Hege Storhaug

Statsminister Jens Stoltenberg velter byrden over på den enkelte skolen: rektor og skoleledelsen skal selv vurdere om hijab skal forbys. Slik slipper Stoltenberg å stå i en antakelig forventet storm hvis han hadde tatt verdiansvaret selv, samtidig som han ikke kan kritiseres for å være ekstrem i den ene eller andre retningen. Tvert om; han kan synes å fremstå frisinnet, tolerant og klok.

Faiza Ashraf (26) har vært forsvunnet i snart tre uker, og det som opptar norskpakistanerne er å spre nedsettende sladder om henne. Denne vulgære nedrigheten overrasker dessverre ikke. Empati er ikke det som er i førersetet i æreskulturen norskpakistanerne har etablert i Norge.

Aps nestleder Helga Pedersen åpner for forbud mot hijab i grunnskolen. Det samme gjorde SVs Heikki Holmås denne helga. Når de ulike politikerne fremmer sine synspunkt, viser det seg at debatten ikke har beveget seg hva gjelder logisk stringente argument. Det synes heller ikke som om de har fått med seg at lovforbudet i Frankrike fra 2004, har fungert bra. Samtidig kommer det blodrøde uttalelser fra antirasistisk hold. Alt er altså sånn noenlunde som før, men ikke helt, heldigvis.

En shariakomité i Jemen har avvist forslag om å heve ekteskapsalderen for jenter fra ni til 17 år som ”uislamsk”. Har komiteen det kronikkvinneren i Aftenposten i 2008 påpekte at man må ha for å kunne tolke islam, nemlig ”adekvat akademisk pondus”?

Ap vil styrke dialogen ytterligere i kjølvannet av Muhammed-striden. Islamisme skal bekjempes med ord. Hva dialogen og ordene skal munne ut i, er derimot uklart. Det ligger likevel i kortene at Raymond Johansen og co tror at når ”de” bare forstår hvor fantastiske frihetsverdiene og demokratiet vårt er, så vil de omfavne oss og bli en full deltaker i fellesskapet. Dette er en form for overtro og overlegenhet. ”Vi” er suverene, og ”dere” trenger bare noen balsamerende ord for å underkaste dere vårt paradigme. Nettopp slik tenker også islamistene. Islamistene er derimot langt smartere dialogpartnere enn Johansen og hans like, dessverre. Islamistene har en guddommelig rett til å forføre og rett ut lyge. Derfor er de meningsløse samtalepartnere – hvis man ikke er ekspert i dekoding av språket og holdningene deres.

En mann fra Makedonia er dømt for å ha mishandlet importert hustru. Han la ikke to fingre i mellom da politiet var på døren etter en grov voldsepisode: "Da politiet kom hjem til paret, forklarte mannen at han ofte kranglet med kona fordi hun ikke ville innrette seg etter hva han sa. Han forklarte at hun ikke var den kona han var blitt lovet og sa at han ønsket hjelp fra politiet med å få sendt henne hjem til Makedonia."

I 2008 publiserte Tormod Strand i NRK boken ”Suaads reise. En dokumentar om kjønnslemlestelse”. Det er umulig å ikke bli svært berørt av Suaads historie Da må man ha en følelsesmessig amputasjon av ”tredje grad”. Lidelsene hun formilder fra overgrepet som barn og de voldsomme påfølgende komplikasjonene er for oss som står på utsiden av en bokstavelig talt annen verden. Når Dagsavisens Hege Ulstein nå relativiserer mer enn den mest kulturrelativistiske nær sagt kan fantasere om rundt kjønnslemlestelse, er det grunn til å oppfordre henne til å legge seg under barberbladet og sjekk ut om påstandene hennes er holdbare. Kjønnslemlestelse og silikon i puppene er det amme. Og at vi straffer lemlestelse av barn er ikke holdbart. Kjønnslemlestelse er ikke minst et eksempel på kvinnelig makt, og vi har alt for dramatisk tiltak mot skikken, mener Ulstein.

Tidligere denne måneden rapporterte vi om drapet av 12 år gamle Shazia i Lahore, ei kristen jente som jobbet som hushjelp hos en av byens mest fornemme advokater. Vi rapporterte at familien til Shazia og andre kristen fryktet at saken ville bli henlagt, som er regelen i et slikt tilfelle i Pakistan. Derfor satte vi vår medarbeider i Lahore, Rooshanie Ejaz, på saken: finn ut hva som skjedde med Shazia, og hvordan følger domstolen opp saken?

Den rystende meldingen fra Danmark om at fem somaliske menn skal ha blitt arrestert for å planlegge å drepe Pia Kjærsgaard, føyer seg inn i en atmosfære som gjør at man får en følelse av at ”noe kommer snart til å skje”.

Han stod der som en tro kopi av en beduin i den arabiske ørkenen for 1400 år siden. På den samme plassen der Vidkun Quisling manet massene til kamp for en ny æra. Mannen som fredag 12.februar truet Norge med et nytt 11.september, får støtte av Jonas Gahr Støre. Støre mener han er i sin rett til å ytre seg, og retter skytset mot sin politiske motstander Siv Jensen: hun må tåle at trusler om massedrap av sivile er en del av ytringsfriheten.

”Lederen av islams karavane i Europa”, Tariq Ramadan, var nylig i Oslo i forbindelse med boklansering. Der møtte han sin overmann, Walid al-Kubaisi. Al-Kubaisi bestemte seg for å intervjue Ramadan, men det gikk ikke helt slik han hadde tenkt. Samtalen var rett og slett unyttig, mener al-Kubaisi. Der tar han feil, mener jeg.

Han stod der som en tro kopi av en beduin i den arabiske ørkenen for 1400 år siden. På den samme plassen der Vidkun Quisling manet massene til kamp for en ny æra. Mannen som fredag 12.februar truet Norge med et nytt 11.september, ble ikke på langt nær sablet ned av Jonas Gahr Støre, slik han gikk til frontalangrep på Siv Jensen, som nok en gang påpekte den pågående islamiseringen. Støre mener selvsagt derfor at wahabbisten Mohyeldeen Mohammads uttalelser ikke er gode, men han vil ikke leke ”meningspoliti” slik han gjorde under Muhammed-krisen, for så å rette skytset mot sin politiske motstander Siv Jensen: hun må tåle at trusler om massedrap av sivile er en del av ytringsfriheten.

Mysteriet rundt den angivelig kidnappede 26 år gamle Faiza Ashraf fra Bærum kan nærme seg en oppklaring. Politiet i Asker og Bærum har i dag pågrepet en 25 år gammel mann som skal fremstilles for varetektsfengsling i dag. Mannen skal passe til beskrivelsene som Faiza ga politiet på mobiltelefon fra et bagasjerom i en bil like etter at hun skal ha blitt bortført. Han har norsk utseende, er veltrent og har lite hår. Faiza-saken kan endre debatten om integrering.

11.02.10: ”Gi terrorister opphold her hos oss, la de få klov til å operere i fred, og vi trenger ikke å bekymre oss for at de angripe oss.” Slik var den britiske tankegangen frem til bombene smalt i London 7.juli 2005. Gjennom 1980 og 1990-tallet ga Storbritannia asyl til terrorister som var ettersøkt i sine respektive hjemland. Slik vokste Londonistan frem, som er blitt Europas verste bolverk for terrorister og wannabe-terrorister. Å rydde opp i denne sikkerhetsmessige og ideologiske katastrofen kan vise seg å bli umulig, all den tid menneskerettigheter også skal gjelde for massemordere.

Amerikanske tropper sør i Afghanistan har fått seg en overraskelse. Homoseksuell adferd er usedvanlig utbredt blant pashtunerne, noe de selv benekter fullstendig. I en rapport sies det at hele regionen er i en seksuell identitetskrise. Det er alminnelig at menn har sex med menn, beundrer andre menn fysisk, har seksuelle forhold med gutter, og avviser kvinner både sosialt og seksuelt. Likevel benekter de totalt merkelappen homoseksuell.

Khalid Skah har tapt. Barna klarte å flykte fra han, og fikk videre hjelp til å rømme Marokko. Nå gjenstår æreskampen for Skah. Han må vise sine landsmenn at han er stor og sterk, så stor og sterk at kriminelle nordmenn måtte dope han ned i hans eget hjem for å klare å kidnappe barna. Kun ved slike skitne metoder kunne den fryktløse Skah overlistes, skal vi tro hovedpersonen. Hvis dette er sant, så lyger altså Jonas Gahr Støre, alle ved den norske ambassaden i Marokko, barna hans, ekskona Anne Cecilie Hopstock og hennes advokat. Med flere.

”Jeg er så lei av uttrykket integrering, når det i virkeligheten betyr en tilbaketrekning av norsk kultur fra norske institusjoner. I stedet skal vi begynne å assimilere på den norske kulturens premisser. ” Sa en toppolitiker for noen dager siden. Han mener også at Norge er nordmennenes land, og at det derfor er nordmennene som skal bestemme hvem som har adgang til landet. Han ønsker at vi skal begynne å sortere innvandrere ved grensen og velge ut dem som det er realistisk å klare å assimilere.

De fleste forbinder nok Bosnia med ”islam light”, da dette er bildet som media typisk har formidlet de om lag siste 20 årene. Områder i dagens Bosnia er imidlertid også inntatt av ekstreme islamister som har tatt fullstendig kontroll over isolerte landsbyer. Barna undervises etter jordanske lærerplaner og kvinner er (selvsagt) fullstendig tildekket, mens mennene er langskjeggete og – uten unntak – ber alle fem ganger om dagen. Hva har denne islamistiske utviklingen å si for norskbosniere?

Konvertitter er stort sett svært forutsigbare. De er sjeldent påvirket av kultur som gjør at de blander sammen islam og eksempelvis pakistansk kultur, som ville fått dem til å adaptere det hinduistiske kastesystemet. Nei, konvertittene går til kjernen i islam; de finleser Koranen, hadithtolkninger, og lytter til de såkalte lærde. De er altså blant de mest islamtroe i de muslimske rekkene. Derfor er det så forutsigbart og samtidig avslørende når konvertitter skriver bok om et av islams heftigste og viktigste tema: sex og samliv. Da slås det blant annet fast med største selvfølelighet at stilltiende ekteskapelig samtykke fra en jomfru er akseptabelt.

Å oppnå nytt statsborgerskap i Norge eller et annet land for den saks skyld, burde kreve at man signerer en forpliktende avtale med sin nye stat. Det ville gi den enkelte et klart signal om hva som forventes av deg som fullt ut likeverdig samfunnsborger, og en slik kontrakt ville også styrke den nasjonale identiteten: Dette er hva det er å være norsk. Enten er du inne, eller så er du ute. Frankrike leder an i denne retningen i Europa. Insisterer du på å tre på deg burka, ja, da kan du se langt etter statsborgerskap i republikken.

Et åpent og tillitsbasert samfunn fordrer åpne ansikt. Det mener HRS, og det mener Lise Christoffersen, Aps innvandringspolitiske talsperson. Frankrikes regjering har gitt et utvalg mandat om å finne juridiske løsninger for å forby ansiktstildekning. At forbud er den åpenbare veien å gå, fikk regjeringen nok en gang bekreftet da væpnede forbrytere i burka nylig ranet et postkontor i et forsted ved Paris. Må vi vente til liknende skjer i Norge før vi får en bred oppvåkning?

Marokko overholder ikke menneskerettighetene i forhold til de to kidnappede barna til Anne Cecilie Hopstock. Dette mener norsk jussprofessor, samtidig som FN også kritiserer Marokkos opptreden i barnefordelingssaker. Om Marokko tar til seg kritikken, se det er en annen skål.

Hvis man virkelig ønsker å ødelegge livet sitt i et land som Pakistan, er en treffsikker metode å ta for seg Koranen, spytte på den, eller eksempelvis rive ut noen sider av boken. Man må i tillegg selvsagt sørge for at handlingene pågår i fullt dagslys med tilskuere til stede. Da er man så godt som sikret resten av livet bak murene. Så; dette skulle vel bety at man må være bitt av en form for spillergalskap eller være sinnsforvirret hvis man håner Koranen i "de renes land"?

Det skjedde i de dager da ambassadene brant og mennesker ble slått i hjel: En danske, demokrat, politiker, muslim og menneskerettighetsforkjemper, tok initiativet til en sekulær muslimsk organisasjon. Hans ønske var å samle de gode kreftene blant muslimer Europa over. ”Sekulær og muslim, hva behager?” svarte en ung herremann og studentleder i Norge, altså et presumptivt medlem av eliten blant våre nye landsmenn. ”Jeg forstår ikke helt begrepet sekulær muslim. Islam er islam, hvordan kan du være muslim om du er sekulær?” Nesten på dagen fire år senere drømmer den unge herren høyt om et Norge om 40 år, der sekulariteten er i førersetet, og der liberale verdier står sterkt. Hva skjedde?

Så langt vi kjenner til, er det kun en avis i Norge som har etikkredaktør som tittel på en ansatt. Kanskje ikke så underlig, da avisen beviselig sliter med de etiske grensene stadig vekk. Blant annet derfor sliter samme avis også med å få regnskapet til å gå i hop. Opplagstallen synker og synker. I går falt Dagbladet ned på et nytt lavnivå: en Muhammed-gris pyntet forsiden. Kanskje Dagbladet med denne ”modige handlingen” så for seg rekordsalg. At flere kioskeiere fjernet avisen fra stativene, tyder på at det ikke gikk den veien. Uansett; hvilke konsekvenser vil det kunne få i tiden som ligger foran oss nå at Dagbladet – uten en gyldig eler fornuftig begrunnelse – plumpet ut med denne ondsinnede og vemmelige tegningen, som overhodet ikke kan ses som politisk satire? Som altså er fullstendig kontraproduktiv i samfunnsdebatten.