Av Hege Storhaug, HRS
I 2008 kom det frem at den britiske sikkerhetstjenesten overvåket 2 000 personer, 200 radikale islamistiske nettverk og 30 konkrete terrorplaner. Nylig ble det kjent at terrornivået ble høynet til ”alvorlig” grunent frykt for angrep fra Al Qaeda, og i forrige måned ble ekstremistens Anjem Choudarys gruppe Islam4UK bannlyst. Storbritannia er på hælene. Ekstremister har fått godt fotfeste. Hvordan skal myndighetene klare å rydde opp? Hva vil det kreve av ressurser og tiltak?
Et nøkkelspørsmål er hva som ligger til grunn for at nettopp de britiske øyene skulle bli arnestedet i Europa for terrorister. Forskeren og forfatteren Peter Neumann mener forklaringen bunner i ren politisk kynisme.
During the 1980s and 1990s, British authorities granted asylum to a number of Islamic terrorists wanted in their home countries.
«All of this happened under the assumption that if you allowed these people to operate in London, if you allowed them to do whatever they wanted to do, they would not be attacking Britain,» terrorism expert Peter Neumann explained.
Neumann is author of the book Old and New Terrorism and heads the International Centre for the Study of Radicalization in London.
«The government, quite cynically, thought that whatever happened in other countries, whatever these people were plotting in other countries, was of no concern to the British government,» he added.
Først et år etter bombene i London i 2005 våknet politikerne opp.
On July 7, 2005, explosions proved the British government’s open door strategy horribly wrong, as al Qaeda-linked terrorists killed 52 people in a series of bombings against London’s mass transit system.
One year later, London was the staging ground for a massive al Qaeda plot to blow up 10 transatlantic airliners.
«Only then did the policy change,» Neumann said. «However, the seeds of the radical Islamists’ activity had already been sown.»
Kan terrornettverkene i Storbritannia få direkte konsekvenser for Norge? HRS har hørt rykter om at barn og ungdom i Norge sendes til såkalte madrassaer i London, det vil si skoler med tilhørende internat der de indoktrineres og trenes opp i jihad. Vi er også informert om organisering og finansiering av slike opphold. Hvorvidt informasjonen stemmer eller ei, er politiets oppgave å sjekke ut. Men det er klart at man forblir ikke uberørt av slik rystende informasjon, for hvorfor skulle det ikke stemme? Det er jo eksempelvis dokumentert gjentatte ganger at europeiske borgere er på treningsleire i Pakistan, Afghanistan og Somalia.
Jeg får den samme følelsen som jeg stadig vekk får innen integreringsfeltet: det meste er utenfor myndighetenes kontroll. Betydelige miljø har lukket seg for innsyn og er svært godt organisert, i tillegg til at den indre justisen er så knallhard at informasjon ikke siger ut. Således er det vanskeligere og vanskeligere å se for seg hvordan myndighetene skal få bukt med uvesener som kjønnslemlestelse, tvangsekteskap, flerkoneri, ideologisk indoktrinering etc – uten å ta i bruk så harde tiltak at Norge må trekke seg ut av bindende menneskerettighetskonvensjoner.