Hege Storhaug

Knut Storberget (Ap) og Anniken Huitfeldt (Ap) har begynt valgkampen med å angripe FrP: Ap "vil beskytte kvinner mot FrP", sies det. Vel, de mest marginaliserte jentene og kvinnene i dagens Norge vet ethvert oppegående menneske hvem er - og nettopp disse jentene og kvinnene, de fleste med muslimsk bakgrunn, har dagens regjering snudd ryggen til. Regjeringen klarer endog ikke å innføre helseundersøkelser for å forebygge og avdekke kjønnslemlestelse av vergeløse jentebarn. Kronikken fra 2006 der jeg utpeker Siv Jensen (FrP) som Norges ledende feminist i de politiske rekkene, er dessverre mer aktuell enn noensinne.

Pakistan er ikke som det var for 15 til 20 år siden. Å synge kan koste deg livet. Ayman Udas, en landskjent og populær kvinne i trettiårene, ble skutt av sine brødre for å ”synde”. Hennes siste opptreden ligger på Youtube. Den nygifte tobarnsmorens siste opptreden har tittelen "I died, but still live among the living, because I live on the dreams of my lover."

Østfold Høyre tar grep. Til landsmøtet i Høyre foreslår fylkeslaget radikale og nødvendige endringer i innvandrings- og integreringspolitikk. Østfold vil blant annet ha en femårsregel ved familieetablering med person utenfor EU, som innebærer at alle som bor i Norge må arbeide eller studere i fem år etter grunnskolen før ny ektefelle kan hentes hit. Dette vil beskytte de yngste fra tvangsekteskap, og unge stimuleres til arbeid og studier. Det får media til å se gjenferdet til den såkalte ”Jern-Erna”.

Om kort tid kan Taliban stå like ved Islamabad, på den andre siden av de vakre ”Slangeheiene”, der jeg mang en gang har nytt stillheten i et ellers så intenst Pakistan. Det oppmarsjerende marerittet i Pakistan kan synes ufattelig. Men det er dessverre mye som er fattelig. Ett sentralt moment er at staten Pakistan aldri har klart å skape et fellesskap og en positiv nasjonal identitet, skriver Hege Storhaug.

Den rød-grønne regjeringen har snart hatt flertallsmakt i fire år. Ledende politikere i både Ap og SV har sagt at de vil ha obligatoriske underlivssjekker for å forebygge og avdekke kjønnslemlestelse. Hvorfor har ingenting skjedd? Ikke engang småjenter som innvandrer fra høyrisikolandet Somalia blir ikke helseundersøkt ved ankomst, slik at man kan konstatere om de er lemlestet eller ei. Slik kunne eventuelle behov for medisinsk hjelp avklares, og slik kunne vi også på et senere tidspunkt konstatere om jenter er lemlestet etter bosetting i Norge. Men hold dere fast: nyinnvandrede gutter, ja, de skal underlivssjekkes frem til puberteten, krever myndighetene, som det er presisert i veilederen for helsestasjonene.

Regjeringens troverdighet i innvandrings- og integreringspolitikken nærmer seg et nullpunkt. Asylstrømmen er rekordhøy, det samme gjelder antall familiegjenforente. Det mest absurde utslaget av naiviteten som råder, meldte Aftenposten om lørdag: Om lag 50 somaliske og eritreiske familier har fått opphold for å beskytte barna deres mot kjønnslemlestelse i opprinnelseslandene. I all verden, vet ikke utlendingsmyndighetene (og regjeringen) at norskfødte jenter blir lemlestet, og at de vel så gjerne kan bli lemlestet i Oslo, London og Amsterdam, som i Mogadishu?

Fra 1998 til 2008 økte den ikke-vestlige befolkningen 41 ganger mer enn den norske befolkningen, viser tall fra SSB. I fjor overgikk for første gang andelen nye innvandrere andelen nyfødte i Norge.

Steinar Lem sier det antakelig majoriteten av den norske befolkningen mener: Islam utgjør en trussel mot våre verdier. Hvis ikke innvandringen fra den muslimske verdenen bremses kraftig, kan vi på sikt gå inn i en verdimessig mørketid.

Steinar Lems frislipp av sine meninger om innvandringen og islam på rights.no, har vakt oppmerksomhet. Dagbladet.no har intervjuet Lem etter å ha lest innlegget hans hos oss. Lem forteller at han ikke kunne nytt godt av ytringsfriheten vi teoretisk sett har i Norge, hvis han fremdeles var frisk og i jobb i Fremtiden i våre hender (Fivh). Han håper likevel at hans ærlige ytringer blir raust tatt imot av Fivhs medlemmer: ”Hvis jeg hadde skrevet dette tidligere hadde jeg fått sterke reaksjoner, og mange ville meldt seg ut, sier han. Nå tror jeg medlemmene er rause nok til å gi meg friheten,” sier Lem til Dagbladet.no.

Steinar Lem skriver i et innlegg på rights.no at innvandringen må begrenses kraftig, og at islam utgjør en trussel mot sentrale frihetsverdier. Dagbladet.no plukket opp Lems utspill, intervjuet han, og artikkelen er nå den mest leste og kommenterte saken på Dagbladets webside. Det sier noe om hvilket undertrykk det er i folket. Men det forstår ikke skrivebordsintellektuelle i Ullevål hageby. Thomas Hylland-Eriksen leverer denne påstanden til Dagbladet.no: ”I løpet av femten år har antallet innvandrere blitt doblet nesten uten at noen har lagt merke til det. Dette tyder på at innvandringen til Norge har gått forbausende smertefritt.” Hadde Eriksen eksempelvis fulgt med i det daglige mediebildet, eller tatt seg en runde på grasrota i skolene, politiet, sykehusene, trygdekontorene, kunne man håpet at han ble litt mer virkelighetsorientert.

Religionshistoriker Hanne Nabintu Herland og HRS har hatt en meningsutveksling på e-post den siste tiden om kulturkløften mellom deler av ikke-vestlige innvandrergrupper og den norske kulturen. Et eksempel vi dro frem for Nabintu Herland er hvordan forhold til sannhet og løgner synes å være grunnlag for konflikter. Vår påstand gjennom konkret erfaring med enkeltindivid, er eksempelvis hvordan ens mildhet, åpenhet , sjenerøsitet og tillitsbaserte måte å møte individ på, plutselig en dag blir til det som kan se ut å være en uforklarlig rekyl, der løgner om stort så vel som smått serveres automatisk. Ayaan Hirsi Ali er blant annet inne på dette i en av bøkene sine. Vi utfordret Nabintu Herland til å skrive en kronikk for rights.no som kanskje kan oppklare det vi mener er en av de største kulturkløftene i samfunnet vårt etter at innvandringen skjøt fart.

Swat-dalens skjønnhet er i århundre lovprist i både dikt, noveller, bøker og sanger i Pakistan og internasjonalt. Swat har vært Pakistans indrefilet for turister. Swat har vært Pakistans ”Sveits”. Men det er ingen skjønnhet igjen i Swat. Det kommer nok heller ingen tursiter dit under vårblomstringen rundt de krystallklare innsjøene, omringet av storslåtte fjellrekker. Ondskapen har invadert Swat: Ei jente ligger på bakken. En mann holder henne nede, mens hans medsammensvorne slår henne med en kølle. Skrikene går gjennom marg og bein. Det er ingen menneskelighet igjen. Hva har skjedd med dette en gang fredelige buddhistiske området preget av humanisme og åndens og tankenes selvransakelse?

De foreløpige reaksjonene på HRS sitt notat ”De glemte barna”, som viser en manko på i underkant av 4 000 barn i grunnskolen, er slappe og bærer preg av mangel på kunnskap og empati. Arild Stokkan-Grande (Ap) peker på kommunene som syndebukk, Trine Skei Grande tror mye trygdesvindel skjules bak tallet (ikke-eksisterende barn), mens Bent Høie (H) mener at å stoppe barnetrygd er et sentralt virkemiddel. Ingen av dem går til kjernen: At det er statens oppgave og ansvar å sikre barn gode oppvekstvilkår, skolegang i tråd med opplæringsloven, rutiner og virkemidler for å forhindre dumping av barn og sikre barns retur til Norge. Blir dette en ny runde der barnas beste skyves i bakgrunnen i et partipolitisk spill?

Kari Vogt opphøyes av Dagbladet.no til den øverste smaksdommeren i debatten om islam. Hun advarer mot hat – i forhold til islam. Svikter hennes kortidshukommelse fullstendig? Fikk ikke Vogt med seg Rajas orkestrerte sirkus i Litteraturhuset nylig, der Chisti fikk utbasunere sitt jødehat, med støtte fra Jonas Gahr Støre i ”ytringsfrihetens navn”?

Tusenvis av barn kan være borte fra grunnskolen i Norge. Ingen vet det eksakte antallet, ingen vet hvem de er eller hvor de er. Dette dokumenterer HRS i notatet ”De glemte barna”, som ble omtalt i Dagsrevyen i går, og videre referert i over 40 medier gjennom en NTB-melding. Men hvor er de oppfølgende kritiske mikrofonene? Skal saken (igjen) stoppe her, eller vil ”noen” utfordre regjeringen: For hva har statsrådene Andersen, Solhjell, Storberget og Huitfeldt tenkt å gjøre?

Antirasistisk Senter (ARS) arrangerer debattmøte neste måned. Problemstilingen som formuleres er oppsiktsvekkende lat intellektuelt og prinsipielt: Debatten skal handle om ”hvordan aksept for homofili og respekt for islam og kristendommen kan bli integrerte deler av det norske samfunnet”. Jan Arild Snoen har grepet fatt i ”respekt for intoleranse”, og gir ARS det glatte lag.

Noe skjer. I dagens Aftenposten står tre muslimer frem med hard kritikk av konservative og tradisjonsbundne talspersoner i ”egne” rekker. De vil ha seg frabedt vrengebilder som at muslimer ”forfølges” i Norge. Shakil Rehman, født i Norge av pakistanske innvandrere, Lily Bandehy, flyktning fra Iran, og Sylo Taraku, flyktning fra Kosovo, kan bli viktige stemmer i den oppseilende verdidebatten, mens Høyres Afshan Rafiq tråkker i salaten med begge beina: Hun tror fremdeles det er opportunt å spille offerrollen.

Så er Khalid Mahmood (Ap) på banen. Muslimer ”forfølges” i Norge, og islam utsettes for ”hat”. Muslimene ”er vår tids jøder”. De er ”stigmatiserte”, og ”samfunnets svakeste gruppe blir nå forfulgt”. ”Mange” er derfor ”sinte”, og Mahmood advarer mot voldelige opptøyer. Slik klarer en Ap-politiker altså å gjøre sine ”egne” til en gruppe hjelpeløse ofre som ikke tåler debatt om religion. Slik kopierer altså en Ap-politiker tragedien i store deler av den muslimske verden: ”Helligheter” er og forblir udiskutable størrelser som er hevet over enhver kritisk fornuftsmessig analyse. Resultatet vet vi alt for godt i et menneskerettslig, sosialt, kulturelt, vitenskapelig og økonomisk lys i den muslimske verden. Vinner tankesettet til Mahmood og liknende krenkelsesfundamentalister frem, går de kommende generasjoner en mørk tid i møte.

En viss Muhammed Ali Chisti, som Abid Raja sendte på talerstolen i Litteraturhuset på søndag for å si sitt om jøder, ringte meg i dag morges for å ”oppklare misforståelser”, både omkring egen person og islam. Begge to fornuftige og redelige størrelser, ifølge Chisti, hvis man kan formulere seg slik. Men andre ord en telefon-”samtale” som ble til en lang monolog. Deretter sendte han meg en like lang e-post, med innlegg til Aftenposten vedlagt. E-posten åpner slik: Hege Storhaug, jeg utfordrer deg til debatt... Du er uviten og sprer kun hat og fordommer. Snakk med argumenter, ikke fordommer. Denne artikkelen skal trykkes i aftenposten på fredag, litt redigert. Du får hele teksten av meg Storhaug, og jeg vil møte deg, ansikt til ansikt, argumentene dine holder dessverre mål når du diskuterer med Abid Raja eller Usman Rana. Jeg har hørt deg snakke før, bare BULLSHIT.... Send meg e.mail, og jeg kommer til Møllergata, La oss ta det som voksne FOLK!!!! Jeg er ikke Farlig!

Forsker Henrik Thune tar munnen så full i dagens Aftenposten, at det renner fullstendig over. Hans påstander om islam og innvandring er dessverre typisk fra mangt et akademisk hold. Det slenges ut påstander og hypoteser som knapt har noen som rot i virkeligheten. Eksempel: ”Det store flertallet” muslimer i Norge ”er kommet som flyktninger”. Kanskje Thune skulle sjekket et par statistikker før han signerer kommentarer i Norges største abonnementsavis?

Høyre raser nedover på den ene meningsmålingen etter den andre, nå sist i helgen med et bunnivå så langt på 11,5 prosent. Etter siste tids verdidebatter knyttet til islam, og dermed også innvandring og integrering, er Høyres sviktende oppslutning ingen vanskelig nøtt å knekke. Høyre fremstår som tannløs, holdningløs, slapp og ignorant i forhold til innvandringens konsekvenser, og med grell mangel på solidaritet med ofrene for æreskultur og islam. Et eklatant eksempel på påstanden er et ferskt intervju hos Minerva.as med innvandringspolitisk talsperson Bent Høie. For Høie er eksempelvis gettoer helt ok - uten at han gjør et eneste forsøk på å problematisere hvilke konsekvenser gettoer har for kvinner og barns menneskerettigheter. Høyre bør ta et radikalt oppgjør med sitt menneskesyn og reise verdidebatten internt. Et parti som løfter individualismens fane høyt med den ene hånden, og multikulturens fane vel så høyt med den andre hånden, er og forblir en ”schizofren røre”.

Vi glemmer ikke ordene til utenriksminister Jonas Gahr Støre under Muhammed-krisen, da han stemplet redaktør Vebjørn Selbekk som ekstremist på grunn av faksimiler trykket i Magazinet av – for noen av oss - noen kruseduller. Ei heller glemmer vi Støres forsøk på å kneble ytringsfriheten med mantraer som ”ikke alle ytringer er kloke ytringer”, og, ”vi har ikke ytringsplikt”. Denne helgen ga den samme Støre og andre støtte til Abid Rajas planlagte stunt, med å la en ”ekte” ekstremist få utbasunere sitt jødehat i full offentlighet. At dette uttalte jødehatet – i motsetning til karikaturer av religioner - faktisk kan være straffbart etter norsk lov, synes ingen av møtedeltakerne å være særlig opptatt av. Slik legitimeres ekstremisme, og slik svikter man det som burde være lærdommen fra Storbritannia, nemlig at man overhodet ikke inviterer ekstremister inn i varmen gjennom det mer og mer meningstomme begrepet ”dialog”.

Torbjørn Jagland deltok i religionsdebatten til NRK/Aftenposten mandag 16.mars. Antakelig i sin iver etter å få Tyrkia med i EU og sin søknad etter toppjobb i samme organ, rotet Jagland det til for seg selv. Ved flere anledninger gikk det så galt i hans islampåstander at det endte i blasfemi - fra et muslimsk ståsted. Hege Storhaug fikk 1100 tegn i Aftenposten til å påpeke Jaglands pinlige påstander.

”I dag er under tre prosent av befolkningen i Norge født muslimer. Noen er ikke-troende, mange er julaftenkristen, enda flere er barn – viss stemmer er lydløse i det offentlige ordskiftet. Når vi ser og hører hvor mye plass islam og dogmatiske religionsdiskusjoner tar i dag, er dette et illevarslende tegn om hva vi kan ha i vente den dagen vi har en mangedoblet muslimsk befolkning.” Blant annet dette sa Hege Storhaug i innledningen sin på debattmøte i regi av Human Etisk Forbund i Oslo i går. Debattens utgangspunkt var siste tids debatt om hijab til politiuniformen og vårt forhold til livssynsnøytralitet generelt i det offentlige rommet.

Etter flere dagers debatt i kjølvannet av Martin Kolbergs uttalelser om bekjempelse av ”radikal islam”, har verken Kolberg, sentrale i Ap, eller aktører i media, maktet å definere hva såkalt ”radikal islam” innebærer. Norge er med andre ord på et prepubertalt stadium i den oppseilende verdidebatten. Kolberg klarer endog kun å eksemplifisere begrepet ”radikal islam” med kjønnslemlestelse og hijab, eksempler som må kunne sies å være et godt stykke ute på siden av selve kjernen, samtidig som både kjønnslemlestelse og hijab kan knyttes til politisert islam. Kari Vogt klarer imidlertid å skape enda mer kaos i debatten, med å ensidig knytte ”radikal islam” til voldelige ekstremister, en marginal gruppe i Norge og Europa som overhodet ikke utgjør den største trusselen mot demokratiet vårt. Vår tids største ideologiske utfordring er islamismen, først og fremst i sin misjonerende form ispedd fryktkultur, konformisme, og gisseltaking av den frie tanken.