapt et eneste europeisk land har gjort så mye for å integrere muslimer enn Sverige. Hvis ikke tankene ledes bort fra offerperspektivet, kommer Rosengärds ungdom vanskelig nærmere Sverige. Ungdommen trenger ikke flere moskeer. De trenger utdanningen og flere veier inn i det svenske samfunnet, konkluderer Carlcom.

Antall tvangsekteskap som er blitt etterforsket i 2008 i Storbritannia, har økt med 80 prosent fra året før. Myndighetene snakker om en epidemi, som særlig rammer tenåringer med røtter i Pakistan og Bangladesh. Foreldre er villige til å bruke ekstreme midler for å få tak i barn som rømmer fra tvangen, som dusørjegere, drosjesjåfører og falske etterlysninger av barna som savnede. Med andre ord; ikke noe nytt fra Storbritannia, og tilstanden er langt på vei nøyaktig den samme i Norge. Vi er ute av kontroll.

Den nederlandske politikeren og eksmuslimen Ehsan Jami, har i lengre tid bebudet en film om islamstifteren Muhammed. Mang en ledende politiker har vært bekymret for filmens innhold og reaksjoner fra ekstremistisk hold, og regjeringen sendte ut en pressemelding umiddelbart da filmen ble lansert: Den beklaget at Jami sårer muslimers følelser… I filmen tar Muhammed i dag avstand til sitt eget ekteskap med Aisha, som ble fullbyrdet da jentungen var ni år gammel. Han fremstilles som en klokere mann som ønsker en moderne og tolerant tolkning av islam. Slikt kan det selvsagt bli bråk av i et Nederland som, ifølge Jami, blir mer og mer preget av islam og sharia.

Jevnlig måler Statistisk sentralbyrå (SSB) nordmenns holdning til såkalte ”innvandrere”. I SSBs siste måling kan byrået fortelle at ”det norske folk” i 2008 har ”en mer velvillig holdning til innvandrere” enn ved tidligere målinger. Men gjør denne målingen oss klokere? Vår konklusjon er nei. For hvem er innvandreren? Og hva med holdningene visse deler av innvandrermiljø har til ”det norske folk”?

16.12.08:Borgarting lagmannsrett opprettholdt dommen på fire års fengsel for den kurdiskirakiske faren som bortførte datter på 14 år til Nord-Irak og tvangsgiftet henne. Den 50 år gamle faren var ikke til stede i rettslokalet da den andre saken i Norge om tvangsgifte ble behandlet. Han flyktet nemlig til Nord-Irak da første dom falt i Drammen tingrett i juni i år.

En 59 år gammel kurder er dømt til åtte års fengsel for et høyt antall voldtekter av tenåringsdøtrene, samt trusler og vold. Den domfelte omtalte den ene datteren sin som ”min norske hore”. Søstrene fikk ingen støtte av moren under rettssaken, som er skilt fra domfelte.

EU vil tvinge nasjonalstater til å holde dørene på vidt gløtt for illegale innvandrere. Deres ”menneskerettigheter” har åpenbart forrang for kritisk fornuft og respekt for blant annet ekteskapet som en institusjon basert på frivillighet og kjærlighet, mener EU. Men hvor er det samme EU i forhold til flyten av barn og unge ut av Europa? Hvor er EU i forhold til at tusener av barn på kontinentet årlig lemlestes? Hvor er EUs direktiver om jentebarn som giftes bort etter sharialoven i statsstøttede moskeer? I DagenMagazinet denne helgen skriver Hege Storhaug i spalten ”Frispark” at EUs grove unnlatelsessynder har medvirket sterkt til at hun er blitt EU-motstander på sin hals.

Så langt i år, har spesialenheten for tvangsekteskap i England, Wales, Scottland og Nord-irland håndtert mer enn 1 500 tilfeller av tvangsekteskap. 65 prosent av ofrene har pakistansk opprinnelse. Nå mener justisministeren for UK at et nytt lovverk vil rydde opp i tragedien. Vel, det er ikke kriminelt å være optimist, men fra et realistisk ståsted, utviser statsråden en kriminell naivitet, som går som hånd i hanske med at justisdepartementet har gitt carte blanche til fem shariadomstoler. Den samme kriminelle naiviteten råder i Norge.

Journalisten som har tatt notatet fra HRS om befolkningsfremskrivning mest på alvor, heter ikke overraskende Hans Rustad, redaktør av nettstedet Document.no. Rustand er blant annet bekymret for oppsplitting av samfunnet vårt basert på etnisitet og gruppetenkning, en kollektivisme på fremmarsj som knuser enkeltindividet – mens politikeren og antirasistene snur ryggen til og later som de ikke ser hva som foregår. ”i er vitne til en unik historisk prosess: Opplysningstiden settes i revers. I 250-300 år har den historiske utvikling fremmet individets frigjøring. Nå må individet vike for og igjen innordne seg gruppen,” skriver Rustad.

I et innlegg i Aftenposten 13. november utfordrer forfatteren av boken ”Se oss”, Amal Aden, norsksomaliske talspersoner og organisasjoner til å ta avstand offentlig fra de voldelige islamistene i al-Shabab, som blant annet står bak steining av en 13 år gammel jente. Talspersonene og organisasjonene har tidligere åpent støttet al-Shabab, moralsk og økonomisk. Men Amal Aden, som har skrevet en hjerteskjærende bok om undertrykking og vold mot barn og kvinner i somaliske miljø i Oslo, møter en mur av taushet. For en skam. Og for en tragedie.

I kronikk i VG i dag, viser HRS hvordan en rekke kjennelser i EUs domstol kan stoppe FrP i å legge om innvandringsskuta hvis de kommer i maktposisjon: ”FrP kan våkne opp til en solid blåmandag når startskuddet for valgkampen fyres av. Knapt noe tema gir FrP flere stemmer enn en ny og mer kontrollert innvandring. En rekke kjennelser i EU kan undergrave FrP sin mulighet for å realisere en ny politikk.”

Regjeringen la i dag frem nye tiltak for å bekjempe kjønnslemlestelse. Tiltakene er kjønnsdiskriminerende, og diskriminerer innvandrerjenter på bakgrunn av etnisitet. Det blir ingen meldeplikt av avdekket kjønnslemlestelse. Hovedtiltaket er tilbud om underlivsundersøkelse til utvalgte risikogrupper. Men Regjeringen kjenner ikke alle risikogruppene og har heller ikke vurdert hvordan de skal beskytte barn mot å bli dumpet i utlandet.

Aldri har muligheten for å innføre helseundersøkelser i kampen mot kjønnslemlestelse ligget bedre til rette. I løpet av de siste dagene har de fremste avisene på venstresiden støttet helseundersøkelser i lederkommentar. Både Dagsavisen ved Carsten Bleness, og Klassekampen ved Bjørgulv Braanen, går kraftig i rette med dem som mener at slike underlivsundersøkelser er et overgrep.

”Det er nesten ikke til å tro: Den meningsbærende eliten ved norske universitet har gått i en form for hellig allianse med helstøpte islamister. Siste eksempel er utspillet til Thomas Hylland Eriksen om at mer islamisme blant somaliere vil bekjempe kjønnslemlestelse.” Slik innleder Hege Storhaug sin faste spalte i magasinet ”Velsignet helg” til avisen Dagen/Magazinet.

Da det ble kjent at Holocaust-benekteren David Irving var invitert til Litteraturfestivalen på Lillehammer, ble det ramaskrik fra intellektuelt hold. Da de vel så hardkokte Holocaust-benekterne, islamister i Midtøsten, som endog vil utslette Israel og jødene, ble hentet av UD til Norge for skattebetalernes kroner, lød det ikke et pip fra samme hold. Denne verdimessige inkonsekvensen er blitt et syndrom blant en naiv elite som nær sagt konsekvent utviser en holdning som på sikt struper demokratiets grunnpilarer.

Vi har aldri hatt et slikt grotesk fenomen i norsk kultur; en aksept, ja, rett og slett en anerkjennelse, av drap av kvinnelige familiemedlemmer. Mer korrekt; fryktkultur som får fedre til å drepe døtre, brødre til å drepe søstre, har slått røtter i norsk samtid gjennom innvandringen. Men hva vet vi om hvordan mennene som dreper i såkalt ”ærens navn” tenker? Det ville den tyrkiske journalisten Ayse Onal finne ut. Hun hadde nok av drapsmenn å samtale med, for Tyrkia hadde 1 800 påviste æresdrap i femårsperioden 2000 - 2005, ifølge statistikk, mens ca. 5 400 tok sitt liv etter press fra familien. Sannsynligvis er disse tallene bare toppen av isfjellet.

Et større svik mot frihetsverdier generelt, og kvinners rettigheter spesielt, skal man lete lenge etter. Kristin Mile, generalsekretær i Humanetisk Forbund (HEF), forfekter synspunkt i tråd med Norges, Europas og verdens ledende islamister: Hijab er påbudt for muslimske kvinner, hevder Mile. Hun understreker videre: ”Det er ikke frivillig å gå med hijab for muslimske kvinner.” Miles utspill bør føre til masseutmeldelse fra forbundet, og hun bør fjernes fra sjefstolen hvis HEF skal kunne tas alvorlig.